Landskvindestemmeretsforeningen

Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett. Den ble grunnlagt i 1898 av sentrale medlemmer i Norsk Kvinnesaksforening (NKF). De sentralene medlemmene i LSKF var fortsatt med i NKF, som hadde et bredere program enn bare stemmerettssaken. LSKF ble raskt den største og mest aktive organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett. I 1906 hadde den 2 500 medlemmer fordelt på 40 lokallag, og i 1914 hadde den 45 lokallag. I 1905 stod foreningen bak en underskriftskampanje som samlet inn 278 298 underskrifter fra kvinner til støtte for unionsoppløsningen, ettersom kvinner ikke fikk stemme i selve folkeavstemningen. Foreningen oppnådde sitt mål om full stemmerett for kvinner i 1913, og etter dette eksisterte foreningen som en kvinnelig velgerforening frem til den ble formelt nedlagt i 1938, men den var i senere år lite aktiv og var de siste årene i stor grad en papirorganisasjon styrt av Qvam alene. Foreningen representerte den norske kvinnesaksbevegelsen i Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen fra 1904 til 1937, da medlemskapet ble overtatt av NKF. NKF hadde ønsket å bli medlem allerede i 1904 og telegrafert dette til Qvam, men hun hadde tegnet medlemskap for LSKF i stedet. LSKF ble ledet av Fredrikke Marie Qvam i hele organisasjonens historie; tidvis ledet Qvam tre kvinnesaksorganisasjoner samtidig: LSKF, NKF og NKS. NKF regner LSKF som en tidligere datterorganisasjon av NKF.^[2]

Landskvindestemmeretsforeningen
Stiftet		12. januar 1898[1]
Land		Norge
		Fredrikke Marie Qvam (1898; 1938)
Formål		Kvinnelig stemmerett
Nettsted		kvinnesak.no (no)
Opphørt		1913

Landskvinnestemmerettighetsforeningen under et møte på Lillehammer, ukjent dato. Foto: Alvilde Torp, Nasjonalbiblioteket/Norgeshistorie.no.

Historie

Landskvindestemmeretsforeningen ble etablert i 1898 som en landsdekkende organisasjon, i motsetning til Kvindestemmeretsforeningen (stiftet 1885) som da kun omfattet Kristiania. LSKF representerte en splittelse, der utbryterne ønsket stemmerett for kvinner på lik linje med menn med én gang, mens Kvindestemmeretsforeningen hadde gått inn mer forsiktige krav om stemmerett kun for kvinner med en viss inntekt i første omgang.

Både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen sprang ut av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og de samme personene hadde sentrale roller i organisasjonene. Grunnleggelsen av både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen skyldtes at sentrale medlemmer i NKF ønsket å gå raskere frem i stemmerettskampen og ha organisasjoner som fokuserte spesielt på dette i tillegg til den mer generelle kvinnesaksorganisasjonen. De to dominerende skikkelsene i etableringen av LSKF var Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, som ledet organisasjonen i hele dens eksistens fra 1898 til 1938; dessuten var Betzy Kjelsberg og Fredrikke Mørck med. LSKF hadde i hele sin aktive periode et nært samarbeid med NKF, der Qvam også var nestleder fra 1898 og leder fra 1899. I noen år var Qvam leder i tre kvinnesaksorganisasjoner samtidig: NKF, LSKF og NKS, i tillegg til at hun i 1904 ble nestleder i Norske Kvinners Nasjonalråd, noe som gav opphav til uttrykket «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».^[3]

Kvinners stemmerett ble nedstemt i 1898, da menn fikk allmenn stemmerett, hvilket året etter avstedkom en petisjonsliste fra LSKF, for kvinners like rett med 12 000 signaturer. Under ledelse av formann Fredrikke Marie Qvam, Elise Welhaven Gunnerson og Marie Kjølseth avholdt LSKF i 1905 egen nasjonal underskriftkampanje til støtte for unionsoppløsningen, underskrevet av 244 765 kvinner som ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august 1905.^[4][5][6] Fra 1906 arbeidet de også internasjonalt, mot International Organization of Women.

I 1904 var Landskvindestemmeretsforeningen medstifter av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen, der den representerte Norge til 1937 da LSKFs medlemskap ble overtatt av Norsk Kvinnesaksforening (NKF). NKF regner LSKF som en tidligere datterorganisasjon av NKF, og forstår seg derfor som forvalter av arven etter LSKF.^[2] LSKF ble nedlagt i 1938 da lederen Fredrikke Marie Qvam døde, og etter at foreningens hovedmål var oppnådd.

Styret i LSKV ved stiftelsen

Leder («Formand»): Fredrikke Marie Quam. Styremedlemmer: Olaug Løken, Frederikke Mørck, Ragnfrid Løken, Petra Castberg Lange, Antonie Borchsenius, Elise Welhaven Gunnerson, Marie Kjølseth, Trude Johnsen, Jonette Ellingsen, Louise Keilhau, Louise Quam, Anna Holck, Karen Retvedt, Anna Gjøstein, Marie Mathisen, Louise Andersen.^[7]

Utviklingen av stemmerett for kvinner

Stemmerett for kvinner utviklet seg som følger:

• 1901 inntektsavhengig stemmerett ved kommunevalg
• 1907 inntektsavhengig stemmerett ved stortingsvalg
• 1910 full stemmerett ved kommunevalg
• 1913 full stemmerett ved stortingsvalg

LSKF ble etter alt dette mindre aktiv, og ble formelt nedlagt i 1938.^[8][9]

Se også

• Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge

Referanser

1. snl.no, besøkt 23. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Landskvindestemmeretsforeningen
3. «Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder»
4. Folkeavstemningene i 1905
5. «Halve folket ble spurt, og hele folket svarte». Stortinget1905.no. Arkivert fra originalen 13. april 2014.
6. «Stortinget om stemmerett for kvinner» (PDF). 1963.
7. Norske kvinder. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 104.
8. «Landskvinnestemmeretsforeningen». NTNU.
9. «Landskvinnestemmerettsforeningen». Store norske leksikon.

Litteratur

• Folkvord, Magnhild (2013). Fredrikke Marie Qvam: rabaldermenneske og strateg, Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-8300-9