Remove ads
Anna Henriette Pauss (1841–1918), født Anna Henriette Wegner, var en norsk lærer, redaktør, foreningskvinne, godseier og tidlig kvinnesakspionér, kjent for sin innsats for jenters og kvinners utdanning gjennom fire tiår. Hun og hennes ektemann B.C. Pauss eide og ledet landets ledende utdanningsinstitusjon for kvinner, Nissens Pikeskole. Sammen med ektemannen stod hun i spissen i arbeidet for å bygge ut utdanningstilbud til kvinner på alle nivåer.
| Henriette Pauss | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Henriette Pauss, Oslo Museum | |||
| Født | 2. apr. 1841 Frogner Hovedgård | ||
| Død | 4. apr. 1918 (77 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, redaktør, skribent | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Bernhard Cathrinus Pauss | ||
| Far | Benjamin Wegner | ||
| Mor | Henriette Wegner | ||
| Søsken | Johan Ludwig Wegner Heinrich Benjamin Wegner George Wegner | ||
| Barn | Nikolai Nissen Paus Augustin Paus George Wegner Paus Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Den norske santalmisjon | ||
Hun ble født på Frogner Hovedgård, og vokste opp der og i Christiania, og var datter av industrimagnaten Benjamin Wegner og filantropen og kvinnesakspionéren Henriette Wegner. Faren hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel – som eier eller medeier av Blaafarveværket, Hassel Jernværk, Frogner Hovedgård, Hafslund hovedgård og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. – mens moren tilhørte bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var medeier i sin families bank, Berenberg Bank. Moren var sentral i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge og grunnla sammen med venninnen Hedvig Maribo Norges første kvinneorganisasjon i 1850. Hun var guddatter av overhoffmesterinne Karen Wedel-Jarlsberg og statsminister Frederik Stang.
Hun var fra 1860-årene lærer ved Nissens Pikeskole, landets ledende utdanningsinstitusjon for kvinner. Hun underviste i tysk og naturhistorie og var eneste kvinne i ledelsen som førstelærerinne eller «kvinnelig bestyrer» fra 1885 til 1909. Kvinnesakskvinnen Olga Thinn skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og hennes mangeårige kollega Ragna Nielsen besluttet seg til å bli lærerinner i 1860-årene.[1] Også hennes venninne og nærmeste nabo i ungdommen, Gina Krog, ble lærer. I 1876 giftet hun seg med skolens bestyrer og eier, teologen Bernhard Cathrinus Pauss. Skolens utdanningstilbud ble betydelig utvidet i de årene de ledet skolen, som etterhvert hadde et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar». Henriette Pauss var fra 1880-årene og frem til sin død en av Norges mest kjente skolekvinner.
Henriette og ektemannen bodde fra 1870-årene i toppleiligheten på Nissens Pikeskole, som på denne tiden ble et sentrum for den fremvoksende kvinnesaksbevegelsen. Ektemannen la i 1877 frem lovforslaget om middelskoleeksamen for kvinner, som ble starten på en omfattende åpning av skoler og høyere utdanning for kvinner og selv bidro til å sette igang begivenhetene som ledet til etableringen av en organisert kvinnesaksbevegelse. To av de første elevene på middelskolekurset var Cecilie Thoresen og Anna Bugge, som grunnla Diskusjonsforeningen Skuld og Norsk Kvinnesaksforening.
Ved siden av lærergjerningen hadde hun et omfattende engasjement i ulike organisasjoner. Hun var en sentral lederskikkelse og hovedstyremedlem i Den norske Santalmisjon, ansvarlig redaktør for tidsskriftet Santalen (1907–1912), en av de sentrale lederne og styremedlem i Sedelighetsforeningen og styremedlem i Foreningen til fremme af søndagens rette brug, der høyesterettsdommer Edward Hambro var leder. Hun satt også i styret i flere andre skoler og foreninger. Hun var det første kvinnelige hovedstyremedlemmet i en større kristen organisasjon i Norge. Hun var en av de kjente personene som stod som undertegnere av et støtteopprop for Foreningen for arbeidshjem for barn i 1897,[2] var bidragsyter til boken Forældre og Børn og var blant undertegnerne av Landskvindestemmeretsforeningens underskriftsaksjon i 1905.[3]
Sammen med søsteren og broren George Wegner var hun fra morens død i 1875 til 1894 en av hovedeierne av Hafslund hovedgård som omfattet sagbruk, trelasteksport, rundt 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen og en mengde leilendingbruk. Faren hadde kjøpt eiendommen i 1835 sammen med bl.a. Herman Wedel-Jarlsberg. Hun og de andre eierne solgte i 1894 Hafslund til det konsortiet som ble starten på energiselskapet Hafslund. I 1864 solgte hun og medarvingene Frognerseteren og Frognerseterskogen til Thomas Heftye. Hun var blant annet mor til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus og industrilederen Augustin Paus, og har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, Wessel, von Pirquet, Gram o.a. Landsbyen Pauspur i India ble oppkalt etter ektemannen. Hun var mormor til kvinnesakskvinnen Henriette Bie Lorentzen (Anna Henriette Wegner Haagaas) og farmor til kvinnesakskvinnen og barnelegen Eva Gram (Eva Henriette Paus) som begge ble oppkalt etter henne og begge også var blant grunnleggerne av Oslo Kvinnesaksforening.
Remove ads
.jpeg)
Anna Henriette Wegner, i familien kalt Jette, ble født i 1841 på Frogner Hovedgård i Aker og vokste opp der og i Christiania. Hun var datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner (1795–1864) og Henriette Seyler (1805–1875). Faren var fra Königsberg og flyttet til Norge i 1822 da han ble administrerende direktør og medeier i Blaafarveværket, og ble senere også eier av Frogner Hovedgård, lystgården Dronninghavn på Bygdøy og Frognerseteren, samt medeier i Hafslund hovedgård, Hassel Jernværk og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Moren tilhørte en av Hamburgs fremste hanseatiske familier og var datter av mangeårig medeier i Berenberg Bank L.E. Seyler og barnebarn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, Abel Seyler.
Hun var oppkalt etter mormoren Anna Henriette Gossler, datter av bankierene Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Hennes mor var en periode medeier i Berenberg Bank og var kusine til Hermann Gossler som var førsteborgermester, dvs. statsoverhode i byrepublikken Hamburg.[4]
Hennes faddere ved dåpen var Norges mest fremtredende kvinne, grevinne og overhoffmesterinne Karen Wedel-Jarlsberg (faren eide Hafslund hovedgård sammen med hennes ektemann Herman Wedel-Jarlsberg), Marie Schjøtt, Henriette Benedicte Løvenskiold, førstestatsråd Nicolay Johan Krog, stortingspresident Søren Anton Wilhelm Sørenssen, grosserer Johannes Heftye, advokat, senere statsminister Frederik Stang, og oberstløytnant og adjutant for kongen Hans Christian Rosen.[5]
Hun gikk aldri selv på skole, men fikk privatundervisning slik det var vanlig i høyere samfunnslag på den tiden. Allerede oldemoren Elisabeth Berenberg, som var partner i Berenberg Bank fra 1790, hadde vært svært velutdannet og opptatt av å sikre døtrene en god utdanning. Begge hennes foreldre var liberale, og opptatt av døtrenes utdanning og arverettslige likestilling med brødrene.
I 1860-årene bodde hun i en bygård i Christian Augusts Gade 17–19, som stod der Domus Juridica står nå. Den litt yngre venninnen Gina Krog, som også ble lærer, bodde i naboleiligheten. I den andre naboleiligheten bodde Fritz Wedel Jarlsberg og overhoffmesterinne Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg, med sønnen Fritz Wedel Jarlsberg. Familien hadde også et landsted på Bygdøy, eiendommen Dronninghavn på rundt 250 mål, der de bodde om sommeren. De eide også fortsatt Frognerseteren og Frognerseterskogen, som faren hadde skilt ut fra Frogner Hovedgård da han solgte hovedgården i 1849, og var hovedeiere av Hafslund hovedgård med 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.
Henriette Wegner var en av deltagerne i Hans Fayes mye omtalte og nøye innøvde maskeradeball med kostymer fra Ludvig XIVs og Ludvig XVs regjeringstid i Logen i 1859, et høydepunkt i selskapslivet i Christiania på 1800-tallet.[6] Et malt portrett av henne eies av Oslo Museum. Det skal også eksistere et barneportrett av henne av Johan Gørbitz fra 1846/47, men maleriets skjebne er ukjent.
Remove ads
Fra 1875 til 1894 var hun medeier i Hafslund hovedgård, som omfattet sagbruk, trelasteksport og store skoger i Østfold og Østerdalen. Faren hadde vært Hafslunds største eier, og hun arvet hans eierandel sammen med to av søskenene, Sophie Nørregaard og høyesterettsadvokat George Wegner. Sammen med de andre medeierne i Hafslund bestemte hun i 1893 å selge eiendommen til det engelske firmaet Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. som noen år tidligere hadde kjøpt Borregaard. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund; dette konsortiet ble omdannet til aksjeselskapet Hafslund, som ble et av Norges største energiselskaper.[7]
Remove ads
Hun var lærerinne ved privatskolen Nissens Pikeskole. Kvinnesakskvinnen Olga Thinn skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og Ragna Nielsen – hennes mangeårige kollega ved Nissens Pikeskole – besluttet seg til å bli lærerinner.[1] I 1885 etterfulgte hun Augusta Hagerup som skolens førstelærerinne eller kvinnelige bestyrer, og hadde stillingen til 1909. Hun var dermed eneste kvinne i skoleledelsen.
Hun ble 10. juli 1876 gift i Gamle Aker kirke med skolens bestyrer og medeier, teologen B.C. Pauss. Ektemannen hadde etterfulgt grunnleggeren Hartvig Nissen som en av tre bestyrere og eiere i 1872. Fra 1900 eide hennes mann skolen alene og var eneste bestyrer. Ekteparet Pauss fra 1870-årene bodde til 1899 i toppleiligheten i skolebygningen i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus), etter å ha overtatt leiligheten fra Hartvig Nissens enke. Nissens Pikeskole omfattet i hennes og ektemannens tid barnehage, barneskole, middelskole, gymnas og lærerhøyskole (Kristiania Lærerskole).
Therese Bertheau, som var elev og fra 1880 lærer i engelsk og fransk ved Nissens Pikeskole og som ble kjent som «tindebestiger», har beskrevet Henriette Wegner som sin yndlingslærer; Wegner underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.[8][9] Ved århundreskiftet var Bertheau klatrekamerat med Henriettes sønn George og flere av datidens mest kjente norske og britiske fjellklatrere.
Remove ads
Hun vokste ikke opp i en spesielt religiøs familie, men ble som voksen meget kirkelig interessert.[1] Sammen med sin mann var hun en sentral lederskikkelse i Den norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant santalfolket i India. Fra etableringen i 1883 bistod hun sin mann med redigeringen av bladet Santalen og etter mannens død i 1907 overtok hun redaktørvervet frem til 1912. Hun var også medlem av sentralkomiteen i Santalmisjonen frem til 1911, som første kvinnelige hovedstyremedlem i en norsk misjonsorganisasjon.[10][11] En landsby i India, Pauspur, ble oppkalt etter hennes mann.
Remove ads
Hun var styremedlem i Husholdningsskole for unge damer i Christian Augusts gate.[12][13][14] Hun bidro bl.a. også med et kapittel om leketøy i boken Forældre og Børn redigert av Aksel Arstal (1902).
Hun var en av lederne i Kristiania Forening til Fremme af Sedelighed (Sedelighetsforeningen), der hun var styremedlem og ordfører i det kvinnelige arbeidsutvalg.[15] Hun var også eneste kvinnelige styremedlem i Foreningen til Fremme af Søndagens rette Brug, som ble ledet av høyesterettsdommer Edward Hambro og som var den norske avleggeren i en internasjonal bevegelse som arbeidet for å gi søndagen den statusen som hvile- og helligdag som dagen etterhvert fikk.[16][17]
Remove ads
Hun var gift med teologen og skolemannen B.C. Pauss. De hadde fem barn, blant dem kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus og industrilederen Augustin Paus. En stesønn døde som medisinstudent i 1890.
I folketellingen for 1865 bodde hun i Christian Augusts gate sammen med sin mor, bror, morens selskapsdame og husjomfru Henriette Cathrine Bidenkap og to tjenestepiker. Familiens nærmeste naboer var Fritz Wedel Jarlsberg og overhoffmesterinne Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg, og enkefru Anna Krog og hennes datter Gina Krog.[18] I folketellingen for 1875 bodde hun i Holbergs plass 7 sammen med Bidenkap og tjenestepiken Gina Holm, og levde av «Formue, Livrente».[19] I folketellingen for 1885 bodde hun i toppetasjen i Øvre Vollgate 15 (nå Bokhandelens hus) sammen med sin mann, barn og tre tjenestepiker.[20] I folketellingen for 1900 bodde hun i Eilert Sundts Gade 11.[21] I folketellingen for 1910 bodde hun i Ole Vigs gate 25.[22]
Hun er begravet på Vår Frelsers gravlund.[23]
Remove ads
Faren, industriherren Benjamin Wegner
Moren Henriette Seyler, medeier i Berenberg Bank
Morfaren L.E. Seyler, medeier i Berenberg Bank
Mormoren, Anna Henriette Gossler
Oldefaren Johann Hinrich Gossler, eier av Berenberg Bank
Oldemoren Elisabeth Berenberg, enearving til Berenberg Bank
Oldefaren Abel Seyler, teaterprinsipal
Tippoldefaren Johann Berenberg, eier av Berenberg Bank
Ektemannen, cand.theol. B.C. Pauss
Sønnen Nikolai Nissen Paus, kirurg og president i Norges Røde Kors
Sønnen George Wegner Paus, advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening
.jpg)
_(cropped).jpeg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads