Ingrid Espelid Hovig

Ingrid Espelid Hovig (1924–2018)^[3] var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter. Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet^[4] i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter, samt en innflytelsesrik formidler av kostholds- og matkultur. Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.

Ingrid Espelid Hovig
Ingrid Espelid Hovig i 2008
Født		Ingrid Espelid 3. juni 1924 Askøy (Hordaland)
Død		3. aug. 2018[1] (94 år) Oslo
Beskjeftigelse		Kjøkkensjef, kokk, TV-programleder, matskribent
Ektefelle		Jan Inge Hovig (1977–1977)[2]
Søsken		Mons Espelid Halldor Espelid
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Karl Evangs pris (1983) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1994) Kringkastingsprisen (1986) Gullrutens hederspris (1999) (tema for: Gullruten 1999)
Ingrid Espelid Hovig på Commons

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning om mat og ernæring, og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun fikk en rekke priser, men den eneste hun vedkjente seg, var «Sølvpoteten» i 1994: «Jeg elsker poteter og har framhevet dem i alle sammenhenger. Så akkurat potetprisen har jeg nok fortjent.»^[5]

Ingrid Espelid Hovig under boksignering i Bergen i 2013.

Foto: Nina Aldin Thune

Liv og arbeid

Hovig vokste opp på Kleppestø på Askøy som den nest yngste i en søskenflokk på fem og søster til tannlege og Venstre-politiker Mons Espelid. Broren Halldor Espelid utdannet seg til jagerflypilot, ble skutt ned og henrettet etter rømning fra Stalag Luft III i 1944.^[6] Hun var elev ved Bergen katedralskole i 1938,^[7] men tok artium som privatist i Bergen i 1947 og eksamen ved Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk i 1950. Hovig var bakelærerinne på Risby husmorskole på Dokka 1950-52. I perioden 1952-62 reiste hun rundt i landet som husstellkonsulent for å demonstrere tilberedning av fisk på oppdrag av Opplysningsutvalget for fisk. Dette arbeidet la grunnlaget for hennes pedagogiske kostholdsformidlingsstil som hun senere ble kjent for som programleder i NRK.

I 1968–69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda^[6] og utga i 1970 Som ein dråpe i sand på Samlaget om sitt opphold i Afrika.

På den tiden var det mottakerlandet som utplasserte Fredskorpsets deltakere. Hovig havnet dermed på fjernsyn, i et land der fjernsyn var forbeholdt de rike. Men hun lærte seg å kjøre bil og reiste rundt det hun kunne. Imidlertid var ikke ugandisk sertifikat gyldig i Norge, så etter hjemkomsten måtte hun klare seg uten, men avgjorde at det var for brysomt å ha bil.^[8]

23. juni 1977 giftet hun seg med arkitekten Jan Inge Hovig som døde alt 4. juli etter en hasteoperasjon. Han ble gravlagt dagen før paret skulle ha reist på bryllupsreise.^[9] Hun var selv interessert i arkitektur, og drømte om å besøke operahuset i Sydney; men selv da hun var i lutefisklag i Singapore, ikke så langt unna Australia, ble det med drømmen.^[10] Hytten ved Mokkavatnet i Ogndal som mannen hadde tegnet, og dit de skulle reist på bryllupsreise, stod ikke ferdig da han døde, men hun fikk hjelp til å fullføre . folk fra Ogndalen la torv på taket.^[11] Her tilbrakte hun hver sommer fra 1976 til hun så seg nødt til å selge i 2010. Hovig var da 86 år og maktet ikke lenger reisen dit på egenhånd.^[12]

Hovig var som sin bror aktiv politisk og sto på 42.-plass på Venstres liste i Oslo ved kommunestyrevalget 2007.^[13] Ved stortingsvalget 2009 sto hun på 20.-plass på Venstres liste i Oslo, og hun satt også i lokallagsstyret i Frogner og Majorstuen Venstre.^[14]

Som husstellærer regnet hun seg som «pedagog», ikke «kokke». I 1997 hadde hun gjennom livet deltatt i 700 tv-programmer og over 30 bøker, pluss spalter i ukebladene. Ellers voktet Hovig sitt privatliv nøye. «Jeg syns jeg må ha litt for meg sjøl...det er noe med å bevare en kjerne som bare tilhører meg. Uten den ville jeg bare blitt en tom utstillingsfigur.» Før jul ble det likevel mange telefoner hjem til henne: «Gamle mennesker som ikke lenger husker...Småtasser som ber om oppskrift på boller. Eller en tenåring ringer for å lære seg hvit saus. Det er da veldig hyggelig.»^[15]

Hovig ble bisatt fra Frogner kirke 20. august 2018. Kulturminister Trine Skei Grande, Thor Gjermund Eriksen fra NRK og Geir Mork fra Gyldendal forlag holdt tale i kirken.^[16]

Fjernsynskjøkkenet og kokebøker

Hovig var et av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte på NRK allerede i 1956 under prøvesending: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig sild og silderetter for seerne.^[17]

Tidlig i 1960-årene ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff i NRK. Best kjent er Ingrid Espelid Hovig som programleder for Fjernsynskjøkkenet fra 1964 til 1998. Hun ledet minst 300 sendinger av Fjernsynskjøkkenet, hvorav 75 av programmene i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.^[18][6] Hovig hadde som mål at Fjernsynskjøkkenet skulle vise mattradisjoner fra alle Norges landsdeler, og hun introduserte også internasjonale retter, ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Blant kjente gjester var Julia Child i 1991^[19] og Gro Harlem Brundtland i 1996,^[20] samt flere prisvinnende kjøkkensjefer som Eyvind Hellstrøm 1984,^[21] Bent Stiansen (flere ganger) og Arne Brimi i 1985.^[22]

Hovigs mest berømte uttrykk er «(ja, så har vi) juksa litt». Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodi på Fjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.^[23]

Hovig ga ut sin første kokebok i 1956 om fiskeretter. I 1967 utgav hun Ingrid Espelid ber til bords (Det Norske Samlaget). Den inneholdt oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev og bidro hun til over femti kokebøker. I 1982 utgav hun første utgave av Den rutete kokeboken. Boka var en utvidet og omarbeidet utgave av Rutiga kokboken utgitt av ICA förlaget]fra 1980. Boka har kapitler om mat, helse og kosthold og hadde kostholdseksperter som fagkonsulenter. Den har senere kommet i seks nye utvidede utgaver, og ifølge forlaget solgt i 250 000 eksemplarer.^[24] I 2017 ble Den rutete kokeboken etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945 i kategorien mat, drikke og håndverk. Den var dessuten boka som fikk flest stemmer uansett kategori da avstemningen ble presentert i P2-programmet Faktasjekken.^[25]

Priser og utmerkelser

I anledning Hovigs 70-årsdag begynte Faglig matråd samme år utdelingen av Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som tildeles personer som gjør en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur.

I 2017 ble det innstiftet et stipend i Hovigs navn til den som representerer Norge i det internasjonale kokkemesterskapet Bocuse d’Or.

Priser tildelt Hovig:^[18]

• Matprisen 1972, fra Opplysningskontoret for hermetikk og konservering
• Karl Evangs pris 1983
• Nicolai Eeg-Larsens pris 1985 for fortjenstfullt arbeid for kosthold og helse
• Kringkastingsprisen 1986
• Askøy kommunes kulturpris 1994
• Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1994^[26]
• Folkehelseprisen 1996 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 fra Norges Bondelag
• Gullrutens hederspris under Gullruten 1999
• Seniorsakens Hederssenior 2010
• Det Norske måltids hederspris (2011)
• André Enghs gullnål (høyeste utmerkelse fra Norske kokkemesteres landsforening)

Ettermæle

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.^[27]

Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, som har vært delt ut siden 1994, deles det ut et stipend i navnet «Ingrid Espelid Hovigs stipend» til de tre fremste deltagerne i konkurransen Årets kokk.^[28]

Litteratur

Om Ingrid Espelid Hovig:

• Ingar Sletten Kolloen Ingrid (biografi), 2013 ISBN 978-82-818-8125-9
• Gubalari : festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8205256101.

Av Ingrid Espelid Hovig:

• (no) Publikasjoner av Ingrid Espelid Hovig i BIBSYS
• Fiskeretter. Cappelen. 1956.
• Ingrid Espelid ber til bords. Samlaget. 1967.
• Som ein dråpe i sand. Samlaget. 1970.
• Lett traktering. Samlaget. 1973. ISBN 8252102549.
• Aleneboerens kokebok. Gyldendal. 1975. ISBN 8205084459.
• Bli slank med et smil. Gyldendal. 1976. ISBN 8205087245.
• Min yndlingsrett. Gyldendal. 1976. ISBN 8205090416.
• Lampe, Agnete (1978). Festmat. Tiden. ISBN 8210016792.
• Gyldendals store kokebok (10. utg.). Gyldendal. 1979. ISBN 8205116903.
• Mine beste kjøkkentips. Gyldendal. 1979. ISBN 8205117454.
• Rutete kokeboken. Gyldendal. 1982. ISBN 8205129592.
• God mat, god ernæring. Gyldendal. 1984. ISBN 8205150028.
• Velkommen til mitt kjøkken. Gyldendal. 1985. ISBN 8205150850.
• Hus & hjem. Gyldendal. 1985. ISBN 8205154341.
• God mat med Ingrid Espelid Hovig. Gyldendal. 1987. ISBN 8205161895.
• Norum, Kaare R. (1987). Maten en hjertesak. Nasjonalforeningen for folkehelsen/Universitetsforlaget. ISBN 8200362760.
• Ingrids beste julemat. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176825.
• Smått og godt. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176744.
• Skre, Arnhild (1988). Innvandra mat. Det norske samlaget. ISBN 8252130577.
• Grønt og flott. Gyldendal. 1988. ISBN 8205176841.
• Fisk til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177201.
• Kjøtt til fest. Gyldendal. 1989. ISBN 8252516289.
• Gode pastaretter. Gyldendal. 1989. ISBN 8205177465.
• Varme småretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205190933.
• Brødbakst. Gyldendal. 1991. ISBN 8205177406.
• Skjell og skalldyr. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193320.
• Godt av kylling. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193185.
• Råd for uråd. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193061.
• Godt av bær. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193177.
• Fiskeretter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193207.
• Friske salater. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191085.
• Gode, gamle oppskrifter. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191093.
• Kaker til kaffekosen. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191115.
• Godt i mikrobølgeovn. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193053.
• Festkaker. Gyldendal. 1991. ISBN 8205191158.
• Godt av kjøttdeig. Gyldendal. 1991. ISBN 8205193045.
• best of Norwegian traditional cuisine. Gyldendal. 1992. ISBN 8205205779.
• Høstetid. Gyldendal. 1993. ISBN 8205209529.
• Gyldendals kokebok. Gyldendal. 1995. ISBN 8205225443.
• Baking til lyst og glede. Gyldendal. 1995. ISBN 8252529526.
• Ingrids minste. Gyldendal. 1996. ISBN 8205243115.
• Ingrids utvalgte. Den norske bokklubben. 1996. ISBN 8252534805.
• Hverdagsmat. I samarbeid med Statens ernæringsråd. 1996. ISBN 8205241813.
• God, lett og rimelig hverdagsmat. Norges diabetesforbund i samarbeid med Statens ernæringsråd. 1997.
• Floyd, Keith (1998). Floyds fjordfiesta. Gyldendal fakta. ISBN 8205251738.
• Mellbye, Anne-Lise (1998). Julegleder. Gyldendal fakta. ISBN 8252530818.
• Thorsen, Øyvind (1999). Vel bekomme!. Gyldendal. ISBN 8205265356.
• Ingrids matkalender. Gyldendal fakta. 1999. ISBN 8252536085.
• Ingrids matminner 2007
• Den Rutete fiskekokeboken 2007 ISBN 9788205373075