From Wikipedia, the free encyclopedia
Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk. Det er den eldste form for nedertysk som er dokumentert. Det tilhører den vestgermanske språkgren, og er mest beslektet med anglo-frisiske språk.[1] Det er dokumentert fra 700- og fram til 1100-tallet da det utviklet seg til middelnedertysk. Det ble snakket på nordvestkysten av dagens Tyskland og Nederland av saksiske folkeslag. Det er nært nok til gammel anglo-frisisk (i form av gammelfrisisk og angelsaksisk) at det i særskilt deltar i den kystgermanske (ingvaeonsk) nasale spirant-lov (primärberührung),[2] det vil si vokalforlenge som kompenserte for tapet av en nasal. Se dissimilasjon.[3]
På 400-tallet invaderte og innvandret den germanske stammen sakserne sammen med beslektede folk som anglere og jyder til Britannia, som til da hadde vært bebodd av britonere og romere. Etter denne emigrasjonen ble gammelsaksisk tale delt i to grener, angelsaksisk (også kalt gammelengelsk, talt i England) og nedertysk (talt på det europeiske fastlandet). I Tyskland benyttes niederdeutsch (nedertysk) eller plattdeutsch (plattysk) som generelle betegnelser for gammelsaksiske varianter som ble praktisert på tysk jord. I særskilt mening benyttes navnet for å referere til varianter som nedstammer fra gammelsaksisk. I tillegg finnes også den innfødte eller stedegne betegnelsen neddersassisch (nedersaksisk) for alle gamle gammelsaksiske varianter.[4]
Heliand, avsnittet tilsvarer begynnelsen av annet kapitel i Lukasevangeliet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.