Gerhard Munthe
norsk maler From Wikipedia, the free encyclopedia
Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe (født 19. juli 1849, død 15. januar 1929) var en norsk maler, tegner, bok- og tekstilkunstner.
| Gerhard Munthe | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Christian Krohg | |||
| Født | 19. juli 1849[1][2][3][4] Heradsbygd | ||
| Død | 15. jan. 1929[2][3][4][5] (79 år) Lysaker | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør, tekstilkunstner | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Søsken | Margrethe Munthe Hartvig Andreas Munthe Carl Oscar Munthe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | St. Olavs Orden (1892–)[6] Dannebrogordenen (1910–)[6] Nordstjerneordenen (1910–)[6] Norges Husflidslag (1897–1929)[6] Nasjonalgalleriet (1892–1907)[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden Ridder av Nordstjerneordenen | ||
| Felt | Maleri, tegning, illustrasjon, bokkunst, billedvev | ||
| Elev av | Johan Fredrik Eckersberg | ||
_(4850242874).jpg)
_ved_staffeliet_(9369763712).jpg)
Liv og arbeid
Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien en annen gård, Alfheim i Elverum.[7] Faren Christian Pavels Munthe, var lege, mens moren var datter av Peter Pavels Aabel. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Den kongelige tegneskole, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882.
Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Under et sykeleie i 1890 begynte han å sysle med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift».
Hans første møte med billedvev var da han rundt 1890 tegnet en del rutevevmønstre for sin kone Sigrun Munthe. Hun skulle veve billedtepper som utsmykning av hjemmet deres. Hun måtte oppgi vevingen allerede rundt 1894 på grunn av sykdom. Tre av bildene hun vevde ble solgt til Vestlandske Kunstindustrimuseum.[8] Senere solgte Munthe kartonger og kopier av akvareller til både private vevere, som Augusta Christensen, og institusjoner, som Husflidsforeningen i Kristiania og vevskolen og vevatelieret ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Han solgte flere versjoner av enkelte av bildene, og disse ble igjen vevd i flere eksemplarer. Billedtepper med samme motiv finnes derfor i flere samlinger, vevd av ulike vevere. Et eksempel er Nordlysdøtre, som finnes i Hamburg[9], ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum[10] og Nordnorsk Kunstmuseum[11]. Munthe så ikke vevnadene som selvstendige kunstverk, men som reproduksjoner av hans egne bilder.[12]
Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet. Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en høsten 2011 hadde en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren.
Gerhard Munthe skrev også flere artikler.
Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg, datter av Jenny Sandberg, som samme år giftet seg med Bjørn Bjørnson. Sigrun ble dermed svigerdatter av Bjørn Bjørnson og Gerhard fikk en svigerfar som var ti år yngre enn ham selv.[13] Gerhard og Sigrun Munthe bodde i Jenny Bjørnsons Ringstabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Villa Leveld, på Lagåsen, Lysaker utenfor Oslo, og etter hvert til Morskogen i Eidsvoll. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen året etter.
Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør.[14] Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen.
Gerhard Munthe har fått gatenavn oppkalt etter seg i Bærum, Hamar og Stavanger.
Tidlige arbeider (utvalg)
- 1877: «Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark» (i privat eie i Oslo)
- 1883: «Efter Regn», motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København
- 1887: «Epletreet», Nasjonalgalleriet
Naturalistiske verker (utvalg)
- 1889: «Bondehagen»
- 1891: «Blåveis»
Dekorative arbeider (utvalg)
- 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania)
- 1896–1899: Illustrasjoner til Snorres Kongesagaer
- 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved Axel Heiberg.
- 1904: Illustrasjon og håndtegnet tekst til Draumkvedet
- 1910–1916: Utsmykkning med fresker, billedvev og møbler til Håkonshallen i Bergen (ødelagt 1944)
- 1916: Bærum rådhus har sitt «Muntherom» som huser syv eventyrmalerier
- 1933: Norske Folkeviser, håndskrevet bok med illustrasjoner tegnet i perioden 1918–23, utgitt i 200 nummererte eksemplarer i 1933 [15][16]
Omtale
- 1904: Jens Thiis: Monografi om Munthe
- 1919: Minder og Meninger, selvbiografi
- 1944: Jan Kokkin: Gerhard Munthe (1849–1929)
- 2014: Terje Thronæs: Gerhard Munthe - multikunstneren fra Elverum (ISBN 9788290833997)
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.