norsk professor og komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Finn Mortensen (født 6. januar 1922 i Oslo, død 23. mai 1983) var en norsk komponist, kritiker og musikkpedagog innen samtidsmusikken.
Han studerte harmonilære med Thorleif Eken, komposisjon med Klaus Egge og Niels Viggo Bentzon, samt klaver med Erling Westher og kontrabass med Reidar Furu ved Musikkonservatoriet i Oslo. Komposisjonene hans hadde frem til 1953 neoklassiske og ekspresjonistiske trekk. Kontinentale impulser dominerte over de nasjonale. Senere nærmet han seg tolvtonemusikk, serialisme og aleatorisk musikk, noe han selv benevnte nyseriell musikk.[7]
Mortensens stilistiske utvikling spenner fra klar neo-klassisk påvirkning i sine tidligste verker, via tolvtoneteknikk, som opptok ham sterkt på slutten av 1950-tallet, til en utvidet seriell komposisjonsmåte som har fått betegnelsen "nyserialisme". Verklisten omfatter en rekke betydelige solostykker og kammermusikk, men kanskje først og fremst orkesterverker som er blitt stående som hovedverker i nyere norske musikkhistorie: Symfoni, op. 5, Evolution, op. 23, Fantasi for klaver og orkester, op. 27, Per Orchestra, op. 30.[8] Mortensen og Øistein Sommerfeldt hadde sin første offentlige komposisjonsaften den 26. april 1954, i Universitetets Aula med Mortensens Strykertrio, som tidligere kun hadde vært fremført på NRK radio 1951 og i Oslo domkirke 1952; Alf Andersens bestilte «Sonate» for fløyte ble uroppført, samt en «Blåsekvintett».[9] Han deltok dessuten på de berømte sommerkursene i Darmstadt og i Karlheinz Stockhausens mesterklasser ved Studio für Elektronische Musik i Köln.
Fra 1970 var Mortensen ansatt ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han ble landets første professor i komposisjon (1973). Han etterfulgte dessuten Pauline Hall som leder av Ny Musikk (1961-1964, 1966-1967), en viktig forening for å fremme samtidsmusikken. Mortensen var senere direktør for Rikskonsertene, samt musikkritiker i Dagbladet.[10]
Mortensens verker fremføres fremdeles, bl.a. av Oslo Filharmoniske Orkester på Ultimafestivalen i 2004. Konsert for Klaver og Orkester (1963) var inspirert av frijazz-pianisten Cecil Taylors opptreden på Metropol Jazz Club i Oslo (1962), og ble tilegnet og urfremført av Kjell Bækkelund, i anledning dennes 25-årsjubileum som utøver. Mortensen ble viden kjent for sine spontankomposisjoner foran Oslo rådhus. Hans siste forelesninger ble avholdt på utestedet «Pilsen» (også Oslo).[11]
Forleggeren Ernst G. Mortensen (1887–1966) var hans far.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.