Edward Braddock (født januar 1695 i Perthshire i Skottland, død 13. juli 1755 ved Monongahelaelven i det som nå er Pennsylvania) var en britisk general og øverstkommanderende for de tretten koloniene i Nord-Amerika under hendelsene ved begynnelsen av den franske og indianske krig (1754–1763).[8] Krigen er også kjent i Europa som syvårskrigen (1756–1763).
| Edward Braddock | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1695[1][2][3][4] Perthshire | ||
| Død | 13. juli 1755[1][5][6][4] Pennsylvania Skutt i brystet på slagmarken | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Generalmajor Edward Braddock (d. 1725)[7] av Coldstream Guards | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Great Meadows | ||
Liv og virke
Bakgrunn, tidlig militær karriere
Edward Braddock var oppkalt etter sin far Edward (1664-1725) som var offiser, etterhvert generalmajor, i Coldstream Guards.
Edward junior gikk inn i Coldstream Guards som da var under hans far i oktober 1710. Han ble forfremmet til løtynant i styrkens grenaderkompani i 1716. Den 26. mai 1718 duellerte han i Hyde Park i Hisenburg med en oberst Waller.[trenger referanse] Braddocks forfremmelser kom tregere enn for en del andre.[trenger referanse] Han ble kaptein i 1736, da han var 41 år gammel, og ble major i 1743, og oberstløytnant i regimentet 21. november 1745.
Han og tjenestegjorde i 1746–1748 under Vilhelm IV av Oranien i De forente Nederlandene under den østerrikske arvefølgekrig. Han var med under beleiringen av Bergen op Zoom. I 1753 ble han oberst.
Nord-Amerika
Han ble i 1754 som generalmajor befalhavende i den amerikanske delen av den pågående uerklærte krigen mot Frankrike. Han huskes særlig for å ha ledet det katastrofale angrepet mot det franskokkuperte Ohio Country i daværende vestlige Virginia eller Pennsylvania (avhengig av hvilken kongelig bevilgning) i 1755 hvor han mistet livet etter å ha blitt dødelig såret i slaget ved Monongahela,[9] der hans styrker ble fullstendig overrumplet av fienden og nedkjempet. Deltagende i ekspedisjonen var den unge, frivillige offiseren George Washington.[7] Washington ledet begravelsen av den falne, ettersom feltkapellanen var blitt hardt såret.
Benjamin Franklins selvbiografi nevner at han hadde hjulpet general Braddock med provianteringen før det skjebnesvangre fremstøtet og med å utstyre styrkene med hestevogner. Dessuten skriver han at han i en samtale med Braddock uttrykkelig hadde advart ham mot å føre styrkene om en bestemt trang dal, idet det var fare for at de da lett kunne bli overfalt der.[10]
Minner
I 1804 fant arbeidere menneskelige levninger på det sted som ble angitt for fraven, om lag 2,4 km vest for Great Meadows.[trenger referanse] De ble ekshumert og så bisatt på nytt. Over den nye graven ble det i 1913 oppstilt et minnesmerke i marmor.
Braddocks navn er minnet i en rekke stedsnavn, veier og skoler som er oppkalt etter ham, eksempelvis kjøpstaden Braddock i Pennsylvania.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
