Europeisk kulturhovedstad

Europeisk kulturhovedstad ble etablert i 1985 etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri i et møte den 13. juni 1985 blant Den europeiske unions kulturministre. Formålet med europeisk kulturhovedstad skal være å bringe Europas befolkning sammen. EU utpeker kulturhovedstad på bakgrunn av en anbefaling fra Europakommisjonen og synspunkter fra Europaparlamentet. Fra 2005 er det lagt til grunn et rotasjonssystem slik at hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år. Mellom 2011 og 2017 var statusen som Europas kulturhovedstad forbeholdt EU-land.^[1][2][3]

Riga (Latvia) var europeisk kulturhovedstad i 2014.

Umeå (Sverige) var europeisk kulturhovedstad i 2014.

Europeiske kulturhovedsteder

Av byer i Norge var Bergen kulturhovedstad i 2000, Stavanger i 2008, og Bodø i 2024.

Stavanger var sammen med Liverpool kulturhovedstad i 2008.

• 2027: Liepāja og Évora ^[4]
• 2026: Uleåborg og Trenčín ^[4]
• 2025: Chemnitz og Nova Gorica ^[4]
• 2024: Bodø og Tartu
• 2023: Veszprém
• 2022: Kaunas, Esch-sur-Alzette og Novi Sad
• 2020 og 2021: Galway og Rijeka
• 2019: Matera og Plovdiv
• 2018: Leeuwarden og Valletta
• 2017: Aarhus og Páfos
• 2016: San Sebastián og Wrocław
• 2015: Mons og Plzeň
• 2014: Umeå og Riga
• 2013: Marseille-Provence og Košice
• 2012: Guimarães og Maribor
• 2011: Åbo og Tallinn
• 2010: Essen, Pécs og Istanbul
• 2009: Vilnius
• 2008: Liverpool og Stavanger
• 2007: Luxembourg og Sibiu (Hermannstadt)
• 2006: Patras
• 2005: Cork
• 2004: Genova og Lille
• 2003: Graz
• 2002: Brugge og Salamanca
• 2001: Porto og Rotterdam
• 2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela
• 1999: Weimar
• 1998: Stockholm
• 1997: Thessaloniki
• 1996: København
• 1995: Luxembourg
• 1994: Lisboa
• 1993: Antwerpen
• 1992: Madrid
• 1991: Dublin
• 1990: Glasgow
• 1989: Paris
• 1988: Berlin
• 1987: Amsterdam
• 1986: Firenze
• 1985: Athen

Se også

• Europeisk miljøhovedstad