Remove ads
Kurdere er en etnisk gruppe i Midtøsten kjennetegnet blant annet ved det kurdiske språket som tilhører den iranske språkgruppen.[1][2][3][4][5] Kurderne bor særlig i landområdet Kurdistan omtrent mellom Eufrat og Urmiasjøen, hovedsakelig vest og nordvest i Iran, nord i Irak, øst i Tyrkia og nord i Syria. Det er betydelig kurdisk befolkning i det sentrale Anatolia, Khorasan, Teheran, Nord-Iran og Kaukasus.[6][7][8][9][10] [11]
.jpg)
Kurderne snakker kurdisk, et vestiransk språk. Kurdiske dialekter er ikke innbyrdes forståelige. Det finnes ingen pålitelige tall, men antallet kurdere er anslått til fra 35 til 50 millioner kurdere (tall fra 2017–20), og de fleste er sunnimuslimer.[12][13][14][ufullstendig referanse][15][ufullstendig referanse][16][ufullstendig referanse][17] Andre kilder oppgir at det er 70 til 80 millioner kurdere.[18][ufullstendig referanse][19][ufullstendig referanse][20][ufullstendig referanse][21][ufullstendig referanse] Det er en betydelig kurdisk diaspora utenfor Midtøsten. I Tyskland lever det anslagsvis over en halv million innbyggere av kurdisk herkomst, mange som innvandrere fra Tyrkia.[22][23][24] CIA anslo i 1992 at det var 500.000 til 750.000 kurdere i Vest-Europa. Innenfor Tyrkia bor opp til halvparten av kurderne i byområder utenfor det tradisjonelle kurdiske området i sørøst.[25] Mange kurdere bor også i storbyer utenfor Kurdistan, som i Mashhad, Shiraz, Hamadan, Qazvin, Karaj, Khorramabad, Kelardasht, Tabriz, Mosul, Istanbul, Ankara, Teheran, Bagdad, Damaskus og Jerevan.[26][27][28][29]
I Iran består regionen Iransk Kurdistan av provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam, nord-Luristan og vest Hamadan.[30][31][32][33][34][35][36][37]
Grensene i området ble trukket etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Kurdistan er ikke en egen stat og kurdere omtales ofte som verdens største etniske folkegruppe uten en egen nasjonalstat.[38][39][40] Ideen om nasjonal selvstendig blant kurderne oppsto særlig ved slutten av første verdenskrig i 1918. Offisiell tyrkisk politikk er at det i Tyrkia bare finnes tyrkere og at kurdere derfor ikke er et tema.[41] I Tyrkia undertrykkes kurdisk språk. Det har vært gjentatte krav om egen stat for kurderne uten resultat. Militante kurdere har drevet væpnet kamp særlig mot Tyrkia i regi av PKK, Kurdistans arbeiderparti.[17][42] PKK er kjent for sin aktivitet i Tyrkia og Irak. Press fra vestlige land og ønske om mer status i vest har gjort Tyrkias politikk overfor kurderne mer liberal. Tyskland reagerte på 1990-tallet med straffetiltak mot Tyrkias bruk av militærmakt i kurdiske områder. Israel har hatt interesse av å styrke kurdiske bevegelser som motvekt mot arabisk nasjonalisme.[25] I Tyskland har kurdere der vært tydelige kritikere av det tyrkiske regjeringen,[24][43][44][45] blant annet i forbindelse med tyrkisk intervensjon i kurdiske områder under borgerkrigen i Syria.[46] Kurdisk har lenge vært et av de offisielle språkene i Irak, og Irak har anerkjent kurderne som et av landets folkegrupper ved siden av arabere.[47][41] I sovjetrepublikken Armenia ble de anerkjent som minoritet som bør få verne om sine særtrekk.[48][17][42][49][48]
Flertallet av kurderne, rundt 75 %, er sunnimuslimer. Mange er også alevitter (særlig i Tyrkia) eller sjiamuslimer (særlig i Iran).[50][51] Noen få er kristne eller jøder.[25] En del er tilhengere av andre religioner som yezidismen.
Remove ads
Å beregne antallet kurdere nøyaktig er vanskelig da kildene spriker noe. Antallet kurdere som lever i sørvestlige Asia er beregnet til rundt 25–30 millioner ifølge Store norske leksikon,[52] med ytterligere én million som lever utenfor de tradisjonelle kurdiske områdene. Kurdere er den fjerde største etniske gruppen i Midtøsten etter arabere, persere og tyrkere.[trenger referanse] Mange kurdere bor i storbyer utenfor Kurdistan, som i Mashhad,[53] Izmir[54], Mosul,[55] Istanbul (nær 3 millioner ifølge CIA[25]), Beirut,[25] Ankara, Teheran, Bagdad, Damaskus og Jerevan.
Teheran er alene hjemsted for en befolkning på over 2 millioner personer av kurdisk avstamning, som spiller en avgjørende rolle i byens sosiale, økonomiske og politiske dynamikk.[56][57][58][59][60][61][62]
I henhold til Store norske leksikon utgjør kurderne 12-15 % av befolkningen i Tyrkia, mens The World Factbook oppgir at de utgjør 18 % av befolkningen i Tyrkia[63], 15-20 % i Irak, kanskje 8 % i Syria,[64] 7 % i Iran og 1,3 % i Armenia. Tallene for Irak er fra 1987, og ifølge CIA finnes det ingen nyere anslag tilgjengelig.[47] I alle disse landene, unntatt Iran, utgjør kurdere den nest største etniske gruppen.[trenger referanse] Grovt regnet bortimot 55 % av alle kurdere i verden lever i Tyrkia, rundt 18 % i Irak og Iran, og noe over 5 % i Syria.[65] I henhold til David McDowall i boken A modern history of the Kurds (2000)[66] utgjorde kurdere i 1991 19 % av befolkningen i Tyrkia, 23 % i Irak, 10 % i Iran, og 8 % i Syria. Det totale antallet kurdere i 1991 var i denne beregningen plassert ved 22,5 millioner, med 48 % av dette antallet som bosatt i Tyrkia, 18 % i Irak, 24 % i Iran, og 4 % i Syria.[67] I 1992 ble den økonomiske situasjonen for kurderne i det sørøstlige Tyrkia beskrevet som trang, mens i Irak og Iran bor det store antallet kurdere i områder rike på ressurser. I Libanon er kurderne i stor grad innvandrere som lever i trange kår.[25]
| Område | Millioner | % av befolkningen |
|---|---|---|
| Tyrkia | 10-12 | 20-25 |
| Irak | 3,5 | 15-20 |
| Iran | 4,0 | 5-10 |
| Syria | 0,5-0,7 | 5 |
| Libanon | 0,02 | |
| Tidligere Sovjetunionen | 0,15 | |
| Vest-Europa | 0,5-0,75 |
| Land | Kurdiske statistikk | Middle-East Yearbook |
|---|---|---|
| Tyrkia | 11,5a | 5 |
| Iran | 6 | 3 |
| Irak | 3 | 2 |
| Syria | 0,9 | 0,4 |
| Sovjetunionen | 0,3 | 0,1 |
aI tillegg til dette 4 millioner andre steder i Tyrkia
Etter Iran-Irak-krigen på 1980-tallet ble mange kurdere drevet på flukt internt i Irak som følge av regimets forfølgelse. I 1987 ble omkring 500 000 kurdere tvangsflyttet til leirer i ørkenområdene i sør og øst. I 1993 var det omkring 1 million internt fordrevne i Irak, hovedsakelig kurdere. Etniske kurdere i Iran har til dels blitt fordrevet til Irak.[42]
Remove ads
De fleste kurdere snakker kurdisk, et vestiransk indoeuropeisk språk beslektet med persisk. Språket har flere dialekter, hvorav kurmancî (nordkurdisk) og sorani (sentralkurdisk) regnes som de to viktigste. I Irak og Iran skrives det med arabiske tegn, i Tyrkia og Syria er det vanlig å bruke latinske bokstaver.[71][48] I Sovjetunionen ble kurdisk skrevet med kyrilliske bokstaver.[17]
De to hoveddialektene har flere underdialekter. Hoveddialektene er såpass forskjellige at det kan være vanskelig for personer fra ulike deler av Kurdistan å forstå hverandre. «Badini» er en av de dialektene som ofte blir brukt i den nordvestlige delen av irakisk Kurdistan.
Kurdisk språk blir i varierende grad diskriminert i Syria, Iran og Tyrkia. I Tyrkia har det ikke vært undervisning på morsmålet for kurdiske barn, og kurdisk i skolen har vært forbudt også for kurdiske lærere. I Irak har kurdisk vært undervist i skolen, det har kommet ut flere kurdiskspråklige aviser, og radio og TV i irakisk Kurdistan har brukt kurdisk (opplysninger for 1979). I Armenias hovedstad Jerevan har det vært kurdisk fakultet ved universitetet. På landsbygda har det vært vanlig at befolkningen bare behersker kurdisk.[48] Situasjonen i Tyrkia er kraftig forbedret i senere år.[når?] Irak har godkjent kurdisk som et av landets offisielle språk, ved siden av arabisk. Tyrkia opphevet det lovfestede forbudet mot publisering på kurdisk i 1991, og har etter det gjennomført en rekke reformer, særlig under Velferds- og rettferdighetspartiet AKP. Tyrkia har blant annet opprettet en nasjonal kanal, TRT-6, som sender på kurdisk hele døgnet, og det er blitt tillatt å undervise i (men ikke på) kurdisk. Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia. 21 000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart i 2012.[72][73]Kurdisk har fått større plass ved tyrkiske universitet. Blant annet ble Fakultetet for Kurdiske Språk opprettet i Universitetet i Batman i Tyrkia, og siden 2011 har Universitetet i Mardin tilbudt mastergrad i kurdisk. Universitetet i Dicle har også begynt å tilby kurdisk som valgfag for sine legestudenter.[74] Kurdiske publikasjoner tillates i en viss grad i Iran, forutsatt at de går gjennom landets strenge sensur. I Syria er kurdisk helt forbudt.[trenger referanse]
Før islam var zoroastrisme utbredt blant kurderne. Jesidismen kan være relatert til zoroastrismen. Mange assyrere snakker kurdisk til daglig og har til dels tatt til seg kurdisk kultur.[48]
Remove ads
.jpg)
Kurderne er kjent fra antikke greske skrifter, og under Saladin fantes et islamsk-kurdisk dynasti på 1100-tallet. Kurderne var tradisjonelt organisert i stammer og slekter. Det har ikke eksistert noen felles kurdisk stat og det finnes ikke en enhetlig kurdisk kultur. Kurderne har tradisjonelt vært nomader med husdyr. I tillegg levde mange av å dyrke jord i lavlandet.[17][42] I den iranske Kurdistan-provinsen var det ifølge folketellinger rundt år 2000 ingen nomader.[75] Stammesystemet har til en viss grad overlevd til moderne tid, og mange kurdere oppfatter seg som medlemmer av en stamme. De store stammene kan ha 100 000 medlemmer.[48]
Kurdistan er et geografisk område i Midtøsten der kurderne utgjør flertallet av befolkningen, men området har aldri eksistert som en egen nasjonalstat. I middelalderen og de ottomanske og persiske imperiene fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske fyrstedømmer.
Etter første verdenskrig ble kurderne forespeilet et eget land av vestmaktene, men da Mustafa Kemal innlemmet hele Østanatolia i den tyrkiske republikken falt denne muligheten bort.[trenger referanse] Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkiske, arabiske og iranske myndigheters undertrykking av kurdisk kultur og identitet.[trenger referanse] Det internasjonale samfunnet har i liten grad støttet ønsket om en kurdisk stat og har i stedet forpliktet seg til å opprettholde Tyrkia og Irak innenfor anerkjente grenser. Etter den kalde krigen har de vestlige statene foretrukket å styrke minoritetenes rettigheter i stedet for borgerkriger eller frigjøringskriger med sikte på å etablere nye nasjonalstater. CIA antydet i 1992 at det selvstyrte kurdiske området i Nord-Irak kunne bli utgangspunkt for en kurdisk stat som også kunne omfatte landområder i Tyrkia, Iran og Syria. CIA mente at det ville være en skjør statsdannelse blant annet fordi den ville være innestengt i et fjellområde.[25]
I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i Mahabad (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.[trenger referanse]
Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reelt selvstyreområde, der det i dag[når?] bor ca. 6 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble den kurdiske regionale regjering med sete i Hewler anerkjent i den nye irakiske grunnloven. Barzani er i dag[når?] president for den autonome provinsen Kurdistan.
Kurdere i Syria har under borgerkrigen i landet etablert selvstyre i tre regioner under den felles betegnelsen Rojava (syrisk Kurdistan).
Remove ads
På norsk:
- Akrawi, Widad (2005) Taras bok. Oslo, Zagros forlag ISBN 82-92628-00-2
- Breien, Anja (2006] Kaniaw : en bildefortelling. Oslo, April Forlag ISBN 978-82-997372-0-3
- Folkvord, Erling og Veronica Melå (2002): Kurdistan – om fortid, folk og framtid. Trondheim: Tapir Forlag ISBN 82-519-1810-3
- Kaya, Mehmed (2007) Zazakurdere i en ny tid Oslo, Abstrakt forlag ISBN 978-82-7935-242-6
- Krekar, Mulla (2004): Med egne ord. Oslo, Aschehoug. ISBN 82-03-22968-9
- Vindheim, Jan Bojer (2016) «Kurdistan stiger fram» Oslo, Kolofon, ISBN 9788230014677
- Østenstad, Inger og Hawram Jaf (2006): Reiser i krigens skygge. Oslo, Damm Forlag. ISBN 82-04-09347-0
På andre språk:
- Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) The Cultural heritage of the Kurds. Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
- Gunter, Michael M. (2004) Historical Dictionary of the Kurds, Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
- Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : Kurdish Culture and Identity London, Zed Books ISBN 1-85649-329-6
- Lawrence, Quil (2008) Invisible nation New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
- Marcus, Aliza: Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
- McDowall, David (2004): A Modern History of the Kurds , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
- McKiernan, Kevin (2006): The Kurds. A people in Search of Their Homeland.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
- Rasmussen, Nina og Tim Hjalte (2004): Rejsen til landet der ikke findes. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
- Yildiz, Kerim (2004): The Kurds in Iraq. London, Pluto Press ISBN 0-7453-2229-8
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads