From Wikipedia, the free encyclopedia
Freedom Flotilla II var navnet på en planlagt politisk aksjon der flere skip med aktivister fra 20 land skulle bryte den israelske blokaden av Gaza-stripen den 5. juli 2011. Målet med aksjonen var å yte humanitær støtte til den palestinske befolkningen i Gaza og samtidig vekke politisk oppmerksomhet rundt situasjonen. Året før, forløp bordingen av Gaza-konvoien i 2010.
Aksjonen var en direkte oppfølging av aksjonen Freedom Flotilla der ni tyrkiske aktivister ble drept. Opprinnelig skulle skipet MS «Mavi Marmara» som deltok i denne forrige aksjonen også delta i Freedom Flotilla II, men i midten av juni 2011 ble det meldt at skipet ikke kunne delta i operasjonen grunnet tekniske problemer.[1]
Flotiljen samlet deltakere fra mange land, men den største gruppen var palestinske aktivister.[2]
Følgende skip ble meldt å delta:
Opprinnelig hadde 20 nordmenn meldt sin deltakelse på konvoien, men dette antallet ble etter hvert redusert til 9:[5][6]
Blant de nordmennene som hadde meldt seg på men senere trakk seg var Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry og Ap-politiker Hadia Tajik.[7] Også komiker Rune Andersen planla å delta på aksjonen, men trakk seg senere.[8]
Freedom Flotilla II var en felles aksjon fra en rekke organisasjoner, og var i hovedsak finansiert av innsamlede midler. Organisasjonen İnsani Yardım Vakfı var også sterkt engasjert i denne aksjonen.
Bortsett fra de palestinske selvstyremyndighetene var det lite støtte fra offisielle myndigheter, og norsk UD var blant dem som kom med tydelige advarsler mot konvoien.[9] Fra aksjonen ble annonsert til den skulle gjennomføres hadde også Egypt åpnet grensene.[10]
Israel var hele tiden tydelig på at man ville hindre konvoien fra å nå Gaza.[11]
Egypt og Israel tilbød aktivistene å levere nødhjelpen i den egyptiske havnen El-Arish, for deretter å frakte materiellet til Gaza med lastebiler etter at lasten var blitt kontrollert av egyptiske myndigheter.[12] Aksjonistene avviste dette forslaget, og understreket at flotiljen var like mye en politisk aksjon som en nødhjelpsaksjon.[13]
Aksjonistene samlet seg i Hellas for å koordinere aksjonen og planlagte avreise derfra mot Gaza. Her ble aksjonen forsinket ved at det ikke ble gitt seilingstillatelse til båtene.[14] I tillegg ble to av båtene påstått utsatt for sabotasje, og Israel beskyldt for å stå bak.[15][16]
Skipet Audacity of Hope prøvde å seile fra gresk havn 2. juli uten seilingstillatelse, men ble innhentet av den greske kystvakten og kapteinen ble arrestert.[17] Den 4. juli prøvde også det canadiske skipet Tahrir å starte sin ferd mot Gaza, men også dette forsøket ble stoppet.[18] Først natt til 5. juli fikk den første båten gå mot Gaza, men denne ble også tvunget til å snu.[19]
Greske myndigheters restriksjoner førte til at aktivistene måtte gi opp hele aksjonen eller utsette den til et senere tidspunkt. Det ble da vurdert å seile fra andre land, også Norge.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.