Karl Felix av Savoia

Karl Felix av Savoia (Carlo Felice Giuseppe Maria, født 6. april 1765 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 27. april 1831 samme sted) var hertug av Savoia, Piemonte, Aosta i Italia og konge av Kongedømmet Sardinia fra 1821 til 1831.

Karl Felix av Savoia
Født		6. apr. 1765[1][2][3][4] Torino
Død		27. apr. 1831[1][2][3][4] (66 år) Torino
Beskjeftigelse		Konge, monark
Embete		Konge (1821–1831) King of Sardinia and Duke of Savoy (1821–)
Ektefelle		Maria Cristina of Naples and Sicily (1807–ukjent)[5]
Far		Viktor Amadeus III av Sardinia
Mor		Maria Antonia av Spania
Søsken		10 oppføringer Maria Josefina av Savoia Maria Teresa av Savoia Maria Karolina av Savoia Maria Anna av Savoia Viktor Emmanuel I av Sardinia Karl Emmanuel IV av Sardinia Giuseppe Benedetto av Savoia Maurizio Giuseppe av Savoia Amedeus Alexander of Savoy Maria Elisabetta Carlotta of Savoy
Nasjonalitet		Italia
Gravlagt		Superga-basilikaen Hautecombe kloster
Utmerkelser		9 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden Andreasordenen Grand Master of the Order of the Most Holy Annunciation Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Italias militærorden Sankt Januarius-ordenen Sankt Ferdinand-ordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Q121859792
Signatur
Våpenskjold
Karl Felix av Savoia på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Karl Felix var ellevte barn og femte sønn av Viktor Amadeus III av Sardinia og Maria Antonietta av Bourbon. Besteforeldrene på morsiden var Filip V av Spania og Elizabeth Farnese. Karl Felix var en yngre bror av Karl Emmanuel IV av Sardinia og Viktor Emmanuel I av Sardinia.

Han giftet seg 7. mars 1807 med Maria Kristina (17. januar 1779–11. mars 1849), prinsesse av Bourbon-De to Sicilier. Hun var datter til Ferdinand I av De to Sicilier og Marie Caroline av Østerrike.

Det var ikke forventet at Karl Felix noengang skulle overta tronen. Men Karl Emmanuel fikk ingen barn og abdiserte 4. juni 1802, og broren Viktor Emmanuel hadde kun fire døtre i live da han abdiserte 21. mars 1821.

Konge

Som nærmeste mannlige slektning, skulle Karl Felix overta tronen. Ettersom Karl Felix oppholdt seg i Modena på dette tidspunkt, innsatte Viktor Emanuel I midlertidig hans nevø Karl Albert som regent. Denne var beredt til konsesjoner overfor opprørerne, og ikraftsatte en liberal forfatning.^{[trenger referanse]}

Da Karl Felix ankom hoffet få dager etter og overtok, slo han imidlertid inn på en reaksjonspolitikk.^{[trenger referanse]} Han opphevet straks den liberale forfatning, og hersket strengt absolutistisk.^{[trenger referanse]} En liten væpnet gruppe som ville beholde den liberale forfatning, ble den 8. april 1821 beseiret ved Novara av en østerriksk hær som Karl Felix hadde tilkalt. De ansvarlige ble stilt for retten og dømt.

I 1824 ble Karl Felix etter Viktor Emmanuel Is død også hertug av Savoya. Han fortsatte å være en konservativ hersker. Slik gav han i 1825 et kongelig edikt som reserverte skrive- og leseundervisning til dem som var i besittelse av en formue på 1500 lire, og videre studier til dem som hadde en årsinntekt av samme størrelse.^[6]

Med stor ressursbruk lot han restaurere abbediet Hautecombe, som var det tradisjonelle gravsted for det savoyiske dynasti. Dette sted var blitt sterkt skadet under den franske revolusjon.

Karl Felix døde uten arvinger etter å ha regjert i ti år. Han ble etterfulgt av det eldste mannlige medlemmet av Huset Savoia, Karl Albert av Sardinia.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Felix, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Felix, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. BeWeb, BeWeB person-ID 1806, besøkt 14. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Proleksis Encyclopedia, oppført som Karlo Feliks, Proleksis enciklopedija-ID 54429^{[Hentet fra Wikidata]}
4. The Peerage, oppført som Carlo Felice di Savoia, Re di Sardegna, The Peerage person ID p11446.htm#i114459, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. The Peerage person ID p11446.htm#i114459, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Herrmann Julius Meyer: Neues Konversations-Lexikon – ein Wörterbuch des allgemeinen Wissens. 14. Band. 2. Auflage. Bibliografische Institut, Hildburghausen 1867, S. 64.

Litteratur

• Theodor Bohner: Das Haus Savoyen. Frundsberg-Verlag, Berlin 1941.
• Günther Heydemann: Konstitution gegen Revolution. Die britische Deutschland- und Italienpolitik 1815–1848 (= Veröffentlichungen des Deutschen Historischen Instituts London. Bd. 36). Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen u. a. 1995, ISBN 3-525-36321-4.