norsk professor og sanger From Wikipedia, the free encyclopedia
Elizabeth Norberg-Schulz (født 27. januar 1959 i Oslo) er en norsk-italiensk operasanger (lyrisk sopran). Siden gjennombruddet i 1986 har hun gjestet operascener over hele verden.
| Elizabeth Norberg-Schulz | |||
|---|---|---|---|
 Norberg-Schulz i 2009. | |||
| Født | 27. jan. 1959[1] (65 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, operasanger | ||
| Far | Christian Norberg-Schulz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Den Norske Hypotekforenings kulturpris (1988) Griegprisen (1993) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
| IMDb | IMDb | ||
Norberg-Schulz er datter av professor Christian Norberg-Schulz og hans italienske kone, Anna Maria De Dominicis (1925–2015). Siden foreldrene snakket engelsk sammen, og både norsk og italiensk med barna, vokste den unge Elizabeth opp med tre språk i hjemmet. Faren var en habil pianist, og lærte datteren opp i å bli glad i musikk.
På skolen lærte Norberg-Schulz tysk, og senere studerte hun også fransk ved Centre Culturel Francais. Dette skulle vise seg å bli nyttig i virket som operasanger, da opera ofte synges på originalspråket.
Fra elleveårsalderen ble Norberg-Schulz oppfordret av sangeren og pedagogen Anne Brown til å satse på klassisk sang. Hun deltok tidlig også i andre aktiviteter, som Elisabeth Gordings barneteater og i NRKs jentekor.
Sommeren 1974 kom Norberg-Schulz inn på Santa Cecilia-konservatoriet i Roma med klaver som hovedinstrument; sangere ble ikke tatt inn så unge. Året etter slapp hun til på sangstudiet, der hun fikk pedagogen Rosina Vedrani Laporta som lærer. Det var hos henne Norberg-Schulz studerte sin vokalteknikk, med tre ukentlige sangtimer i ti år. Hun fulgte videregående skole ved siden av musikkstudiene, med italiensk eksamen artium i 1978, samme år som hun tok mellomfag i klaverspill. I 1981 fikk hun hovedfag i sang.
Fra 1982–86 var Norberg-Schulz sanger i det italienske kringkastingskoret (RAI-koret). I disse årene fulgte hun sommerkurs ved Peter Pears og Benjamin Brittens skole i England, med blant annet Hans Hotter, Peter Pears, Elisabeth Søderstrøm og Elisabeth Schwarzkopf som pedagoger. Sistnevnte hadde hun også private timer med i over to år. Sammen med Schwarzkopf innstuderte hun det store Lied-repertoaret og de fleste Mozart-operaene.
I 1986 fikk Norberg-Schulz sitt store internasjonale gjennombrudd. Dette året vant hun andreprisen i Mozart Wettbewerb i Salzburg, førsteprisen i den internasjonale konkurransen for unge operasangere i Spoleto i Italia, og tredjeprisen i Radio Bayerns internasjonale musikk-konkurranse i München. Spoleto-seieren første med seg operadebut samme år som Gilda i Verdis opera Rigoletto. Året etter sang hun Lucias parti i Donizettis Lucia di Lammermoor.
I årene som fulgte fikk Norberg-Schulz engasjementer både i Italia og i resten av Europa. I 1986 ble hun knyttet til La Scala i Milano, en stilling hun hadde frem til 2000. De første årene hadde hun mindre roller slik som Barbarina i Figaros bryllup, før hun senere fikk roller som for eksempel Susanna i samme opera.
I Norge ble hun kjent gjennom opptredener i Oslo og under Festspillene i Bergen i 1987 og 1988. I 1988 debuterte Norberg-Schulz i Den Norske Opera med tittelrollen i Lucia di Lammermoor. Hun har siden gjestet DNO flere ganger og hatt betydelige roller. Blant disse er Oscar i Un ballo in Maschera, Gilda i Rigoletto, Mimi i La bohème, Micaela i Carmen, Norina i Don Pasquale, Donna Anna i Don Giovanni og Sophie i Rosenkavaleren. Sistnevnte opera ble sendt på TV to ganger i 2007 av NRK1.
I Mozart-året 1991 sang hun Pamina i Tryllefløyten under Festspillene i Salzburg. Dette ble en stor suksess, noe som innledet et årlig engasjement i Salzburg. I årene som fulgte sang Norberg-Schulz i Die Frau ohne Schatten, Falstaf, La clemenza di Tito, Boris Godunov, Ein deutsches Requiem, Mendelssohns andre symfoni og Schumanns Requiem.
Fra 1990 til 2000 var Norberg-Schulz fast tilknyttet Wiener Staatsoper, der hun hadde 20-25 forestillinger i året med bare hovedroller. I 1992 fikk hun ekstra oppmerksomhet i oppsetningen av Donizettis Elskovsdrikken som Adina mot tenoren Luciano Pavarotti.
I 1992 debuterte Norberg-Schulz i Lyric Opera of Chicago som Oscar i Maskeballet. Suksessen ble så stor at Metropolitan Opera i New York inviterte henne over i 1995 til å spille samme rolle, noe som ble hennes debut på the Met. Siden har hun gjestet regelmessig Chicago, Los Angeles Opera og Metropolitan Opera med roller som Pamina i Tryllefløyten, Sophie i Rosenkavaleren, Gretel i Hänsel und Gretel, Adele i Flaggermusen og Valencienne i Den glade enke. I Den glade enke sang hun med Plácido Domingo.
På Royal Opera House i London debuterte hun i 1994 i rollen som Liu i Turandot av Puccini.
Norberg-Schulz har gjestet de største festivalene og orkestrene i verden, som blant annet Festspillene i Salzburg, Montreux-festivalen, Beethoven-festivalen i Bonn, Händel-festivalen i Halle, Pesaro, Macerata, Ravello, Glyndebourne, Oslo Kammermusikk Festival, Olavsdagene i Trondheim og Festspillene i Bergen. Hun har sunget med mange av verdens fremste dirigenter, som Riccardo Muti, Claudio Abbado, Sir Georg Solti, Seiji Ozawa, Colin Davis, Riccardo Chailly, Aldo Ceccato, Carlos Kleiber, Giuseppe Sinopoli, Valerij Gergev, Lorin Maazel, Manfred Honeck, Daniele Gatti, Antonio Pappano, Frubeck De Burgos, James Levine, Mariss Jansons, Kurt Mazur, Jeffrey Tate, Jurij Temirkanov, Ivor Bolton og flere.
Norberg-Schulz er også en anerkjent konsertsanger. Hun har fremført kirkemusikalske verk som Mozarts og Brahms' rekvier, vokalpartier i store symfonier, som Beethovens niende symfoni, Mahlers andre, fjerde, og åttende symfoni, og tyske, franske og norske lieder og romanser.
Norberg-Schulz holder Liederabender («Lieder-fremføringer») i duo med Håvard Gimse, Tor Espen Aspaas, Erling R. Eriksen, Irwin Gage og Silvia Cappellini Sinopoli.
Orkestrene hun har sunget med er blant annet Berliner Philharmoniker, Wiener Philharmoniker, Bayerischer Rundfunk, New York Philharmonic, London Philharmonic Orchestra, Orchestre National de France, Oslo Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Orkester. Hun synger også ofte med barokke orkestre, som Les Arts Florissants og The English Concert med Trevor Pinnock og William Christie som dirigenter.
Norberg-Schulz var fra 2006 til 2010 kunstnerisk leder for Kirsten Flagstad Festival på Hamar. Festivalen har blant annet hatt Kringkastingsorkestret med dirigentene Bjarte Engeset og Ole Kristian Ruud som gjester, og også Kongelige Norske Marines Musikkorps, Toralv Maurstad, Wenche Myhre og Lise Fjeldstad, Randi Stene, Carsten Stabell, Helge Rønning, Luca Canonici og Oslo Strykekvartett.
Siden 1995 har Norberg-Schulz undervist privat i Roma og som gjesteprofessor ved flere konservatorier, blant annet i Operaskolen i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, Griegakademiet i Bergen og Akademiet S.Cecilia i Roma. Siden 2006 har hun også ledet sommerskolen for operasangere, dirigenter og pianister i Nordfjordeid i samarbeid med Opera Nordfjord.
Norberg-Schulz har siden høsten 2006 vært professor i sang ved Universitetet i Stavanger.
I 1988 mottok Norberg-Schulz Den Norske Hypotekforenings kulturpris, og i 1992 mottok hun Fanny Elstad-prisen. For innspillingen av Grieg-sanger med Håvard Gimse fikk Norberg-Schulz i 1993 Griegprisen, og i 2004 fikk hun Minervaprisen, som går til kvinner som har vist et eksepsjonelt høyt internasjonalt nivå innenfor sitt fag. I 2005 fikk hun Statens arbeidsstipend.
I 2004 ble Norberg-Schulz utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. I 2006 fikk hun Verdiprisen, og samme år ble hun utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
