From Wikipedia, the free encyclopedia
Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg. Regn opptrer når vanndråper faller mot jordoverflaten fra skyer. Ikke alt regn når jordoverflaten, da noe fordamper når det faller gjennom tørr luft.
Regn har en stor rolle i vannets kretsløp, der fuktighet fra havet fordamper og kondenserer til skyer, for så å falle tilbake til jorden som nedbør, og til slutt renner tilbake igjen til havet via elver. En liten del av vanndampen i luften kommer også fra vegetasjon.
Regnmengden blir målt med en nedbørmåler, og vanligvis uttrykt i millimeter. Nedbøren blir målt i løpet av en tidsperiode, som regel 12 eller 24 timer (et nedbørdøgn). Dersom det kommer 1 mm regn på 1000 m² tilsvarer det 1 m³ eller 1 tonn vann. 1 mm regn fordelt på en kvadratmeter er altså 1 liter vatn. I Norge blir nedbørmålerne tømt til faste tider hver dag og vidareformidlet til Meteorologisk institutt. I tillegg har man automatiske nedbørmålere (Pluviometer) som registrerer nedbøren fortløpende.
Fallende regndråper blir ofte tegnet som en tåre — runde i bunnen og smalere på toppen — men dette er ikke riktig. Bare dråper som drypper fra et legeme er tåreformet i det de blir dannet. Små regndråper er nesten runde, mens større dråper er helt flate med samme form som en hamburger. Svært store regndråper har form som en fallskjerm. Philipp Lenard studerte formen på regndråper i 1898. Han fant ut at små regndråper (mindre enn 2 mm i diameter) var så godt som sfæriske, og jo større de ble (til omtrent 5 mm i diameter) jo flatere ble de. Ble de større enn 5 mm ble de ustabile og delte seg opp. I snitt er regndråper 1 til 2 mm i diameter. De største regndråpene som er registrert var så store som 10 mm. Det var i Brasil og på Marshalløyene i 2004. Dette ble forklart ved kondensasjon på store røykpartikler eller ved kollisjon mellom dråper i små områder med store mengder flytende vann.
Regndråper treffer bakken med sin terminalfart, som øker med dråpestørrelsen. I havnivå uten vind vil yr med dråpestørrelse på 0,5 mm ha en fart på omtrent 2 m/s, mens dråper på 5 mm har en fart på rundt 9 m/s.
Generelt har regn en pH like under 6. Dette kommer av at atmosfærisk karbondioksid blir løst opp i vanndråpene og danner små mengder med kullsyre, som senker pH-verdien. I enkelte ørkenområder kan støv i luften føre til kalsiumkarbonat i dråpene som nøytraliserer syren, slik at regndråpene kan bli nøytrale og til og med basiske. Regn med pH under 5,6 blir regnet som sur nedbør.
Av og til kan man merke at det regner kraftigere like etter et lynnedslag. Dette kommer av bipolaspektet i vannmolekylet. Det intense elektriske og magnestiske feltet som lynet genererer tvinger vannmolekylene i den nærliggende luften inn i rekker. Disse molekylene danner da tråder med vann, og når det elektriske og magnetiske feltet forsvinner, danner disse vanntrådene dråper som så faller som intenst regn.
Vi kan klassifisere regn på forskjellige måter. Regndråper som er mindre enn 0,5 mm i diameter og har en fart på rundt 2 m/s eller mindre kalles yr. Yr kan igjen kategoriseres som lett, moderat eller kraftig, alt etter sikten. Større dråper, eller mindre dråper med stor avstand mellom seg, blir klassifisert som regn. Dette kan igjen kategoriseres som svakt, moderat eller kraftig, alt etter mengde og sikt.
I Norge, og i noen andre land, definerer man også nedbør etter hva slags skyer de faller fra. Regn faller da fra stratiformede skyer, særlig stratus og altostratus som da blir kalt nimbostratus om det faller regn fra dem. Disse skyene og regnet som kommer fra dem dekker ofte store områder, og kan være relativt langvarig. Regn som faller fra cumuliformede skyer kalles regnbyger. Regnbyger er ofte lokale og varer kanskje bare et par minutter. Enkelte byger kan derimot være svært kraftige, særlig i forbindelse med tordenvær. Ofte kan det være lange perioder med opphold mellom bygene, men med stor skytetthet kan bygene komme med korte mellomrom eller gå over i hverandre.
Vedvarende regn kan føre til flom over store områder, mens kraftige byger kan føre til brå, lokale flommer.
Av og til kan underkjølte vanndråper falle fra skyer som underkjølt regn. Når disse dråpene, som har temperatur under frysepunktet, treffer bakken vil de momentant fryse til is.
Nedbør, og særlig regn, har en stor effekt på jordbruk. Med få unntak trenger alle planter litt vann for å overleve. Både for mye og for lite regn kan derimot være skadelig og ødelegge avlinger. Tørke kan ta livet av store avlinger, mens svært vått vær kan føre til sykdom og skadelig sopp. Forskjellige planter trenger forskjellige mengder regn for å overleve. En kaktus trenger for eksempel svært lite vann, mens tropiske planter vanligvis trenger hundrevis av millimeter for å overleve.
Forurensning fra menneskelige kilder, som for eksempel bileksos, danner små kondensasjonskjerner som kan føre til økt skydekke og dermed øke sannsynligheten for regn. Trafikk fører til økt forurensning gjennom en vanlig uke, og dette gjør at muligheten for regn også øker. I urbane strøk er derfor ofte lørdagen den dagen i uka det regner mest, fordi forurensningsmengden har samlet seg opp i løpet av de fem arbeidsdagene. Spesielt gjelder dette i kystnære områder. I store byer på østkysten av USA er det 22 % større risiko for regn på lørdager enn på mandager.
Det har vært mye diskusjon om det er mulig å danne kunstig regn, en teknikk som blir kalt å så skyer. Ifølge denne teorien kan en sprøyte kjemikalier som sølvjodid eller tørris inn i skyer, og små vanndråper vil så fryse på disse partiklene. Disse vil så falle ned til jorden og smelte på veien.
Kulturelle holdninger til regn varierer rundt om i verden. I den tempererte vestlige verden har regn tradisjonelt en trist og negative konnotasjoner i motsetning til den lyse og glade solen. I tørre områder som India blir regn mottatt med glede.
Flere kulturer har utviklet metoder for å ta seg av regn, og har utviklet flere beskyttelsesinnretninger som paraplyer og regnklær, og avledningsinnretninger som avløpsrenne og overvannsrenne. Mange foretrekker også å være inne på regnfulle dager, særlig i tropiske klimaer der regn ofte er fulgt av tordenvær, eller der regnet er særlig kraftig (monsun).
Regn kan bli samlet opp som drikkevann. Store nedbørmengder, særlig der jordsmonnet har blitt forherdet etter en tørkeperiode og ikke kan absorbere vann, kan føre til flom.
Mange synes at duften i og rett etter et regnvær er god eller utpreget. Kilden til denne lukten er petrichor, en olje som blir produsert av plantene, så absorbert av steiner og jord og senere sluppet ut i luften når det regner.
| Globalt | Regn i mm |
Periode | Norge | Regn i mm |
Periode | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Største årsgjennomsnitt | Mawsynram, India[1] | 11 870 | ||||
| Mest regn på ett år | Cherrapunji, India[1] | 26 470 | August 1860 - juli 1861 | Brekke i Sogn[2] a) | 5 730,7 | 1. september 1988 - 31. august 1989 |
| Mest regn i en kalendermåned | Cherrapunji, India[3] | 9 296 | Juli 1861 | Grøndalen, Sogn og Fjordane[4] | 1 190 | Januar 1989 |
| Mest regn på 24 timer | Foc Foc, Réunion[1] | 1 820 | 7. - 8. januar 1966 | Indre Matre, Hordaland[4] | 229,6 | 26. november 1940 |
| Mest regn på en time | Holt, Missouri i USA[1] | 305 | 22. juni 1947 | Asker, Akershus | 54,9 | 15. juli 1991 |
| Mest regn på ett minutt | Unionville, Maryland i USA[1] | 31,2 | 4. juli 1956 | Gardermoen, Akershus[4] b) | 4,3 | 8. juli 1973 kl 10.32 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
