From Wikipedia, the free encyclopedia
Gepidene var den ene av de tre gotiske (germanske) folkeslagene som dannet et eget kongedømme i tidlig middelalder. De er mest kjent for i historien for å ha beseiret hunerne etter Attilas død. Det kongedømme som gepidene hadde var kjent som Gepidia[1] eller som Gepidenes kongedømme, og besto av deler av dagens Romania, Ungarn og Serbia.
Navnet til gepidene har muligens sin opprinnelse i *Gibiðos, «de gaverike» fra *gjav, «gave». På latin Gepidæ, gammelengelsk Gifðas, nevnes i angelsaksiske kvadene Widsith og Beowulf (rad 2494[2], som ett av folkene i Danerikets og Svearikets nærhet).
En mer kuriøs forklaring er gitt av Jordanes, en gotisk historiker på 500-tallet som bodde i Konstantinopel og skrev på latin. Han mente at navnet gepidene ble satt på folket for at de var de siste som kom over Østersjøen. I henhold til Jordanes kom navnet fra gepanta som på gepidenes eget språk skal bety langsom. Han skriver direkte at dette folket «er seintenkte, og tunge og treige i kroppen».
Gepidene ble først nevnt en gang rundt år 260 da de deltok sammen med gotere i å invadere Dakia hvor de var bosatt på Jordanes’ tid, midten av 500-tallet. Deres tidligste opprinnelse er gjengitt i Jordanes' latinske De origine actibusque Getarum (Om goternes opprinnelse og gjerninger) hvor han hevder at deres navn er avledet fra deres senere og langsommere utvandring fra Norden.
Gepidenes første bosetning var ved munningen av elven Wisła som renner fra sør mot nord fra de polske Karpatene.
Deres første navngitt konge, Fastida, tirret opp hans stille folk til å utvide deres grenser ved krig og overmannet burgundere, bortimot tilintetgjorde dem på 300-tallet, deretter krevde de forgjeves deler av områdene til goterne, et krav som goterne avviste med hell i slag. Som goterne ble gepidene kristnet til arianismen.
I 375 måtte de underkaste seg hunerne sammen med østgoterne, deres overherrer. De ble favoriserte vasaller av hunerne, og under deres konge, Ardaric, deltok gepidenes krigere sammen med Attilas styrker i slaget ved Chalons i Gallia i 451. Ved det store møtet mellom de allierte horder møttes gepidene og frankerne. Frankerne slåss for romerne og gepidene for hunerne, og dette slaget synes å ha vært uavgjort og stillstand med 15 000 døde i henhold til Jordanes, vår hovedkilde.
Slik lojalitet var personlig bånd mellom konger, og etter at Attila døde i fylla av heftig nesebløding i 453 gikk gepidene og andre stammer sammen for å beseire Attilas etterfølgere som fordelte de undertvingede folkene mellom seg som kveg, og ledet av kong Ardaric brøt den nye alliansen hunernes makt i slaget ved Nedao i 454:
Etter seieren vant de endelig et sted å bosette seg i Karpatene.
Ikke lenge etter slaget ved Nedao blusset den gamle rivalisering mellom gepidene og østgoterne opp igjen og de ble drevet ut av deres hjemland i 504 av Teoderik den store.
Gepidene nådde høyden av deres makt etter 537 da de bosatte seg i det rike området rundt dagens Beograd. For en kort tid var byen Sirmium (i dag Sremska Mitrovica, Serbia, den ærerike mor av alle byer) senteret for gepidenes stat og kong Cunimund preget gullmynter her. I 546 allierte Det bysantinske riket seg med langobardene for å forvise gepidene fra denne regionen. I 552 gikk gepidene på et katastrofalt nederlag mot langobardenes konge Alboin i slaget ved Asfeld og ble endelig beseiret og erobret av langobardene i 567.
Alboin hadde et drikkebeger gjort av Cunimunds hodeskalle og som senere førte til hans død i Italia i hånden av en attentatmann sent av Rosamund, Cunimonds datter.[5]
Mange gepidere fulgte Alboin til Italia[6], men mange ble igjen. I 630 fortalte historikeren Theophylact Simocatta at den bysantinske hæren gikk i avarenes område og angrep en gepidisk fest hvor de tok 30 000 gepidere til fange uten å møte avarer. Senere utgravninger ved elven Tisza ved Szolnok avdekket en gepidisk adelsmann fra en grav i avarisk stil. Den gravlagte bar også et tyrkisk-avarisk stykker sammen med tradisjonelle germanske klær.
I Vlaha, fylket Cluj, Romania, ble en gravplass oppdaget i august 2004 med 202 identifiserte gravsteder fra 500-tallet. 85 prosent av gravstedene ble plyndret i den samme tidsepoken. De gjenværende gjenstandene er keramikk, bronseartikler, og rustninger. Det er en annen gravplass i Romania ved Miercurea Sibiului.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
