britisk bilmerke From Wikipedia, the free encyclopedia
Land Rover er et britisk bilmerke, opprinnelig lansert av britiske Rover. Spesielt for merket er at alle modellene har firehjulstrekk.
| Land Rover Ltd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 1978 | ||
| Morselskap | Ford Motor Company (2006–2008) Tata Motors (2008–2012) British Leyland Motor Corporation (1978–1986) BMW (1994–2006) Rover Group (1986–1994) | ||
| Eierandel i | Land Rover (1978–2012) | ||
| Hovedkontor | Coventry (–2013) Gaydon Solihull | ||
| Land | Storbritannia | ||
| Produkt(er) | Land Rover (1978–2012) | ||
| Grunnlegger(e) | British Leyland Motor Corporation | ||
Land Rover startet som en modell fra Rover i 1948 beregnet for bruk i jord- og skogbruk. Kjøretøyet viste seg populært. I 1970 fulgte man opp med den litt mer luksuriøse Range Rover, som med jevne mellomrom er blitt modifisert og forbedret. Land Rover og Range Rover var på denne tiden en pengemaskin for Rover.
Fra starten var Land Rover altså en del av Rover, men på 1970-tallet fikk virksomheten en mer uavhengig stilling av personbildivisjonen til Rover. I 1994 ble Rover-konsernet solgt til BMW, som i 2000 solgte Land Rover separat til Ford. Land Rover er eid av den indiske bilprodusenten Tata Motors.
Utdypende artikkel: Land Rovers historie
Den første Land Rover-en ble lansert til Amsterdam Motor Show i 1948. Konstruksjonen lånte mye fra krigs-jeepen, men med et mer påkostet karosseri i aluminium. Valget av aluminium ble tvunget fram av etterkrigstidens stålrasjonering. Rover hadde et annet problem i etterkrigstidens Storbritannia: De hadde en ny, stor fabrikk i Solihull ved Birmingham, som de hadde fått bygget gratis like før krigen for å produsere flymotorer. Problemet var at de ikke hadde en bilmodell å produsere der. De førkrigsmodellene som var klar for produksjon ville ikke selge i kvanta store nok til å rettferdiggjøre drift av det store anlegget.
Maurice Wilkes, som jobbet hos Rover, designet den første modellen i 1947 som erstatning for jeepen han hadde brukt på gården. Sammen med broren sin, Spencer, tok de fram en design som var basert på jeepen, men med kraftuttak for å drive redskaper på gården. Britisk industri hadde et desperat behov for eksportprodukter etter andre verdenskrig, og den første prototypen hadde førersetet i midten for å enkelt kunne eksporteres til markeder med både venstre- og høyrekjøring. Denne idéen ble ikke brukt i produksjonsmodellen. Siden stål var rasjonert i etterkrigstiden valgte man å bruke en legering av aluminium og magnesium kalt Birmabright til karosseriet.
Den første Land Rover, senere kalt Series I, ble markedsført som en erstatning for traktoren. Reklamen viste bilen brukt til alt fra trekkvogn for plog til personbil. I praksis ble ikke Land Rover noen arvtager for traktor, men solgte godt likevel, på tross av en relativt høy pris.
Etter en førproduksjonsserie på 25 kjøretøyer ble Land Rover vist for verden på Amsterdam Motor Show 30. april 1948. Rover selv ble overrasket over interessen. Noe av grunnen var at virksomheten hadde et kjøretøy som kunne kjøpes avgiftsfritt av britiske bønder, men også kunne eksporteres for å få sårt tiltrengt valuta. Den enkle og likeframme konstruksjonen gjorde at bilen kunne vedlikeholdes langt fra nærmeste verksted.
Salget steg jevnt og trutt til ut på 1960-tallet. Underveis ble det gjort forsøk med Land Rovers robuste hjuloppheng under et bilkarosseri. Prosjektet ble kalt Road Rover og kom aldri på veien, men det la fundamentet for senere utvikling av Range Rover. I mellomtiden ble Series I oppgradert til Series II og IIA, med nyere, kraftigere motorer som viktigste fortrinn. Et utall forskjellige, spesialbygde kjøretøyer ble også tilgjengelig, alt fra brannbiler til mobile sveiseapparater.
I 1967 ble Rover en del av Leyland Motors Ltd, senere British Leyland. I 1975 ble BL nasjonalisert, for å i 1986 bli privatisert og en del av British Aerospace. På 1970-tallet ble Range Rover introdusert; Land Rovers første bil som ikke var et rent nyttekjøretøy. Range Rover ble en kjempesuksess og de første årene var bruktbilprisen høyere enn nyprisen, da fabrikken ikke klarte å dekke etterspørselen. Range Rover var på den tiden relativt avansert, med skivebremser på alle fire hjulene, en V8-motor med aluminiumsblokk og permanent firehjulstrekk.
I 1974 måtte Land Rover trekke seg ut av Nord-Amerika, på grunn av strengere krav til sikkerhet og utslipp. Det skulle gå rundt et tiår før de var tilbake igjen, og da bare med Range Rover. Samme år gikk British Leyland Motor Corporation på en økonomisk smell. Resultatet ble at selskapet ble nasjonalisert og omorganisert. Rover med Land Rover var en av de få avdelingene som tjente penger, et resultat av omorganiseringen var investeringer i Land Rover. Blant annet ble fabrikkanleggene ved Solihull oppgradert.
Da den nye direktøren, Michael Edwards, tok roret i 1978 ble en ny retning for Land Rover tydelig. Noe av det første han gjorde var å dele British Leylands bilavdelinger inn i to, delvis uavhengige grupper. Den ene ble hetende Jaguar-Rover-Triumph Ltd. Den andre gruppen ble delt inn i enda mindre grupper, kalt Jaguar Cars, Rover-Triumph og Land Rover Ltd. Dette var første gang Land Rover hadde en egen ledelse.
På slutten av 1970-tallet måtte nyttekjøretøy-serien moderniseres. Land Rover valgte å beholde både utseendet og flere av de tekniske løsningen, før de lanserte 110 i 1983. Det var små endringer i interiøret, men bilen hadde permanent firehjulstrekk og spiralfjærer. Land Rover hadde allerede i 1979 begynt å modernisere Serie III med V8-motor og permanent firehjulstrekk for å «prøve vannet». Denne utgaven ble kalt Stage 1.
Rover var eiet av tyske BMW i perioden 1994–2000. BMW solgte senere Land Rover separat fra «modermerket» Rover. 1990-tallet ble også perioden hvor Land Rover ble mer et merke for massemarkedet. Discovery og senere Freelander var laget med mer personbilpreg enn nyttekjøretøyene, og med en lavere prislapp enn Range Rover. I takt med at de nye modellene har blitt introdusert så har også Range Rover blitt dyrere og mer luksuriøs.
Discovery ble introdusert i 1989, som et svar på japanske firehjulstrekkeres inntog på det britiske markedet. Prosjektet ble kalt Project Jay, og brukte mye teknologi fra Range Rover. Det hadde blitt startet bare i 1987, og hadde tatt fram den nye bilen relativt raskt. Discovery ble en suksess, og var med på å gi Land Rover bedre tak på massemarkedet. Defender og Range Rover var ikke volummodeller på samme måten. Utover på 90-tallet ble markedet nok en gang dominert av japanske konkurrenter. Denne gangen var det med mer kompakte firehjulstrekkere som Honda CRV og Toyota RAV4. Land Rover kom med Freelander som et svar, og hadde igjen suksess.
Den foreløpig siste modellen fra Land Rover er Range Rover Sport, bygget på teknologi fra siste generasjon Discovery, selv om den utvendig ligner på Range Rovere. Land Rover kaller bilen en «sportstourer».
Land Rover inngår i dag som en del av den indiske industrigruppen Tatagruppen.
De opprinnelige Land Rover-modellene het bare Land Rover og kom i tre serier. Konstruksjonen var enkel, med ramme, stive aksler og et skrudd og naglet karosseri. Motorene var ganske beskjedne, men bilen var lavt giret for å utnytte kreftene og ta seg bedre fram i vanskelig terreng.
Range Rover hadde skruefjærer, permanent firehjulstrekk og et mer påkostet karosseri og interiør, og ble øyeblikkelig en salgssuksess. Med årene fikk den mer og mer utstyr, og er i dag en luksuriøs bil.
Defender var fram til 2016 Land Rovers nyttekjøretøy, arvtageren til «seriebilene». Den er av utseende ganske lik Series II og III, men har annen teknologi med permanent firehjulstrekk, skruefjærer og moderne motorer. De første utgavene fikk navnene "one-ten" og "ninety", før det nåværende navnet ble Defender 110 og 90. Produksjonen av Defender ble avsluttet i januar 2016.[1]
Discovery ble tatt fram for å møte konkurransen fra japanske firehjulstrekkere med normal personbilskomfort og god plass. Den ble opprinnelig bygget på basis av Range Rover, men med enklere standard og mulighet for syv seter. Modellen er i dag i sin femte generasjon.
Freelander er Land Rovers første bil med selvbærende karosseri. Den er mindre enn de andre modellene, og ble tatt fram som svar på japanske, kompakte firehjulstrekkere.
Range Rover Sport er en mindre, mer sportslig stallkamerat for Range Rover. Den bruker en del teknologi fra Discovery III, og er rettet inn mot markedet for «SUVer» med høy ytelse.
Land Rover har tradisjonelt blitt produsert i Solihull utenfor Birmingham, men allerede tidlig ble det satt ut ut produksjon andre steder i verden.
Land Rover har eksportert såkalt CKD (står for Completely Knocked Down) biler som skal monteres i landet det selges i. Dette har som regel vært på grunn av toll og skatter i mottagerlandet.
Steder hvor Land Rover produseres i dag (2005) er Solihull, Sao Bernando i Brasil (Defender), Kuala Lumpur og Selangor i Malaysia (Discovery) og Silverton i Pretoria, Sør-Afrika.
Lisensprodusenter inkluderer belgiske Minerva, spanske Santana, tyske Tempo og tyrkiske Otokar. Av disse så er det bare Otokar som fremdeles driver lisensproduksjon.
Minerva fikk lisens for å bygge Land Rover i Belgia på 1950-tallet. De brukte lokalt konstruert ramme og karosseri, men brukte motorer, girkasser og andre komponenter fra Land Rover. De hadde ikke presser for å lage kurven foran på forskjermene, så Minervaer hadde en karakteristisk knekk her. Motoren brukt var den samme 2-literen som ble brukt i Series I. Produksjonen foregikk fra 1952 til 1956, men selv på 1980-tallet ble ubrukte, lagrede kjøretøyet gitt til belgiske avdelinger.[2]
Santana er den lisenshaveren som har produsert flest kjøretøyer. Fra 1956 til 1980 bygde de 18 000 biler på lisens. Santana lisensierte igjen ut produksjon til iranske Morattab, som monterte biler ved Farsi fram til slutten av 1980-tallet. I 1990 solgte Land Rover ut sine 23% av det felles selskapet Santana Land Rover. Santana produserer ikke Land Rovere lenger, men har sin egen linje med kjøretøyer som minner om Defender. Disse heter Santana PS-10.
Siden den første modellen har alle Series- og Defender-modeller hatt militær bruk. Ofte har dette vært militære tilpasninger av sivile modeller, men flere spesielle militære modeller har også blitt tatt fram. Discovery har også blitt brukt i noen få tilfeller som liaison-kjøretøy. To dedikerte militære utgaver er 101 Forward Control fra tidlig på 1970-tallet, med hytta over framhjulene, og Lightweight fra sent på 1960-tallet, som hadde tilpasninger for helikoptertransport.
Tilpasninger til militær bruk inkluderer 24V elektrisk anlegg, stridslys, elektrisk skjerming av tenningsanlegget, blendingsgardiner og fester for spesialutstyr og håndvåpen.
Militære bruksområder inkluderer feltvogn, sambandsbærer, våpenplattform for rekylfri kanon, trådstyrt missil eller maskingevær, ambulanse og verkstedvogn.
Det norske forsvaret brukte Series III 109" i en viss utstrekning fra 1970-tallet.
Den kanskje mest kjente militære Land Rover er «Pink Panther»-modellene. Omtrent 100 Series IIA ble tilpasset for fjernoppklaring av den britiske spesialstyrken SAS. For ørkenbruk ble de ofte malt rosa, derav navnet. Vognene ble utstyrt med blant annet solkompass, maskingevær, større drivstofftanker og røykgranatkastere. Lignende tilpasninger er også gjort senere på Series III og 90/110/Defender.[2]
Series og Defender har vært brukt som basis for pansrede kjøretøyer. Det mest kjente er Short Shorland, bygget av Short Brothers fra Belfast. De første av disse ble levert i 1965 til Royal Ulster Constabulary, altså politistyrken i Nord-Irland. Opprinnelig var de 109"-modeller med pansret karosseri og tårn fra panserbilen Ferret. Senere ble de oppgradert i takt med at Land Rover oppgraderte modellene de var basert på, og de er fremdeles i salg. I 1990 var det produsert mer enn 1 000 eksemplarer (kilde).
Den kanskje mest omfattende tilpasningen av Land Rover-e til militære formål var halvbeltevognen Centaur. Den var basert på en Series III med V8-motor og et forkortet beltedriftsystem fra den lette stridsvognen Alvis Scorpion. Den ble produsert i en mindre antall, og brukt blant annet av Ghana.
I årene fra BMW tok over har Land Rover hatt mindre fokus på militære modeller og mer på det sivile massemarkedet. I samme tidsrom har heller ikke Defenderen blitt oppdatert vesentlig, og dette har medført mindre markedsandeler. Blant annet har østerrikske Steyr-Daimler-Puch Pinzgauer tatt over noen av Defenderens funksjoner i det britiske forsvaret.
Ettersom Rover hadde forbindelser med den britiske kongefamilien ble også Land Rover levert til kongehuset. Georg VI ble presentert en tidlig modell, og en gang sent i 1950 eller tidlig i 1951 fikk Rover anledning til å titulere seg hoffleverandør. ("By Appointment to her Majesty the Queen")
En liten flåte av paradekjøretøyer ble brukt under kongehusets reise rundt i Samveldet i 1953–1954, og senere har Land Rover-e vært brukt rundt på de forskjellige kongelige eiendommer. Kjøretøyene ble håndbygget eller i hvert fall ferdigstilt for hånd, for å sikre den nødvendige kvalitet og finish.
Ofte hadde de kongelige kjøretøyene utstyr som var bedre enn det som var tilgjengelig på markedet ellers. Et eksempel er en 1956 Series II 109" stasjonsvogn brukt av dronningmoren, som hadde den første lavkompresjons seksylindrede motoren levert i en konvensjonell Land Rover (i motsetning til Forward Control-modellene), en spesiell grønnfarge, overmalte galvaniserte beslag, tepper i interiøret (vinyl var standard på den tiden) og FM/LW radiomottaker i tillegg til andre detaljer.[3]
Land Rover har aldri vært veldig aktive innen motorsport. Det mest omfattende er støtten til Camel Trophy, en konkurranse arrangert av sigarettmerket Camel. Land Rover stilte med kjøretøyer i perioden 1981 – 1998. Alle modellene som var i produksjon i perioden ble brukt.
Ellers har Land Rover-e blitt brukt av private aktører til biltrial, som er en ferdighetskonkurranse med kjøring utenfor vei. I 1966 viste en markedsundersøkelse fabrikken hadde foretatt at to tredjedeler av Land Rover-e ble brukt til annet enn jordbruk og industri, herav en del til rekreasjon.
Land Rover-e har også vært brukt i forskjellige former for rally. I 1979 og 1981 ble ørkenløpet Paris-Dakar vunnet av Land Rover-produkter. Fords fabrikklag i med Colin McRae og Carlos Sainz i WRC brukte Freelander som rekognoseringsbil i 2001. I 2002 sponset Land Rover et rallylag som brukte en Bowler Wildcat, en løpsbil basert på Defender- og Discovery-deler.
I Norge har importøren vært den samme som for den gamle moderfabrikken Rover. I 1949 var Rover og derfor Land Rover representert av Norsk Italiensk Auto A/S, senere Norsk Auto A/S. I 1952 overtok A/S Autoindustri. De holdt på til 1970, hvor British Leyland Norge A/S selv overtok importen av Land Rover og holdt det gående ut tiåret. I 1980–1984 var det Trans Motor AS som hadde importen. Euro car a/s hadde importen en kort periode fram til 1988 da Eikmaskin AS kom inn. De brukte Oslo Jaguarservice for å ta seg av service, deler og verksted. I 1990 fikk Eikmaskin et ultimatum av Massey Ferguson om å representere traktormerket eller Land Rover, og Eik valgte da det første.
AS Autoindustri overtok ansvaret igjen i 1991, med blant annet Oslo Jaguarservice som forhandler. BMW Norge overtok Land Rover i 1995, men i juli 2000 overtok Volvo Personbiler Norge, ettersom deres eier Ford hadde overtatt Land Rover. Som en følge av salget til Tata Motors i 2008 ble importen gitt til British Car Import i Danmark i 2012. De har importen for både Norge og Danmark. Den norske avdelingen heter BC Norway AS og er importør for både Jaguar og Land Rover. Begge er merkevare under Tata Motors, samlet i Jaguar Land Rover Limited
Land Rover har en trofast tilhengerskare rundt i verden. Det eksisterer et utall klubber, nettforum og nettsider.
I Norge er Norsk Land-Rover Klubb den største klubben for merket, med rundt 1300 medlemmer i 2013 Dette gjør den til en av landets største bilmerkeklubber. Klubben ble stiftet i 1975 og har lokalavdelinger over hele landet.
I 2001 ble Tromsø Land Rover Klubb stiftet siden NLRK har hatt liten tilstedeværelse i nordlige områder. De gikk inn i klubben den 13. mai 2012 som Avdeling Nord-Norge
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
