Karl Albert av Sardinia (it. Carlo Alberto) (født 2. oktober 1798 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 28. juli 1849 i Porto i Portugal) var hertug av Savoia, Piemonte og Aosta i Italia og konge av Kongedømmet Sardinia fra 1831 til 1849. Han etterfulgte Karl Felix, og navnet hans er forbundet med hans grunnlover og den første italienske uavhengighetskrigen i 1848–1849. Karl Albert abdiserte etter at troppene hans ble beseiret av den østerrikske hæren i slaget ved Novara i (1849).
| Karl Albert av Sardinia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1798[1][2][3][4] Torino[5][6] | ||
| Død | 28. juli 1849[1][3][5][7] (50 år) Porto[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Riksforstander, monark | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Collège Stanislas de Paris | ||
| Ektefelle | Maria Theresia av Østerrike-Toscana (1817–)[8] | ||
| Far | Karl Emanuel von Savoyen-Carignan | ||
| Mor | Princess Maria Christina of Saxony | ||
| Søsken | Princess Elisabeth of Savoy | ||
| Barn | Viktor Emmanuel II av Italia Ferdinand, hertug av Genua Principessa Maria Cristina di Savoia-Carignano (?)[9] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Kongeriket Sardinia | ||
| Gravlagt | Superga-basilikaen | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden (1823)[10] Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Knight of the Order of the Most Holy Annunciation (1816)[11] Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Q121859792 Savoies sivile fortjenstorden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen (1823)[12] Storkors av Sankt Stefans orden Storkors av Æreslegionen Storkors av Sankt Ludviksordenen Sankt Januarius-ordenen Storkors av Tårn- og sverdordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Ridder av Sankt Josefs orden Grand Master of the Order of the Most Holy Annunciation | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Han ble født i Torino i 1798 som sønn av Karl Emanuel (1770–1800), fyrste av Carignano, og Maria av Sachsen (1779–1851). Faren var etterkommer i femte generasjon av Thomas av Carignano, grunnlegger av Savoia-Carignano-grenen av huset Savoia.
Karl Albert ble utdannet i den intellektuelle, liberale og frankofile atmosfæren i Genova, senere i Paris under det første franske keiserdømmet. Etter Napoleons fall returnerte Karl Albert til Torino. I 1817 giftet han seg med Maria Teresa av Toscana (1801–1855), og sympatiserte med de liberale.
Regent
I 1821 var han regent for kongedømmet i fravær av den nye kongen, Karl Felix av Sardinia. Han sanksjonerte da en grunnlov som siden ble forkastet av kongen. Karl Felix sendte ham da for å delta i de franske ultramonarkistiske troppene i Spania, for å slå ned den liberale revolusjonen, og gjeninnsette Ferdinand VII. Han utmerket seg i slaget ved Trocadero i 1823, noe som fjernet alt håp om et konstitusjonelt monarki i Spania.
Konge
Karl Albert tok over den sardinske tronen etter Karl Felix i 1831. Selv om han var en italiensk patriot og i opposisjon til det østerrikske hegemoniet, slo han ned konspirasjonen til Mazzini. Han innførte en rekke reformer som opphevet tollgrenser innen kongedømmet, og sanksjonerte en konstitusjon (Statuto Albertino) som fulgte Napoleons linjer. Karl Albert støttet også ivrig kunsten og vitenskapen, og grunnla bl.a. Torinos kongelige bibliotek.
Under 1848-revolusjonen aksepterte han et konstitusjonelt styre som skulle bestå like lenge som Kongeriket Italia varte. Samme år erklærte han krig mot Østerrike, den såkalte første italienske frigjøringskrig. Men han ble beseiret i slaget ved Novara i 1849, og abdiserte til fordel for sin sønn, Viktor Emmanuel, heller enn å trekke tilbake forfatningen.
Karl Albert gikk i eksil i Porto i Portugal, der han døde senere samme år.
Noen av hans etterkommere
Med Maria Teresa av Toscana fikk han flere barn:
- Viktor Emmanuel II (1820–1878)
- Ferdinand av Genova (1822–1855), 1. hertug av Genova. Han hadde to barn:
- 1. Prinsesse Margrethe av Savoia (1851–1926). Hun giftet seg med Umberto I av Italia.
- 2. Tomas av Genova (1854–1931), 2. hertug av Genova. Han hadde følgende barn:
- 1. Ferdinand av Genova (1884–1963), 3. hertug av Genova.
- 2. Filibert av Genova (1895–1990). Hertug av Pistoia, siden 4. hertug av Genova.
- 3. Adalbert (1898–1982). Hertug av Bergamo. Ugift.
- 4. Eugene (1906–1996). Hertug av Ancona, siden 4. hertug av Genova.
- 5. Maria Bona Margherita (1896–1971). Hun giftet seg med prins Konrad av Bayern (1883–1969).
- 6. Maria Adelaide, (1904–1979). Hun giftet seg med Don Leone Massimo, prins av Arsoli, hertug av Anticoli Corrado (1896–1979)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
