Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet

«FIS» omdirigeres hit. For annen bruk, se FIS (andre betydninger).

Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (fransk: Fédération internationale de ski et de snowboard – FIS) er det øverste internasjonale organet som organiserer ski- og snøbrettsport.

Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet
Stiftet		2. februar 1924[1] (Chamonix)
Hovedkontor		Oberhofen am Thunersee
President		Johan Eliasch (2021)[2]
Medlemskap		Global Association of International Sports Federations Association of International Olympic Winter Sports Federations
Antall medlemmer		132 nasjonale skiforbund
Nettsted		www.fis-ski.com (en)
Erstatter		Den internasjonale skikommisjonen
Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet 46°43′46″N 7°40′22″Ø

FIS arrangerer verdensmesterskap og verdenscuper i forskjellige disipliner: Verdenscup i langrenn, skihopping, kombinert, alpint, telemarkskjøring, snøbrett, gresski og freestyle. FIS arrangerer også cuper på nivået under verdenscup, blant disse er skandinavisk cup i langrenn, kontinentalcupen i skihopping og europacupen i alpint.

Forbundet har sin historie tilbake til etableringen av Commission Internationale de Ski (CIS) som ble etablert i Kristiania i 1910.^[3][4] FIS ble i 1924 grunnlagt som en direkte etterfølger og erstatter til CIS.^[5]

Historie

Førløperen til FIS som internasjonalt skiforbund ble etablert 18. februar 1910, da 22 representanter fra ti land stiftet Commission Internationale de Ski (CIS) i Kristiania (Oslo). Under CIS' 8. kongress, som ble avholdt 2. februar 1924 mens Vinter-OL 1924 i Chamonix pågikk (opprinnelig som Semaine Internationale des Sports d'Hiver – «Internasjonal vintersportsuke»), besluttet 36 delegater fra 14 nasjoner (Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Polen, Romania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkoslovakia, USA, Ungarn og Østerrike) å stifte Fédération internationale de ski (FIS), som umiddelbart erstattet CIS.^[3][4][5]

FIS ble i utgangspunktet stiftet som et internasjonalt forbund for nordiske grener, men i 1930 ble det vedtatt å også inkludere alpine grener. Skiflyging ble anerkjent som egen skidisiplin i 1938, men regelverket kom ikke på plass før etter annen verdenskrig.

26. mai 2022, under den 53. FIS-kongressen, ble det besluttet å innlemme snøbrett i forbundets offisielle navn, som dermed ble endret til Fédération internationale de ski et de snowboard, og at forbundet skulle beholde forkortelsen FIS. Kongressen besluttet også at FIS skulle overta organisasjonsansvaret for paraskisportene alpint, langrenn og snøbrett, som tidligere ble organisert av Den internasjonale paralympiske komité (IPC).^[6][7]

Presidenter

Nr.	Tidsperiode	Navn	Nasjonalitet
1	1924–1934	Ivar Holmquist	Sverige
2	1934–1951	Nikolai Ramm Østgaard	Norge
3	1951–1998	Marc Hodler	Sveits
4	1998–2021	Gian-Franco Kasper	Sveits
5	2021–	Johan Eliasch	Sverige[8]

FIS-kongresser

• 1910 – Kristiania (I)^[9][10]
• 1911 – Stockholm (II)
• 1912 – München (III)
• 1913 – Bern/Interlaken (IV)
• 1914 – Kristiania (V)
• 1922 – Stockholm (VI)
• 1923 – Praha (VII)
• 1924 – Chamonix (VIII)
• 1926 – Lahtis (IX)
• 1928 – St. Moritz (X)
• 1930 – Oslo (XI)
• 1932 – Paris (XII)
• 1934 – Sollefteå (XIII)
• 1936 – Garmisch-Partenkirchen (XIV)
• 1938 – Helsingfors (XV)
• 1946 – Pau (XVI)
• 1949 – Oslo (XVII)
• 1951 – Venezia (XVIII)
• 1953 – Igls (XIX)
• 1955 – Montreux (XX)
• 1957 – Dubrovnik (XXI)
• 1959 – Stockholm (XXII)
• 1961 – Madrid (XXIII)
• 1963 – Athen (XXIV)
• 1965 – Mamaia (XXV)
• 1967 – Beirut (XVI)
• 1968 – Barcelona (XVII)
• 1971 – Opatija (XVIII)
• 1973 – Nicosia (XIX)
• 1975 – San Francisco (XXX)
• 1977 – Bariloche (XXXI)
• 1979 – Nice (XXXII)
• 1981 – Puerto de la Cruz (XXXIII)
• 1983 – Sydney (XXXIV)
• 1985 – Vancouver (XXXV)
• 1988 – Istanbul (XXXVI)
• 1990 – Montreux (XXXVII)
• 1992 – Budapest (XXXVIII)
• 1994 – Rio de Janeiro (XXXIX)
• 1996 – Christchurch (XL)
• 1998 – Praha (XLI)
• 2000 – Melbourne (XLII)
• 2002 – Portorož (XLIII)
• 2004 – Miami (XLIV)
• 2006 – Vilamoura (XLV)
• 2008 – Cape Town (XLVI)
• 2010 – Antalya (XLVII)
• 2012 – Kangwonland (XLVIII)
• 2014 – Barcelona (XLIX)
• 2016 – Cancún (L)
• 2018 – Costa Navarino (LI)
• 2021 – Online (LII)
• 2022 – Milano (LIII)

Skidisipliner

Krystallkulen som tildeles vinneren av Verdenscupen i alpint. Det deles ut liknende krystallkuler i samtlige verdenscuper arrangert av FIS.

Forbundet arrangerer blant annet verdenscuper og verdensmesterskap i følgende skidisipliner:

Alpine grener

Disipliner	Verdensmesterskap
Alpin kombinasjon	Verdensmesterskapet i alpint
Utfor
Super-G
Storslalåm
Slalåm
Parallell

Nordiske grener

Disipliner	Verdensmesterskap
Langrenn	Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener
Skihopping
Kombinert
Skiflyging	Verdensmesterskapet i skiflyging

Freestyle

Disipliner	Verdensmesterskap
Kulekjøring	Verdensmesterskapet i freestyle
Hopp
Skicross
Halfpipe
Big air
Skiballet/Acro Ski	(utgått disiplin hos FIS)

Snøbrett

Disipliner	Verdensmesterskap
Parallellstorslalåm	Verdensmesterskapet i snøbrett
Parallellslalåm
Big air
Slopestyle
Boardercross
Halfpipe

Para

Disipliner	Verdensmesterskap
Para-alpint	Para-VM i snøsport
Paralangrenn
Para-snøbrett

Andre

Disipliner	Verdensmesterskap
Gresski	Sprintslalåm, storslalåm, superkombinasjon, super-G, parallellslalåm – Verdenscup (s)
Speedskiing	Verdensmesterskapet i speedskiing
Telemarkskjøring	Verdensmesterskapet i telemarkskjøring
Masters	World Criterium Masters (amatør, senior)
Rulleski	(amatør, senior)

Medlemsnasjoner

FIS hevder at de består av totalt 140 fullverdige og assosierte medlemsnasjoner,^[5] men på forbundets eget nettsted listes det 136 medlemsnasjoner.^[11]

(a) – Assosiert medlemsnasjon, (s) – Suspendert medlemsnasjon

•  Afghanistan (a)
• Albania Albania
•  Algerie
•  Amerikansk Samoa (a)
• Andorra Andorra
• Argentina Argentina
• Armenia Armenia
• Australia Australia
• Aserbajdsjan Aserbajdsjan (a)
•  Bahamas (a)
•  Barbados (a)
• Belarus Belarus
• Belgia Belgia
•  Bermuda (a)
• Bolivia Bolivia
• Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
• Brasil Brasil
•  Bulgaria
• Canada Canada
•  Caymanøyene (a)
• Chile Chile
• Colombia Colombia (a)
•  Costa Rica (a)
• Danmark Danmark
•  Dominica (a)
• Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk (a)
• Ecuador Ecuador (a)
• Egypt Egypt (a)
• El Salvador El Salvador (a)
•  Eritrea (a)
• Estland Estland
•  Eswatini (a)
• Etiopia Etiopia (a)
•  Fiji (a)
•  Filippinene (a)
• Finland Finland
•  De forente arabiske emirater
• Frankrike Frankrike
• Georgia Georgia
• Ghana Ghana (a)
•  Grenada (s)
•  Guatemala (a)
•  Guyana (a)
•  Haiti (a)
• Hellas Hellas
•  Honduras (a)
• Hongkong Hongkong
• Island Island
• India India
•  Iran
• Irland Irland
• Israel Israel
• Italia Italia
• Jamaica Jamaica (a)
• Japan Japan
•  De amerikanske Jomfruøyer (a)
•  De britiske Jomfruøyer (a)
• Jordan Jordan (a)
•  Kamerun (a)
•  Kapp Verde (a)
• Kasakhstan Kasakhstan
• Kenya Kenya (a)
• Kina Kina
•  Kirgisistan
• Kosovo Kosovo
•  Kuwait (a)
• Kroatia Kroatia
• Kypros Kypros
• Latvia Latvia
•  Libanon
•  Lesotho (a)
• Liechtenstein Liechtenstein
• Litauen Litauen
• Luxembourg Luxembourg
•  Madagaskar (a)
•  Malaysia (a)
• Malta Malta (a)
•  Nord-Makedonia
• Marokko Marokko
• Mexico Mexico
• Moldova Moldova (a)
• Monaco Monaco
•  Mongolia
• Montenegro Montenegro
• Nederland Nederland
•  Nepal
• New Zealand New Zealand
• Nigeria Nigeria (a)
• Nord-Korea Nord-Korea
• Norge Norge
• Pakistan Pakistan
•  Palestina (a)
•  Panama (a)
•  Paraguay (a)
• Peru Peru (a)
• Polen Polen
• Portugal Portugal
•  Puerto Rico (a)
• Romania Romania
• Russland Russland
• San Marino San Marino
•  Saudi-Arabia (a)
• Senegal Senegal (a)
• Serbia Serbia
• Singapore Singapore (a)
• Slovakia Slovakia
•  Slovenia
• Spania Spania
•  Sri Lanka (a)
• Storbritannia Storbritannia
•  Sudan (a)
• Sveits Sveits
• Sverige Sverige
•  Sør-Afrika
• Sør-Korea Sør-Korea
•  Tanzania (a)
•  Tadsjikistan (a)
• Kinesisk Taipei Kinesisk Taipei
• Thailand Thailand
•  Togo (a)
•  Tonga (a)
•  Trinidad og Tobago (a)
• Tsjekkia Tsjekkia
• Tyrkia Tyrkia
•  Tyskland
• Uganda Uganda (a)
• Ukraina Ukraina
• Ungarn Ungarn
• Uruguay Uruguay (a)
• USA USA
• Usbekistan Usbekistan
•  Vanuatu (a)
• Venezuela Venezuela (a)
•  Zimbabwe (a)
• Østerrike Østerrike
•  Øst-Timor (a)

Referanser

1. www.rsaski.ru, besøkt 13. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
2. «FIS President Johan Eliasch». Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet.
3. «About FIS». freerideworldtour.com. Besøkt 30. november 2023.
4. «FIS Congress History editions 1-10». rsaski.ru. Besøkt 30. november 2023.
5. «About FIS: FIS History - FIS-SKI». Besøkt 30. november 2023.
6. «FIS - Decisions of the 53rd International Ski Congress». fis-ski.com. Arkivert fra originalen 27. juni 2022. Besøkt 1. juni 2022.
7. «Det internasjonale skiforbundet (FIS) endrer navn». nettavisen.no. 26. mai 2022. Besøkt 30. november 2023.
8. «Johan Eliasch er valgt til ny president i Det internasjonale skiforbundet». TV2.no. Besøkt 8. juni 2021.
9. «FIS Congress». fis-ski.com. Besøkt 30. november 2023.
10. List of past Congress summaries Arkivert 14. mars 2018 hos Wayback Machine. hos fis-ski.com Arkivert 2018-03-14 hos Wayback Machine
11. «NATIONAL SKI AND SNOWBOARD ASSOCIATIONS». fis-ski.com. Besøkt 30. november 2023.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Fédération Internationale de Ski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons