art av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Låvesvale (Hirundo rustica) er en sangfugl i svalefamilien og inngår i slekten Hirundo, som teller 15 arter og inngår som en delgruppe i underfamilien Hirundininae. Den er i hovedsak en langdistansetrekkfugl som overvintrer på den sørlige halvkule og hekker på nordlige, men både et par av underartene og noen lokale populasjoner er standfugler. Nominatformen hekker over store deler av Fennoskandia, inkludert i nesten hele Norge. Låvesvale ble av BirdLife Norge valgt som «Årets fugl» i 1995.
| Låvesvale | |||
|---|---|---|---|
 – valgt som «Årets fugl 1995»
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hirundo rustica Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| låvesvale | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | spurvefugler | ||
| Familie | svalefamilien | ||
| Slekt | Hirundo | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, kulturlandskap | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
| Inndelt i | |||
| |||
_(10).jpg)
Antallet underarter og rekkefølgen varierer noe mellom autoritetene. IOC World Bird List anerkjenner åtte underarter per 2022 (se inndeling),[3] noe vi følger her. Birds of the World synonymiserer derimot H. r. saturata med H. r. gutturalis og regner med sju underarter per 2020.[4]
Fylogenetiske analyser antyder en afrikansk felles stamfar med ekspansjon gjennom Eurasia. Fugler fra Asia krysset Beringstredet og okkuperte Nord-Amerika; deretter krysset nordamerikanske fugler tilbake over Beringstredet igjen og rekoloniserte Bajkal-regionen i Asia.[4] Det er imidlertid begrenset med fossile beviser. Den nærmeste er H. aprica, en fossil art fra pliocen (datert til cirka 3,5–3,3 millioner år siden) funnet i Kansas i USA, som minner om H. rustica.[4]
Låvesvale blir 17–19 cm lang og veier typisk 16–24 g.[4] Arten skiller seg fra de andre svalene som hekker i Skandinavia med sin rustbrune panne og strupe og sitt sorte brystbånd. Arten har kløftet stjert.
Voksne låvesvaler er svarte med blålig metallglans på ryggen og på vingeoverflaten, men ungfuglene mangler metallglansen. Brystet er fløtefarget, ofte med et litt brunlig skjær. Nebbet og de korte bena er sorte. Kjønnene er ellers like, bortsett fra hannens dypere kløftehale. Dette skyldes at de ytre fjærene i stjerten er noe lengre hos hannen.[4]
Låvesvale er en usedvanlig dyktig flyger. Den er som alle svaler også svært hurtig i luften. Til gjengjeld er den klønete på bakken. De korte bena gir den en trippende gangart, og fuglen må av og til ta til vingene for å holde balansen. Den jakter flyvende insekter, som mygg, døgnfluer, små gulløyer, sommerfugler og flygemaur. Et gammelt ordtak hevder at, når svalene flyver lavt kommer det regn. Svalene følger etter byttet, og når luftfuktigheten stiger søker flygende insekter nedover i luftmassene, dit og svalene følger etter. Svalene er så dyktige til å fly at fuglene kan drikke fra vannoverflate i flukt, ofte glideflukt.
Låvesvala er en alminnelig hekkefugl i hele Norge, selv om bestanden i senere år er gått kraftig tilbake. Årsaken er sammensatt, men kan ha med sprøytemidler, bedre renhold i staller og fjøs, og låvesvalenes foretrukne hekkeplasser å gjøre. Låvesvalene er meget selskapelige og ankommer i flokk omkring 1. mai hvert år. Da ser man dem ofte sittende tett i tett på strømledningene. Trekket fra Afrika til Norge utgjør en distanse på cirka 10 000 km i hver retning.[5] Sommergjesten forlater gjerne Norge igjen sist i september. Innen de drar søker svalene sammen i store flokker og overnatte i takrørskoger før det lange trekket tar til. I gamle dager trodde man svalene overvintret på sjøbunnen, da hele flokken en morgen plutselig var vekk fra takrørskogen.
Låvesvaler bygger ofte redet i bygninger, på plasser der de voksne fuglene har enkel adgang. Plassen kan være en stall, et uthus, en garasje, sjøbod eller lignende, der det finnes åpne vinduer, dører eller sprekker i bekledningen som gir lett tilgang til redet. Redene bygges opp på fremspring, for eksempel et bjelkelag eller lignede. Redematerialet består av mudder og strå, som kiles og klistres sammen til en stivnet skålformet masse. Innvendig fôres med fjær og hår og lignende. Låvesvalene får gjerne to kull årlig. Eggene er hvite med brune pletter og legges i begynnelsen av juni, mens eggene i det andre kullet typisk legges sist i juli. Som oftest er det 3–6 egg, men 2–7 er innenfor normalen og 4–5 er mest vanlig. Eggene ruges i cirka 13–16 dager og ungene blir cirka 21 (18–27) dager i redet før de er flygedyktige. De mates av foreldrene den først uken og er full uavhengige etter 1–2 uker.[4]
Inndelingen følger IOC World Bird List i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2022).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og Artsdatabanken i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
