norsk skuespiller og filmregissør From Wikipedia, the free encyclopedia
Edith Carlmar (Edith Mary Johanne Mathiesen, født 15. november 1911, død 17. mai 2003) var en norsk filmregissør og skuespiller. Hun var den første kvinnen som regisserte film i Norge. Hun er kjent for spillefilmer som Fjols til fjells, Aldri annet enn bråk, og Ung flukt.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Edith Carlmar | |||
---|---|---|---|
Født | 15. nov. 1911[1][2][3] Christiania | ||
Død | 17. mai 2003[1][2][3] (91 år) Oslo[4] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, danser, manusforfatter | ||
Ektefelle | Otto Carlmar (1930–)[5] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Amandakomiteens ærespris (1994) | ||
IMDb | IMDb | ||
Edith Mathiesen vokste opp på østkanten i Oslo. Hun ble født utenfor ekteskap, noe som var vanskelig på den tiden. Moren var en fattig syerske som måtte sette datteren bort til en fosterfamilie, og de hadde mange barn og liten plass. Seks år gammel kom hun tilbake til sin mor, som hadde fått en leilighet hvor det var plass til begge to.
Edith Mathiesen gikk på danseskole, og debuterte som danser da hun var 15 år gammel. I forbindelse med teateret møtte hun Otto Carlmar, som hun giftet seg med da hun var 18 år gammel. Fra 1936 arbeidet hun som skuespiller, først ved Trøndelag Teater og senere ved Det Nye Teater. Hun ble kjent med Lillebil Ibsen og mannen hennes, Tancred Ibsen, som introduserte henne til filmverdenen. Edith Carlmar samarbeidet med ham i produksjonen av Gjest Baardsen og Tørres Snørtevold, og ble svært interessert i det nye mediet.
I 1949 startet hun sammen med mannen Carlmar Film A/S, og begynte å skrive manus, regissere og produsere filmer. De lagde bl.a. oslofilmene Bak kulissene, Kirker i Oslo, Langåra – et sommerparadis, Oslo bymuseum og Vann og kloakk. I løpet av ti år lagde de også ti spillefilmer, fra mørke drama til komedier. De ble godt mottatt av publikum og filmkritikere, men flere av dem skapte moralsk forargelse.
Debutfilmen Døden er et kjærtegn er en film noir om en direktørfrues utroskap med en bilmekaniker,[6] basert på en roman av Arve Moen.[7] Filmen ble boikottet i Kristiansand, og Carlmar selv mottok drapstrusler, men filmen var en publikumssuksess.[8] Ung flukt fra 1959, basert på Nils Johan Ruds roman Ettersøkte er atten år,[9] var debutfilmen til en nakenbadende Liv Ullmann som skapte slikt oppstyr at den engelske tittelen er The Wayward Girl.[10] Ung flukt ble til og med debattert i Stortinget.
Aldri annet enn bråk, som handlet om fembarnsfamilien Bråten på ett rom og kjøkken, var en sosialrealistisk skildring. Den omarbeidede teaterkomedien Fjols til fjells med Leif Juster ble en publikumssuksess som fremdeles vises på norsk fjernsyn.
Etter de ti filmene trakk Carlmar seg tilbake som regissør. Hun tok etter hvert mindre roller i skuespill og filmer. Den 5. januar 1976 begynte hun i en halv stilling som sekretær ved biblioteket til Statens håndverks- og kunstindustriskole.[11] I 1994 fikk hun Amandas ærespris, og i 2001 fikk hun Norsk Filmforbunds ærespris for arbeidet sitt for norsk film.
Edith Carlmar - prisen ble opprettet i 2003 for å hedre henne og første mottaker var produksjonsselskapet Motlys AS.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.