Fra amt til fylke

Norge var fra 1660-tallet inndelt i amt på regionalt nivå som fra 1838 på lokalt nivå var inndelt i herreder/kommuner. I 1885, samme året som det ble vedtatt om å likestille landsmålet med riksmålet, besluttet et flertall på Stortinget å be regjeringen om å bytte ut de mere eller mindre uhøvelige [les: danske] amtsnavne med lokalt benyttede navn. Saken ble ikke fulgt opp før det femten år senere kom et nytt initiativ fra de folkevalgte. Etter forslag fra Nils Skaar og andre vedtok Stortinget den 16. januar 1900 følgende:

Stortinget uttalar ynskje um at namni paa fylki (amti) i riket, paa domssokner (sorenskriverier), herad, bispedøme, provsti, prestegjæld og andre offentlige [sic] syslor («embætte») maa verta umvølte paa norsk elder umbytte med nasjonale namn, der det trengst, og bed Riksstyret [sic] um aa gjenomføra desse brigdi, elder um log skulde til, daa aa arbeida ut fyrelegg um desse. Ot. prp. nr. 55 (1918).

Det første forslaget

Følgelig satte Kirkedepartementet den en 6. januar 1902 ned en kommisjon til å utrede det historiske grunnlaget for navn på rikets administrative inndelinger innenfor sivile, rettslige og kirkelige områder. Den gav sin innstilling i 1905, og anbefalte at begrepene amt (verdslig) og stift (kirkelig) skulle erstattes med syssel og bispedømme. De hadde også forslag til nye amt- eller sysselnavn.

Statskalenderen 1905	Komitéflertallet 1905	Komitémindretallet 1905
Smaalenenes Amt	Borgar syssel	Austfold sysla
Akershus Amt	Oslo syssel	Romerike sysla
Hedemarkens Amt	Østoplandenes syssel	Aust-Uppland sysla
Kristians Amt	Vestoplandenes syssel	Vest-Uppland sysla
Buskerud Amt	Drammen syssel	Sud-Uppland sysla
Jarlsberg og Larvik Amt	Vestfold syssel	Vestfold sysla
Bratsberg Amt	Skiens syssel	Telemark sysla
Nedenes Amt	Østagder syssel	Austagder sysla
Lister og Mandal Amt	Vestagder syssel	Vestagder sysla
Stavanger Amt	Rogalands syssel	Rogaland sysla
Søndre Bergenhus Amt	Hordalands syssel	Hordaland sysla
Nordre Bergenhus Amt	Sogn og Fjordenes syssel	Sogn og Fjordarne sysla
Romsdals Amt	Møre syssel	Møre sysla
Søndre Trondhjems Amt	Ikke angitt	Sud-Trondheim sysla
Nordre Trondhjems Amt	Ikke angitt	Nord-Trondheim sysla
Nordlands Amt	Ikke angitt	Nordland sysla
Tromsø Amt	Ikke angitt	Trumsøy sysla
Finmarkens Amt	Ikke angitt	Finnmark sysla

Annet fremlegg

Saken ble imidlertid liggende, det var muligens mer presserende saker rundt unionsoppløsningen, til 1914 da navnespørsmålet igjen kom på dagsordenen. De to professorene Hjalmar Falk og Marius Hægstad kom både i 1915 og 1916 med forslag til nye navn og betegnelser på amt og herred. Den vikltigste forskjellen fra 1905 var at det nå ble anbefalt å avløse amt med fylke, hvilket i middelalderen omfattet et større område med administrative og andre offentlege funksjoner, og hadde en fastere karakter enn sysle. Begrepet fylke er an avledning av folk og betød opprinnelig flokk, hærfylking, senere område, landsdel. Landets amt- og kommunestyrer fikk uttale seg og i Sør-Trøndelag og de sentrale fylkene på Østlandet, med unntak av Oppland, var det flertall for å beholde begrepet amt. De andre fylkene hadde større eller mindre flertall for fylke. Av 449 kommunestyrer gikk 270 inn for fylke, mens 179 ville beholde amt.

To år etter (i 1918) at Falk og Hægstad hadde levert sin annen innstilling, fremmet Kirke- og undervisningsdepartementet odelstingsproposisjon nr. 55. Om forandring av rikets inddelingsnavn. Da saken kom opp i Odelstinget den 25. juli, ble det en hard debatt. Dei konservative gjorde ein hardsett freistnad paa aa faa henne framdrygd, og det vart hevda at det var målfolk og vestlendinger som ville påtvinge østlendinger navn som de ikke kunne vedkjennes. Odelstinget gjorde således flere endringer i lovfremlegget, f.eks. ble de gamle amtsnavnene behold for Akershus (ikke Romerike) og Buskerud (ikke Ringerike), mens det ble Østfold i stedet for Austfold. Lovutkastet gikk også ut på benytte jarl i stedet for amtmann, men det ble vedtatt å bruke fylkesmann. De nye fylkesnamnene ble innført fra 1. januar 1919, og består i store trekk den dag i dag.

Falk og Hægstad 1916	KUD 1918	Justisdept. 1918	Odelstinget 1918
Austfold	Austfold	Austfold	Østfold
Romerike	Romerike	Akershus	Akershus
Oslo	Oslo	Oslo	Kristiania, fra 1925: Oslo
Aust-Upland	Heidmark	Hedmark	Hedmark
Vest-Upland	Upland	Opland	Opland, senere Oppland
Ringerike	Ringerike	Ringerike	Buskerud
Vestfold	Vestfold	Vestfold	Vestfold
Telemark	Telemark	Telemark	Telemark
Aust-Agder	Aust-Agder	Aust-Agder	Aust-Agder
Vest-Agder	Vest-Agder	Vest-Agder	Vest-Agder
Rogaland	Rogaland	Rogaland	Rogaland
Hordaland	Hordaland	Hordaland	Hordaland
Fjordane	Sogn og Fjordane	Fjordane/Sogn og Fjordane	Sogn og Fjordane
Møre	Møre	Rauma/Møre og Rauma	Møre, fra 1935: Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag	Sør-Trøndelag	Sør-Trøndelag	Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag	Nord-Trøndelag	Nord-Trøndelag	Nord-Trøndelag
Haalogaland	Nordland	Nordland	Nordland
Trums	Trondenes	Trondenes/Troms	Troms
Finnmark	Finnmark	Finnmark	Finnmark

Se også

• Norges fylker
• Fylkeskommune

Kilder

• Frå amt til fylke