norsk skuespiller og danser (1899–1989) From Wikipedia, the free encyclopedia
Lillebil Ibsen (født Sofie Parelius Monrad Krohn; 1899–1989) var en norsk skuespiller og danser. Hun var datter av ingeniør Georg Monrad Krohn (1865–1934) og Gyda Christensen, som var skuespiller, regissør og opphavskvinne til den første norske balletten. Lillebil giftet seg i 1918 med regissøren Tancred Ibsen.
| Lillebil Ibsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1899[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 22. aug. 1989[5][6][1][7] (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, danser, ballettdanser, selvbiograf, filmregissør | ||
| Ektefelle | Tancred Ibsen (1919–1978) | ||
| Far | Georg Monrad Krohn | ||
| Mor | Gyda Christensen | ||
| Barn | Tancred Ibsen jr. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1989–) (Oslo)[8][6] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
| IMDb | IMDb | ||
Krohn ble utdannet som ballettdanserinne av sin mor, og som ti år gammel debuterte hun på Nationaltheatret i Prinsessen på erten hvor moren var instruktør.
I de neste årene fikk «Madame Lillebil» en eventyrlig utenlandsk karriere. Hun danset i London og Paris, og møtte blant annet koreografen Mikhail Fokine og komponisten Igor Stravinskij. 16 år gammel ble hun engasjert av den store iscenesetteren Max Reinhardt i Berlin, der hun ble prima ballerina. Da hun var 16 år gammel debuterte hun som skuespiller i Den uskikkelige lille prinsesse på Nationaltheatret i 1915. Hun gikk etter ti års tid helt over til dette yrket. Lillebil Ibsen fikk en internasjonal karrière, og vekslet mellom turneer utenlands og opptredener i Norge. Etter hvert valgte hun allikevel å bli i Norge, hvor hun vekslet mellom revy, teater og film.
Under Jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 hadde hun møtt og blitt oppvartet av Tancred Ibsen sr. (1893–1978), sønnesønn av forfatteren Henrik Ibsen. De giftet seg fem år etter, da Lillebil nettopp var blitt tyve, og skulle ha et samliv på nesten seksti år, til han døde i 1978. Som gift ønsket Lillebil etterhvert å slå seg ned i Norge.
I 1923 engasjerte Centralteatret henne, først i pantomimespillet Scaramouche med musikk av Sibelius, og deretter i skuespillet Kameliadamen. Året etter spilte hun revy på Chat Noir. Sangene, dansene og parodiene hennes ble svært populære, og hun fremførte òg flere av dem i London, Paris, Stockholm og København. I 28 år (1928–1956) var hun tilknyttet Det Nye Teater, og i 13 år (1956–1969) var hun ved Nationaltheatret. Hennes roller spente fra komedier og lystspill til Nora og fru Alving i Henrik Ibsens stykker.
Lillebil Ibsen samarbeidet med flere skuespillere, blant andre Gösta Ekman d.e. i Den glade enke i Stockholm. Hun hadde et særlig samspill med Per Aabel. For rollen sin mot ham i Kjære løgnhals fikk hun Kritikerprisen i 1961. Stykket ble satt opp flere ganger og tatt på turné i hele Norge og i nabolandene. Da Ibsen feiret syttiårsjubiléet sitt som scenekunstner i 1981, spilte hun nok en gang Mrs. Pat i Kjære løgnhals.
Lillebil Ibsen er begravet sammen med sin mann og sine svigerforeldre på Vår Frelsers gravlund, Oslo. Ekteparet hadde én sønn, ambassadøren Tancred Ibsen jr.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
