Edelkastanje

Må ikke forveksles med hestekastanje.

Edelkastanje eller ekte kastanje (Castanea sativa) er et løvfellende tre i kastanjeslekten innenfor bøkefamilien.

Edelkastanje
Nomenklatur
Castanea sativa Mill.
Populærnavn
edelkastanje[1] (ekte kastanje)
Klassifikasjon
Rike		Planter
Rekke		Dekkfrøete planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Bøkeordenen
Familie		Bøkefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		skog og frukthager
Utbredelse:
✖ – antatt naturlig utbredelse      ✖ – naturalisert

Det blir opptil 40 m høyt med en stammediameter på 1,5 m. Treet er bredt og majestetisk, med gråbrun bark og etter hvert ganske dype furer i stammen. Stammen er ofte innhul på eldre trær. Den har 10–25 cm lange, lansettformede blad med litt bøyd spiss, med regelmessig spredte tenner. Bladene er stive, glinsende mørkegrønne, lansettformede og har 15–25 par sidenerver. Hver nerve ender i en tornete tann. Bladene sitter egentlig spredt, men bladstilken er vridd, så det ser ut som om bladene sitter parvis. Knoppene er eggrunde, og har noen rødbrune knoppeskjell – de er om lag 0,5 cm lange.

Hannblomstene er samlet i rakler som ikke lukter godt. Det er hvite eller blekgule støvbærere på en gul-hvit-grønn blomst. Hunnblomstene er langt mindre iøynefallende, og grønne eller gulgrønne.

Frukten er rund, pigget og gulgrønn, grønnbrun eller rød-grønn og om lag 5–8 cm stor. Nøttene ligger som hos andre arter i bøkefamilien inne i en «skål», cupula. Det er vanligvis to to-fem cm store nøtter i hver cupula. Disse heter kastanjer og smaker bittert, men kan spises i ristet form. Både treverket og nøttene har stor økonomisk betydning i middelhavslandene.

Edelkastanje vokser på sur eller nøytral jord og trives ikke på kalkgrunn. Den er vanligst i frukthager, men kan også påtreffes i blandet løvskog, ofte sammen med sommereik. Arten foretrekker en årlig middeltemperatur på 8–15 °C og en månedlig middeltemperatur høyere enn 10 °C i seks måneder. Årsnedbøren bør være minst 600–800 mm, og den tåler dårlig sommertørke. Edelkastanje er altså ikke en egentlig middelhavsplante.

Arten er blitt dyrket og introdusert i nye områder siden antikken, og den opprinnelige utbredelsen har vært omdiskutert. En trodde tidligere at den kun vokste naturlig i deler av Balkan, nordlige Anatolia og Kaukasia. Nyere pollenstudier har vist at arten også vokser naturlig i Italia, Spania og Isère i Frankrike. Kastanje er nå utbredt i det europeiske middelhavsområdet, Nord-Afrika, vestlige Anatolia og nordlige Syria. I middelhavsområdet mangler den på de mindre øyene. Edelkastanje finnes også naturalisert i Vest- og Mellom-Europa nordover til De britiske øyer. Arten dyrkes i det sørlige Norden; i Norge finnes det eksemplarer langs kysten i Sør-Norge, der store eksemplarer eksisterer blant annet i Bergen (Nygårdsparken, Gamle Bergen, og i nærheten av Fjellveien) og ved Lunde arboretum i Balestrand.^[3] Den har frøspredning, men setter sjelden modne frø i Norge.

Galleri

• 
  Vekstform
• 
  Stamme
• 
  Bladverk
• 
  Blomster
• 
  Frukt
• 
  Innhul stamme

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
2. Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for edelkastanje Castanea sativa som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
3. «Byfjellskogene i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2017. Besøkt 21. juli 2017.

Kilder

• Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
• J. Fernández-López og R. Alía (2003). EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of Chestnut (Castanea sativa). Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-606-5. Arkivert fra originalen 24. februar 2017. Besøkt 24. februar 2017.
• M. Conedera m.fl. (2016). «Castanea sativa in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.
• A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 222–223. ISBN 82-10-01282-7.
• M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 31. ISBN 0-7136-7015-0.
• «Castanea sativa». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 9. oktober 2015.
• P. Krebs m.fl. (2004). «Quaternary refugia of the sweet chestnut (Castanea sativa Mill.): an extended palynological approach». Vegetation History and Archaeobotany. 13 (3): 145–160. ISSN 1617-6278. doi:10.1007/s00334-004-0041-z.
• J. Antonio López-Sáez m.fl. (2017). «Unraveling the naturalness of sweet chestnut forests (Castanea sativa Mill.) in central Spain». Vegetation History and Archaeobotany. 26 (2): 167–182. ISSN 1617-6278. doi:10.1007/s00334-016-0575-x.

Eksterne lenker

• (en) edelkastanje i Encyclopedia of Life
• (en) edelkastanje i Global Biodiversity Information Facility
• (no) edelkastanje hos Artsdatabanken
• (sv) edelkastanje hos Dyntaxa
• (en) edelkastanje hos ITIS
• (en) edelkastanje hos NCBI
• (en) edelkastanje hos The International Plant Names Index
• (en) edelkastanje hos Tropicos
• (en) Kategori:Castanea sativa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Castanea sativa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Castanea sativa – detaljert informasjon på Wikispecies