Nygårdsparken
park i Bergen From Wikipedia, the free encyclopedia
Nygårdsparken er en park på 74,2 dekar som ligger på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden i Bergen. Vest for parken ligger Møhlenpris og Marineholmen. Oppe på selve høyden grenser parken til Universitetet i Bergen.
| Nygårdsparken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grunnlagt | 1882 | ||
| Areal | 74,2 dekar | ||
 Nygårdsparken 60°23′00″N 5°19′42″Ø | |||
Parkens historie
Nygaards Parkselskab ble stiftet av legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hanssen i 1880. Tanken bak parken var å opprette et sted hvor byens beboere kunne spasere og rekreere. Parkselskabet allierte seg blant andre med Brændevinssamlaget og fikk samlet inn pengene som trengtes. Kommunen godkjente prosjektet, og parkens tegninger lå klare i desember 1881.[1] Planene ble bestemt etter en konkurranse vunnet av den danske gartneren Severin Lund-Leiberg. Anlegget ble påbegynt i 1882, og arbeidet ble ledet av Lund-Leiberg[2]. Nedre del av parken ble først åpnet i 1883, mens hele parken ble offisielt åpnet i 1885.
Nygårdsparken var utformet i tilnærmet engelsk landskapsstil. Den uregelmessige dammen ved inngangen i nordvestenden av parken er den gamle Langedammen i omlagt form. I nedre sørøstre del av parken er et flatt areal med fonteneplassen og en dam med buktende bredder og tre støpejernsbroer. I 1884 ble en stor fontene gitt i gave av konsul Chr. Børs. Denne sto i fontenebassenget fram til 1960-årene, da den ble demontert. En ny fontene ble i nyere tid gitt i gave fra Det Nyttige Selskab. Ettersom parken opprinnelig var stengt om natten, var anlegget omkranset av smijernsgjerder og smijernsporter tegnet av arkitekt Johan Adolph Fischer i 1885.[3]
I 1901 fikk parken 100 gullvederbuker og 500 karpefisk i gave av den polske byen Barnówko (Berneuchen). 54 gullvederbuker og 296 karper overlevde reisen og ble utsatt i den nedre dammen. Trolig er denne gaven opphav til alle Norges forekomster av gullvederbuk, som den i Skårsvannet i Kvam kommune. Gullvederbukene i Nygårdsparken døde ut vinteren 1926 eller 1927. Karpene forsvant også, og ingen nye er satt ut etter at parken ble kommunal i 1947. Nygårdsparken var pr 2015 eneste sted i Hordaland der kjernebitere jevnlig er å se. [4]
Bergensutstillingen
I 1898 forvandlet bergensutstillingen Nygårdsparken til et utstillingsområde, der folk mot å betale 50 øre i inngangspenger, kunne besøke en dyrepark, en selpark, en botanisk hage, se gjenstander fra Fridtjof Nansens polferd, drikke kaffe i Frieles paviljong der man også delte ut porselenskopper til gjestene,[5] eller ta heisen til topps i Wisbech & Meinichs «Udsigtstaarn med elektrisk Personelevator». Heisføreren stilte i uniform, og trolig var dette den første heisen i Bergen. Norges første personheis ble nemlig fremstilt samme år, ved Wisbechs fabrikk i Kristiania.[6]
Utstillingen ble åpnet 16. mai 1898 av kronprins Oscar Gustaf Adolf og ordfører Christian Michelsen[7].
Flora
Vegetasjonen i parken består av trær og åpne gressplener som spiller på lag med stedets topografi. Trærne blir brukt både i bestand og som solitærtrær og skaper ulike rom og stemninger. Parken har i dag rundt 330 løvtrær og 50 bartrær. Artene hestekastanje (Aesculus), bøk (Fagus) og lind (Tilia) er mest dominerende. Mange av disse løvtrærne ble plantet allerede på 1880-tallet. Som et viktig tilskudd til parken forærte Rasmus Meyer mange rhododendron og himalaiaseder i 1916. Utvalget av arter i parken er karakterisert som tidstypiske i Nord-Europa og preget av den tyske planteskolestilen, der spesielle avarter av de vanligste løvtrærne ble funnet ute i naturen og dyrket fram på planteskolene. I Nygårdsparken finner man mange slike trær med spesiell vekstformer, bladform eller -farger, som fliketbladet lind, broketbladet lønn, rødlønn, blodbøk, søyleeik og pyramidealm. Typisk for stilen er også hengeformer som formeres ved poding. Eksempler på hengeformer i parken er henge- og paraplyalm. Ett av parkens mest sjeldne trær er en hengehassel.
Monumenter
- Minnebauta i granitt med inskripsjonen «Lægerne Klaus Hanssen og Joachim Wiesener grundlagde denne park» (avduket 1905).
- «Morgendemring», bronseskulptur av Sofus Madsen. Gave fra Vilhelm Alme (1918).
- «Jomfruen og enhjørningen», bronseskulptur av Emanuel Vigeland. Gave fra Albert Martens (1920).
- «Nygaardsgutten», bronseskulptur av Sofus Madsen til ære for buekorpset Nygaards Bataljons falne gutter og menn under annen verdenskrig (1947).
- «Alfabet», «Byen og Treet», «Bøkstav», treskulpturer av Jørn Rønnau (1998).
Parken i nyere tid
Nygaards Parkselskab stod for driften av parken frem til Bergen kommune overtok ansvaret i 1947. Parken har tjent mange funksjoner, blant annet som utstillingsområde, og har vært brukt til konserter[8] og forskjellige underholdningsarrangementer.[9]
Nygårdsparkens åpne narkotikascene
Siden slutten av 1960-tallet hadde Nygårdsparken har vært en åpen narkotikascene i Bergen, noe som gjorde den til landets eldste åpne narkotikamarked.[10] Den øvre, nordøstre delen av parken var dominert av rusbrukere. Beboere rundt parkområde samt initiativtakere for en opprustning av parken kritiserte sterkt bystyret i Bergen for å la rusbrukere bruke parken som et tilholdssted.[11] Det ble knyttet debatt til hvorvidt politikerne skulle forsøke å flytte rusbrukerne bort eller beholde situasjonen hvor en stor del av den synlige rusmiddelmisbruken var konsentrert i parken.[12]
I august 2014 ble nordre del av Nygårdsparken stengt. Etter omfattende rehabilitering av veier og vegetasjon samt bygging av paviljong med kafé ble første byggetrinn på nye Nygårdsparken gjenåpnet 9. september 2017. Bergen kommune har brukt 25 millioner kroner på prosjektet. Rusmiljøet flyttet til andre deler av byen, blant annet til bydelsomfattende tiltak og Strax-huset.[13]
Nygårdsparkens venner
Våren 2006 ble Nygårdsparkens venner etablert for å videreføre de to legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hanssens intensjoner for parken. Venneforeningen vil skape engasjement for økt bruk og godt vedlikehold av parken. Foreningen arrangerer både parkdag og parkvandring.
Nygårdsparken barnehage
Bergen kommune vedtok i 2007 å etablere en midlertidig barnehage i Nygårdsparken. Barnehagen åpnet januar 2008 og ble godkjent for 3 år etter man fikk brukstillatelse. I desember 2009 vedtok bystyret i Bergen kommune at barnehagen skulle bli permanent. Etter at Bergen kommune ga seg selv dispensasjon for forlengelse av driften av den midlertidige barnehagen ble de stevnet av en nabo.[14] Kommunen arbeider nå med en ny reguleringsplan for å kunne etablere en permanent barnehage i tilknytning til den tidligere gartnerboligen i parken.[15] Hordaland fylkeskommune har uttalt seg kritisk til planene som vil forringe parkens nasjonale kulturminneverdi.[16] Etter at den midlertidige tillatelsen til barnehagen gikk ut 31.12.2013, søkte kommunen seg selv om å få lov til å fortsette å drifte barnehagen midlertidig frem til 31.12.2017.[17]
Fredning
Etter at Bergen kommune startet riving av de autentiske smijerngjerdene i parken, ble arbeidet stoppet av Hordaland fylkeskommune. På tross av innsigelsene valgte Bergen kommune å forsette arbeidet som var igangsatt.[18] 29. april I 2011 vedtok Hordaland fylkeskommune å midlertidig frede hele Nygårdsparken.[19] 19. mai 2011 påklaget Bergen kommune vedtaket om midlertidig fredning til Riksantikvaren. I klageavgjørelsen fra 27. september 2012 innskrenket Riksantikvaren den midlertidige fredningen til kun å omfatte det autentiske smijernsgjerdet rundt parken.[20] I sitt vedtak la Riksantikvaren til grunn at fylkeskommunen eventuelt ville fatte nye vedtak om midlertidig fredning, om kommunens fremtidige tiltak ble vurdert å kunne true parkens kulturminneverdier, samt at fylkeskommunen ville varsle oppstart av en regulær fredningssak for parken som helhet.
I desember 2013 ble oppstart av fredning varslet, til nye protester fra politisk ledelse i Bergen kommune.[21][22] Parkens originale gjerder mot Thormøhlens gate ble restaurert og reetablert sommeren 2014.[23]
Opprustning av nedre del
Byrådet vedtok i oktober 2020 at parkens nedre del som består av 43 dekar skal rustes opp.
Arbeidet innebærer grunnarbeider, utbedring av gressarealer, vegetasjon og beplantning, rehabilitering av veier, trapper og plasser, offentlig toalett, belysning, møblering og etablering av ny fontene. Videre skal området rundt Gartnerboligen oppgraderes, og det skal etableres nytt leke- og aktivitetsområde.
En del av arbeidet innebærer å tømme og renske opp i bunnmassene i Langedammen, samt å flytte ål som bor i dammen, til Gravdalsvannet.[24][25] I 2013 ble det tatt opp hele seksti ål i parken, men det var kjent at noen ble tilbake, og pr 30. mars 2022 var 29 ål hentet opp for omplassering.[26]
Arbeidet skal etter planen stå ferdig i løpet av 2022. Prisen er beregnet til 67 millioner kroner, og alle løsninger skal gjøres i tett samarbeid med byantikvar og fylkeskonservator.[27][28]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.