From Wikipedia, the free encyclopedia
Irminsul[lower-alpha 1] var en betydningsfull søyle, pilar eller stolpe i saksernes germanske hedendom. Den eldste krøniken som beskriver Irminsul, viser til den som «en trestamme reist i åpen luft».[2] Den religiøse hensikten med denne tresøylen, og symbolikken bak, har vært emne for adskillig faglig diskusjon og spekulasjon i hundrevis av år.
Den nøyaktige plasseringen er ukjent, men sannsynligvis var det imidlertid nær Eresburg ved Marsberg i Tyskland slik Annales regni Francorum (Annalene til frankernes kongedømme, dekker årene fra 741 til 829) for år 772 antyder. Andre mulige områder er blant annet Drudenhöhle på Teutoniaklippen i Eggegebirge (ei lav, skogkledd fjellkjede helt øst i Nordrhein-Westfalen i Tyskland); eller Externsteine, en markant fjellformasjon av sandstein i skogen Teutoburger Wald, også i Nordrhein-Westfalen; Desenberg, som er en kjent høyde i østlige Nordrhein-Westfalen; Iburg, som er en borg i Kreis Höxter; og Tönsberg (ikke til å forveksles med norske Tønsberg) i Teutoburger Wald; og Velmerstot, det nordligste og høyeste berg i Eggegebirge.
Irminsul ble bevisst ødelagt av Karl den store i år 772 i de saksiske krigene, kriger som kan bli betraktet som en religionskrig. Frankernes konge Karl den store proklamerte at det var en krig for å konvertere de hedenske sakserne til kristendommen, og var i den forstand en forløper til de senere korstogene.
En germansk gud, Irmin, er sluttet av eller avledet fra navnet Irminsul, og stammenavnet irminonene er stundom antatt å ha vært den nasjonale gud eller en halvgud for sakserne.[3] Det har blitt foreslått at Irmin sannsynligvis heller var et aspekt, en avatar (guddommelig inkarnasjon) eller epitet (tilnavn) til en annen guddom – mest sannsynligvis Wodan (Odin) – eller kan også være en nyhedensk oppfinnelse: den er dokumentert som en uavhengig guddom i førmoderne kilder om germansk hedendom. Irmin kan også ha vært et tilnavn for guden Ziu (Ty) i tidlig germansk tid, kun senere overført til Odin i henhold til oppfatningen at Odin erstattet Ty som den øverste germanske guddom på begynnelsen av folkevandringstiden. Det var en akseptert oppfatning tidlig på 1900-tallet blant forskere på norrøn mytologi[4], men har ikke like unison oppslutning i våre dager.[5]
Den gammelnorrøne formen for Irmin er Jørmunr, akkurat som Yggr var ett av navnene til Odin. Yggdrasil (fra Ygg = Odin + drasil = hest) var et verdenstre, en barlind eller ask, hvor Odin ofret seg selv, og som forbinder himmel og jord. Jacob Grimm knyttet Irmin med gammelnorrøne begreper som iörmungrund («store jord») eller iörmungandr («store slange», det vil si Midgardsormen).[6]
Det er således antatt at Irminsul var et verdenstre, tilsvarende til Yggdrasil, blant saksiske stammer i Tyskland, men de få primærkildene som dokumenter det er ikke entydig om det enten er en «verdenssøyle» eller ganske enkelt en sokkel for et kultbilde. I Annales Pettaviani er det nevnt som ... locum, qui dicitur Ermensul ... («... [et] sted hvor de kalte Irminsul...»). Likeledes er det ukjent om Irminsul var gjort av tre eller stein og om det ett eller flere. Imidlertid er den «T»-formede Irminsul, en representasjon som oftest blir sett i dag, helt og holdent uviss og bygd på antagelser. Samtidige kilder omtaler den alltid som en rett pilar eller søyle.
Den språklige forbindelsen mellom Irmin- og iörmun/jörmun- er generelt akseptert, men begrepet betyr ganske enkelt «stor/mektig» eller «stigende/reisende høy». Det er lett å se hvordan «Den store» eller «Den opphøyde/ekstatiske» kunne bli et tilnavn for Odin, men det er beklageligvis til liten nytte for å avgjøre om det saksiske begrepet viser til en guddom, eller ganske enkelt betyr – slik som det oftest blir foretrukket i dag – «store pilar» istedenfor «Irmins pilar» eller «Odins pilar».
I henhold til Annales regni Francorum ble Karl den store gjentatte ganger under de saksiske krigene beskrevet som den som ga ordre om ødeleggelse av høvdingseter for saksernes religion, en Irminsul.[7] Irminsul er beskrevet å være ikke alt for langt fra Heresburg (i dag Stadtbergen i sørlige Tyskland)[7]. Jacob Grimm hevder at «sterke grunner» peker på det faktiske stedet for Irminsul som omtrentlig 24 km unna i skogen Teutoburger Wald og hevder dessuten at det opprinnelige navnet for regionen «Osning» kan ha hatt betydningen «Hellig skog»[7].
Benediktinermunken Rudolf av Fulda (død 865) gir en beskrivelse av en Irminsul i kapittel 3 av hans latinske verk De miraculis sancti Alexandri (også kalt Translatio Sancti Alexandri). Rudolfs beskrivelse hevder at Irminsul var en stor trepilar reist og dyrket under åpen himmel og at dens navn, Irminsul, tilkjennega en allestedsnærværende pilar[7].
I løpet av Ludvig den frommes tid på 800-tallet ble en steinsøyle gravd opp i Obermarsberg[8] eller Stadtbergen i Westfalen, Tyskland, og relokalisert til Hildesheimerdomen i Hildesheim, Niedersachsen, Tyskland.[9] Søylen ble etter hva det fortelles brukt som en candelabra (lysestake) fram til minst slutten av 1800-tallet.[9] På 1200-tallet ble ødeleggelsen av Irminsul av Karl den store nedtegnet som fortsatt feiret i Hildesheim på søndagen etter Midtfasten[2].
Minnefesten ble etter sigende gjort ved å plante to pilarer på katedralplassen, seks fot høy, hver overgått av et treobjekt en fot i høyden formet som en pyramide eller en kjegle. Ungdommen brukte deretter stokker og steiner for å velte objektene. Denne skikken er også beskrevet for å ha eksisterte andre steder i Tyskland, særlig i Halberstadt hvor den ble reist på midtfastdagen av kannikene selv[2].
Bevissthet om betydningen av konseptet synes å ha holdt seg godt inn i kristne tider. Eksempelvis det tyske episke diktet Kaiserchronik (Der Keiser und der Kunige buoch, Boken om keiseren og kongene) fra 1100-tallet nevner Irminsul tre steder:
Ved opprinnelsen til ukedagen Onsdag:
Angående Julius Cæsar:
Angående Nero:
Det er kjent at det store flertallet av kildene fra middelalderen forsto Irminsul som en pilar og ikke som en trelignende struktur. I dette er de enige med eldre forfattere. I kontrast til disse er det imidlertid forstått at objektet for dyrkelsen eller betydningen, ble plassert på toppen av Irminsul heller enn å være pilaren i seg selv.
Et antall teorier om Irminsul:
I Tacitus' Germania nevner forfatteren rykter om hva han beskriver som «Herkules’ pilarer» i det land som var bebodd av frisii (frisere) som ennå ikke hadde vært undersøkt.[13] Tacitus legger til at disse pilarene eksisterte enten ettersom Herkules faktisk hadde vært der eller ettersom at romerne har blitt enige om å tilskrive samtlige underverk overalt til Herkules. Tacitus hevder at mens Drusus Germanicus med stort mot drev hærtokt mot germanske stammer, var han ikke i stand til å komme til dette området, og at siden var det ingen andre som gjorde et forsøk på det heller.[14] Det har blitt foreslått å sette en sammenheng mellom disse «Herkules’ pilarer» med senere nedtegnelser av Irminsul.[2] Herkules ble likeledes identifisert med den germanske guden Tor av romerne, grunnet praksisen med interpretatio romana.[15]
I henhold til en velkjent antydning fantes det en Irminsul på eller nær Externsteine, en berømt fjellformasjon i nærheten av Detmold i Tyskland. Et kristent relieff på Externsteine (se foto til høyre) har blitt beskrevet som en bøyd, trelignende struktur ved føttene av Nikodemus. Dette kunstverket, datert til mellom tidlig 800-tall og tidlig 1100-tall, er populært antatt å representere et bøyd eller nedrevet Irminsul under en triumferende kristendom.
.jpg)
Mens både kunstverket og Irminsul har vært kjent for forskere og lærde i århundrer – Goethe diskuterte eksempelvis relieffet i detaljer[16] – ble sammenhengen mellom de to ikke knyttet før i en tolkning i 1929[17] av Wilhelm Teudt, amatørarkeolog og medlem av NSDAP, det tyske nazipartiet. Teudt har siden blitt kritisert som pseudohistoriker.[18] I tiden 1934 til 1935 gjorde Ahnenerbe, en forskningsstiftelse grunnlagt av blant annet Heinrich Himmler, omfattende feltarbeid i et forsøk på å avdekke materiale som kunne bevise at Externsteine hadde vært benyttet som et sted for germansk hedensk dyrkelse, men slike bevis ble ikke avdekket.
De fleste moderne forskere[19] betrakter det som ikke noe annet enn fullstendig oppfinnelse av Teudt som ikke maktet å komme med noe bevis som støttet sine påstander.
Det er i dag generelt akseptert av historikere at det ikke finnes historiske vitnesbyrd som knytter formgivingen på Externsteine-relieffet til Irminsul. Eresburg ligger 45 km fra Externsteine, og i den forstand fantes det et Irminsul «i nærheten av Externsteine», men omfattende arkeologiske studier av Externsteine har ikke gitt noe bevis for at stedet ble benyttet som et hellig sted mellom mesolittisk tid og førkristen tid. Datering ved termoluminescens (lysstråling fra oppvarmede legemer) av ildsteder antyder at stedet tidvis ble benyttet som en halvgrotte, et overheng i fjellet som ble benyttet som beskyttelse mot vær og vind, i saksisk tid, men tilsynelatende ikke i den grad som man må kunne anta for et betydelig hellig sted[20]
Det har blitt gjort sammenligninger mellom Irminsul og Jupitersøylene som ble reist langs Rhinen i Germania en gang mellom 100-tallet og 200-tallet e.Kr. Forskeren Rudolf Simek hevdet at søylene var gallisk-romerske religiøse monumenter og at den antatte lokaliseringen av Irminsul i Eresburg ikke faller innenfor det området hvor arkeologene har funnet Jupitersøylene.[21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
