Formel 1-sesongen 2000
From Wikipedia, the free encyclopedia
Formel 1-sesongen 2000 var den 51. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 12. mars 2000 og ble avsluttet 22. oktober etter sytten løp. Verdensmesterskapet for førere ble vunnet av Michael Schumacher, som tok sin tredje VM-tittel, og sin første som Ferrari-fører. Ferrari vant også konstruktørmesterskapet, for andre år på rad og tiende gang totalt.
FIA Formel 1-sesongen 2000 | |
Forrige: 1999 | Neste: 2001 |
Oppsummering av sesongen
Løpskalender og resultatsammendrag
Konstruktører og førere
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 2000. Alle lagene deltok med dekk levert av Bridgestone.
Team | Konstruktør | Chassis | Motor[a] | Bil | Førere | Runder | Testførere |
---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
McLaren-Mercedes | MP4/15 | Mercedes FO110J | 1 | ![]() |
Alle | ![]() |
2 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Ferrari | F1-2000 | Ferrari 049 | 3 | ![]() |
Alle | ![]() |
4 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Jordan-Mugen-Honda | EJ10 EJ10B |
Mugen-Honda MF-301 HE | 5 | ![]() |
Alle | ![]() |
6 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Jaguar-Cosworth | R1 | Cosworth CR-2 | 7 | ![]() |
1–9, 11–17 | ![]() ![]() |
![]() |
10 | ||||||
8 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Williams-BMW | FW22 | BMW E41 | 9 | ![]() |
Alle | ![]() ![]() |
10 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Benetton-Playlife | B200 | Playlife FB02 | 11 | ![]() |
Alle | ![]() ![]() |
12 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Prost-Peugeot | AP03 | Peugeot A20 | 14 | ![]() |
Alle | ![]() |
15 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Sauber-Petronas | C19 | Petronas SPE 04A | 16 | ![]() |
Alle | ![]() ![]() |
17 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Arrows-Supertec | A21 | Supertec FB02 | 18 | ![]() |
Alle | ![]() |
19 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
Minardi-Fondmetal | M02 | Fondmetal RV10 | 20 | ![]() |
Alle | ![]() |
21 | ![]() |
Alle | |||||
![]() |
BAR-Honda | 002 | Honda RA000E | 22 | ![]() |
Alle | ![]() ![]() |
23 | ![]() |
Alle |
Sluttresultater 2000
Poeng ble gitt til de første seks plassene i hvert løp med henholdsvis 10, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng.[2]
Førermesterskapet
|
|
Konstruktørmesterskapet
Nr | Konstruktør | Bil nr. |
AUS![]() |
BRA![]() |
SMR![]() |
GBR![]() |
ESP![]() |
EUR![]() |
MON![]() |
CAN![]() |
FRA![]() |
AUT![]() |
GER![]() |
HUN![]() |
BEL![]() |
ITA![]() |
USA![]() |
JPN![]() |
MAL![]() |
Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | ![]() |
3 | 1 | 1 | 1 | 3 | 5 | 1 | Ret | 1 | Ret | Ret | Ret | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 170 |
4 | 2 | Ret | 4 | Ret | 3 | 4 | 2 | 2 | 3 | 3 | 1 | 4 | Ret | Ret | 2 | 4 | 3 | |||
2 | ![]() |
1 | Ret | Ret | 2 | 2 | 1 | 2 | 6 | 4 | 2 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | Ret | 2 | 4 | 152 |
2 | Ret | DSQ | 3 | 1 | 2 | 3 | 1 | 7 | 1 | 2 | 3 | 3 | 4 | Ret | 5 | 3 | 2 | |||
3 | ![]() |
9 | 3 | 5 | Ret | 4 | 4 | Ret | Ret | 14 | 5 | Ret | 7 | 5 | 3 | 3 | Ret | Ret | Ret | 36 |
10 | Ret | 6 | Ret | 5 | 17 | 10 | Ret | 11 | 8 | 5 | 4 | 9 | 5 | Ret | Ret | 5 | Ret | |||
4 | ![]() |
11 | 5 | 2 | 11 | 7 | 9 | 5 | 3 | 3 | 9 | Ret | Ret | Ret | Ret | 11 | Ret | 14 | 9 | 20 |
12 | 7 | Ret | 9 | 9 | 10 | 12 | Ret | 9 | Ret | 10 | Ret | 11 | 13 | 5 | 10 | Ret | 7 | |||
5 | ![]() |
22 | 4 | Ret | 5 | 16 | Ret | Ret | 7 | 15 | 4 | 4 | 8 | 12 | 7 | Ret | 4 | 6 | 5 | 20 |
23 | 6 | 9 | 12 | Ret | 8 | Ret | Ret | 8 | Ret | Ret | Ret | 14 | 12 | 6 | 6 | 9 | Ret | |||
6 | ![]() |
5 | Ret | 3 | Ret | 17 | 6 | Ret | 10 | Ret | 7 | Ret | Ret | 6 | 6 | Ret | 3 | Ret | Ret | 17 |
6 | Ret | 4 | 15 | 6 | 12 | Ret | Ret | 6 | 6 | Ret | 9 | 7 | Ret | Ret | Ret | 13 | 12 | |||
7 | ![]() |
18 | Ret | 8 | Ret | Ret | Ret | 6 | Ret | Ret | Ret | Ret | 6 | 16 | 16 | Ret | Ret | 12 | Ret | 7 |
19 | Ret | 7 | 14 | Ret | Ret | Ret | Ret | 5 | Ret | Ret | Ret | 13 | 15 | 4 | Ret | Ret | 10 | |||
8 | ![]() |
16 | Ret | DNS | 8 | 11 | Ret | 7 | Ret | 10 | 11 | 9 | Ret | Ret | 11 | 8 | 8 | 11 | Ret | 6 |
17 | DSQ | DNS | 6 | 8 | 7 | Ret | 5 | Ret | 10 | 6 | 5 | 10 | 9 | 7 | Ret | 10 | 8 | |||
9 | ![]() |
7 | Ret | Ret | 7 | 13 | 11 | Ret | 4 | 13 | 13 | 11 | 10 | 8 | 10 | Ret | 7 | 8 | 6 | 4 |
8 | Ret | Ret | 10 | 12 | 13 | 11 | 9 | Ret | Ret | 7 | Ret | Ret | 8 | Ret | 11 | 7 | Ret | |||
10 | ![]() |
20 | 8 | Ret | Ret | 14 | 14 | Ret | Ret | 16 | 15 | 8 | Ret | 15 | 14 | 9 | 12 | Ret | Ret | 0 |
21 | Ret | 10 | 13 | 15 | 15 | 8 | Ret | 12 | Ret | 12 | 11 | Ret | 17 | 10 | Ret | 15 | 13 | |||
11 | ![]() |
14 | Ret | Ret | Ret | 10 | Ret | 9 | Ret | Ret | 14 | Ret | Ret | Ret | Ret | 12 | Ret | Ret | 11 | 0 |
15 | 9 | Ret | Ret | Ret | 16 | EX | 8 | Ret | 12 | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | 9 | Ret | Ret | |||
Nr | Konstruktør | Bil nr. |
AUS![]() |
BRA![]() |
SMR![]() |
GBR![]() |
ESP![]() |
EUR![]() |
MON![]() |
CAN![]() |
FRA![]() |
AUT![]() |
GER![]() |
HUN![]() |
BEL![]() |
ITA![]() |
USA![]() |
JPN![]() |
MAL![]() |
Poeng |
Noter
- Alle motorer var 3,0-liters V10-motorer. For å holde kostnadene nede ble V10-motorkonfigurasjonen gjort obligatorisk fra 2000 av, slik at motorprodusentene ikke skulle utvikle og eksperimentere med andre konfigurasjoner.[1] V10-konfigurasjonen hadde vært den mest populære siden turbomotorer ble forbudt i 1989, og ingen andre konfigurasjoner var blitt brukt siden 1998.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.