Bjørn Bjørnson
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bjørn Bjørnson (født 15. november 1859 i Christiania, død 14. april 1942 samme sted) var en norsk skuespiller, dramatiker, journalist og første teatersjef på Nationaltheatret i Oslo.[7] Som skuespiller var Bjørnson først og fremst aktiv som teaterskuespiller, men han spilte også i flere stumfilmer, blant annet Jøglerblod (1911). Han var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson.
| Bjørn Bjørnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1859[1][2] Christiania | ||
| Død | 14. apr. 1942[3][1] (82 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent, filmregissør | ||
| Ektefelle | Jenny Sandberg Bjørnson (1886–1890)[5] Gina Oselio (1893–1909)[6] Eileen Bjørnson (1909–)[5] | ||
| Far | Bjørnstjerne Bjørnson | ||
| Mor | Karoline Bjørnson | ||
| Søsken | Bergliot Ibsen Erling Bjørnson Einar Bjørnson Dagny Bjørnson Sautreau | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| IMDb | IMDb | ||
.jpg)
Han var sønn av Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson.
I Wien ble Bjørn Bjørnson elev av Julius Stern, og lærte musikk noen måneder før han gikk over til å lære om skuespill og endelig fikk debutere i Wien i 1880, da han fingerte en rolle til seg selv i en heksefortelling. Etter å ha vært fast ansatt som statist ved hertug Georg II av Sachsen-Meiningen sitt hoffteater, hadde han strøjobber i sveitsiske St. Gallen og i Paris, før han i 1883 fikk være fire måneder ved byteateret i Hamburg med den ganske ukjente[8] Bernhardt Pollini som sjef.
Fra 1885 til 1893 var han instruktør ved Christiania Theater samt av og til med selv som skuespiller, som da han etterlignet faren i rollen som professor Tygesen i komedien «Geografi og Kærlighed» som faren skrev i 1885. Bjørnson sa opp stillingen sin i 1893 og jobbet ved Dagmarteateret i København, i alle fall fra 1895 til 1896. Han var sentral i etableringen av Nationaltheatret, og var dets første sjef fra 1899 til 1907 da han følte seg utslitt og ga seg. Etter å ha vært kulturjournalist rapporterende fra Mellom-Europa, var han atter Nationaltheatrets sjef fra 1923 til 1927. Han ga seg ikke som skuespiller før i 1929, fortsatt som nevnte Tygesen.
Ekteparet Bjørnson flyttet i 1930 til deres nybygde «Casa Bjørnson» i alpelandsbyen Siusi der også Sigurd Ibsen og Bjørns søster Bergljot Bjørnson hadde bodd siden 1922 i sin «Villa Ibsen».[9] Bjørnson, som hadde truffet frigjøringshelten Giuseppe Garibaldi som fjortenåring (da faren bodde i Roma), besøkte også Mussolini (1883–1945) som ville treffe ham. Bjørn og Eileen flyttet tilbake til Oslo i 1939, i tide for hans åttiårsdag, og rakk akkurat å få møblene over Italias grense før de ble sperret.
Mellom 1899 og 1941 bekledte han hele 143 roller bare på Nationaltheatret. Dessuten var Bjørnson å se i en rekke skandinaviske stumfilmer.
Bjørnson var gift 1886–1890 med pensjonateier Jenny Sandberg Bjørnson, så 1893–1909 med den norske operasangeren med artistnavnet Gina Oselio og fra 1909 med Eileen Bendix (født Cohn). Bjørnson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund sammen med Eileen. Eileen hadde jødisk bakgrunn.[10] Broren Erling var aktiv NS-mann under andre verdenskrig.
