genetisk tilstand hos mennesker From Wikipedia, the free encyclopedia
Downs syndrom er en genetisk tilstand som fører til varierende grad av funksjonsnedsettelser. Det er forårsaket av en kopi eller delvis kopi av det 21. kromosomet som er til stede. Syndromet er oppkalt etter den britiske legen John Langdon-Down som beskrev tilstanden på slutten av 1800-tallet. Diagnosen kan stilles under graviditeten ved fostervannsprøve. Før ble begrepet «mongolisme» brukt fordi mennesker med Downs syndrom har en epikantisk fold. Dette trekket forekommer også hos andre genfeil (som Edwards syndrom), og kan være utydelig hos de som har mosaikk, og uttrykket har gått ut av bruk.
| Downs syndrom | |||
|---|---|---|---|
 Et barn på åtte år med Downs syndrom | |||
| Område(r) | Medisinsk genetikk, nevrologi[1] | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | Q90 | ||
| ICD-9-kode | 758.0 | ||
| ICPC-2 | A90 | ||
| OMIM | 190685 | ||
| DiseasesDB | 3898 | ||
| MedlinePlus | 000997 | ||
| eMedicine | ped/615 | ||
| MeSH | D004314 | ||
Det er tre typer Downs syndrom: Trisomi 21 er den mest vanlige; ca. 95 % har denne typen. Ved trisomi 21 har alle kroppens celler et ekstra kromosom nummer 21. De resterende (ca. 1–4 %) har enten translokasjon eller mosaikk. Ved translokasjon har en bit av kromosom 21 festet seg til et annet kromosom. Ved mosaikk har bare noen av kroppens celler et ekstra kromosom 21.
Den danske professoren Dyre Trolle (1914–2002) var den første som observerte at graviditeter hvor fosteret har Downs syndrom, fremviser lave verdier av hormonet østriol.[2]
Personer med Downs syndrom har et karakteristisk utseende, men det kan variere noe. Vanlige kjennetegn er de følgende: smale og skråttstilte øyeåpninger, hudfold over den indre øyevinkelen (epikantus), rundt hode (iblant med flatt bakhode og rikelig med nakkehud), små ører, åpen munn med en tilsynelatende stor tunge, liten nese med flat neserot, korte og brede føtter og hender (hendene har kort, og ofte kroket, lillefinger, og i håndflaten kan man se en eneste tverrgående hudfold), sparsomt utviklede kjønnskarakteristika.
Personene er i tillegg kortvokste, har hyperfleksible ledd og som regel lavere muskelspenning enn normalt. I tillegg til det karakteristiske utseende har mange med Downs syndrom medfødte hjertefeil (flere typer; kan som regel opereres). En del har dessuten misdannelser i mage-tarmkanalen. Hyppigheten av leukemi og infeksjoner er økt. Personene har tendens til luftveisinfeksjoner, ofte med nedsatt hørsel som følge. Hypotyreose (lavt stoffskifte) kommer iblant snikende, og det er vanskelig å oppdage.
Personer med Downs syndrom viser forsinket utvikling, både psykisk og fysisk, og for tidlig aldring med demens er vanlig.
Sannsynligheten for å få barn med Downs syndrom stiger med økende alder hos moren fra omkring 35-årsalderen. I gjennomsnitt opptrer Downs syndrom ved én av 700 fødsler.[3] Tilstanden kan forekomme tilfeldig, men er hyppigere blant barn av eldre mødre. For aldrene 20, 35 og 40 år er sannsynligheten henholdsvis 1:1500, 1:400 og 1:100.[4][5][6] Hos kvinner over 45 år er hyppigheten 16 på 1 000 fødsler. På grunn av den økte sannsynligheten tilbys kvinner over 38 år fosterdiagnostikk. Det er få kvinner som får barn senere enn 45, men sannsynligheten for å føde et barn med Downs syndrom blir høyere jo eldre kvinnen er. De aller fleste barn med Downs syndrom fødes imidlertid av yngre mødre, ettersom det er denne aldersgruppen som får flest barn. Dersom man har fått ett barn med Downs syndrom, ligger gjentagelsessannsynligheten på 1/2–1 % i et senere svangerskap. Unntak gjelder dersom en av foreldrene er bærer av en translokasjon.
Rundt 1 av 700 fødte barn[når?] har Downs syndrom. Gjennomsnittlig forventet levealder fra fødsel er over 60 år, og 10 prosent lever til de er 80.[trenger referanse] Statistisk Byrå bekreftet sist år[når?] at forekomsten nå[når?] er sunket til 1 av 1500 – altså halvert. Bortfallet skyldes sannsynlig økt abortforekomst. I Danmark fødtes det per 2017 omtrent ingen barn med Downs Syndrom på grunn av abort.[trenger referanse]
Registerundersøkelsen av 2007 antar at det er rundt 94 prosent av mennesker med Downs syndrom som i 25-årsalderen har gjennomført videregående skole/grunnskoleutdanning.[7] I samme undersøkelse vises det til at det er rundt 4,7 prosent menn og 7 prosent kvinner, som ved 27-årsalderen er i inntektsgivende arbeid (arbeid med inntekt over 0,5 G eller mer, i et bestemt år). Det må understrekes at registerundersøkelsen omhandler barn født mellom 1967-76, og som derfor var født før HVPU-reformen, og også før Karlstadmodellen (se nedenfor) og andre nyere spesialpedagogiske metoder ble tatt i bruk.
Mennesker med Downs syndrom har vanligvis psykisk utviklingshemming som rangerer mellom mild (IQ 50–70) og moderat (IQ 35–50). Det har vist seg at den sjeldne «mosaikk»-typen scorer 10-30 poeng høyere.
Mennesker med Downs syndrom har stemmerett ved fylte 18 år, som andre borgere.
Nyfødte barn med Downs syndrom har generelt normal fødselvekt og lengde. Hvis barnet ikke har tilleggsplager eller sykdommer, kan barnet ammes som vanlig. Det følger ofte med «slapp» muskeltonus med Downs syndrom. Dette betyr at barnet kan ha hypermobile ledd, og kjennes som en «tøydukke», det vil si mangler noe av den fastheten og spensten som man forventer hos små barn. Dette er ikke farlig eller til hinder for vanlig fysisk utvikling, men avhjelpes med råd og trening fra fysioterapeut. For eksempel er det vanlig at barn får en vane med å ligge med bena rett ut fra kroppen, noe som ikke er sunt. Barna må derfor lære gode sitte- og liggestillinger som «strammer» leddene, istedenfor å provosere frem mer bevegelighet.
Når det gjelder vekt- og vekstøkning, vil denne generelt være mindre enn hos andre barn. Det foreligger egne skjemaer for vekt- og vekstøkning som skal brukes ved helsekontroller. Mennesker med Downs syndrom er vanligvis lavere enn gjennomsnittet i befolkningen, men dette vil også være avhengig av foreldrenes høyde og den genetiske arv generelt hos den enkelte.
Barn med Downs syndrom kan ha problemer ved overgang fra melk/grøt til fast føde. Dette kan skyldes ulike former for sensitiviteter gjerne i forhold til matens konsistens. Når barn generelt lærer seg å spise fast føde knuses maten mot ganen ved hjelp av tungen. Ettersom barnet vokser til ankommer tennene og barnet vil etterhvert lære seg å tygge maten. Det er denne overgangen som virker vanskelig for barn med Downs syndrom. Selv om barnet har utviklet tenner fortsetter det å benytte tungen. Barn med Downs syndrom kan derfor ha vansker med å få i seg mat med biter, feks middag med poteter, brødskiver osv. Spisevansker opptrer hos ca. 80 prosent hos barna. Om barnet har spisevansker, så kan Barnehabiliteringstjenesten i fylket hjelpe til med råd og tips, samt oppfølging. Der finnes det spiseteam som har god erfaring på området. Det finnes gode metoder som avhjelper dette over tid, og det finnes også muligheter for ernæringstillegg til barn som ikke får i seg nok næring. Etterhvert som barnet vokser til, vil spisevanskene vanligvis gå over. Allikevel er det ofte enkle ting som kan gjøres for å lette på spiseproblemene. Det å knuse middagen med gaffel eller bruk av en stavmikser kan ofte være nok til at barnet problemfritt får i seg den nødvendige maten og de næringsstoffene det vil behøve.
Antageligvis på grunn av den manglende «stramheten» i kroppen, og dermed begrenset kontroll over lukkemekanismene i tarm- og urinveissystemet, kan det også ta tid før barnet klarer å slutte med bleier. Etter fylte 5 år, gis det bleier på blå resept til dem som har dette behovet via HELFO. Vanlig bleiesluttsalder er 2–4 år, men opptil 20-30 prosent av 6-åringer bruker nattbleie, og det regnes ikke som sengevæter før barnet fyller syv år. (20 prosent tisser i senga). Det er sjeldent at de bruker bleie om dagen etter 5–6 år.
Barn med Downs syndrom kan også ha store problemer med å forme ord verbalt. Dette henger ikke sammen med forståelsen av ordene eller evnen til å skjønne hva andre sier. Manglende verbal tale, eller store problemer med verbal tale, kan føre til at barnet blir undervurdert i forhold til sine evner. Det kan også skape frustrasjon ved ikke å bli forstått. Mange barn blir etterhvert flinke ordbrukere, men et hovedanliggende bør være at barna får et språk for deltakelse, og at de blir sett og støttet i samhandling med andre. I tillegg til tegn-til-tale og Karlstadmodellen (se nedenfor), finnes det andre alternative kommunikasjonstreningsmetoder og hjelpemidler som blant annet dataprogrammet «Skrive med bilder», ordbildemetoden, talemaskin, ganeplater, lydtrening mv. Hva som passer best må tilpasses det enkelte barnet.
Kognitiv forståelse hos barn med Downs syndrom er meget variert. Mange klarer seg meget godt i skolen, mens andre har det vanskelig. På grunn av denne variasjonen i hvordan syndromet arter seg, er det viktig å vurdere barnets evner individuelt. Læreproblemer man finner hos disse barna kan finnes også hos barn uten Downs syndrom. Dette betyr at foreldre kan benytte seg av generelle tilbud for målrettet spesialbehandling. Barn med Downs syndrom har et bredt spekter av evner, og det finnes ingen metoder som kan forutsi grensen for deres muligheter. Derimot kan man ganske tidlig tilrettelegge optimale læringsprosesser for hvert barn. Emosjonelle og sosiale evner følger en mer normal utvikling med variasjon for hvilken type kognitiv dysfunksjon barnet lider av. På et meget tidlig stadium av barnets utvikling er den sosiale og emosjonelle fordrøyningen i gjennomsnitt en til tre måneder.
I Norge er det vanlig at barn med Downs syndrom får tilbud om språkstimulering etter Karlstadmodellen, som forskere i Karlstad, Sverige har utarbeidet. Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering; den er utviklet av Iréne Johansson, en svensk professor i spesialpedagogikk og fonetikk. Det understrekes at Karlstadmodellen er en tankemodell omkring språkstimulering som bygger på forsknings-, utviklingsarbeid og erfaring med barn med store innlærningsvansker. Modellen presenterer en idé om hvordan en kan omsette forskning til praktisk spesialpedagogisk arbeid. Dette arbeidet har pågått siden begynnelsen på 1980-tallet. Modellen er praksisrelatert og basert på forskning omkring vanlige barns språkutvikling og forskning og erfaring omkring barn med store språk- og kommunikasjonsvansker.
Modellen er utviklet innenfor tre integrerte deler som består av forskning, praktiske og didaktiske konsekvenser og kunnskapsspredning. Modellen kan tilpasses og anvendes overfor barn, unge og voksne med ulike typer språk- og kommunikasjonsvansker. Bruk av tegn som støtte til talen og som pedagogisk virkemiddel er integrert i modellen. Denne metoden, som kalles Tegn-til-tale, brukes vanligvis med et hovedtegn som støtte. Det bli da slik at feks i setningen «skal vi spise?», brukes kun tegnet for «spise».
Flere studier demonstrerer en positiv sammenheng mellom opplæring i Tegn-til-tale og taleutvikling. Launonen (1996, 2002) fant at barn med Downs syndrom som hadde fått Tegn-til-tale opplæring i alderen 6-36 måneder, gjennomsnittlig brukte flere talte ord da de var tre og fire år gamle, enn en sammenligningsgruppe som ikke hadde Tegn-til-tale opplæring, men ellers hadde fått de samme tiltakene på andre områder.
Den første internasjonale Downs syndrom-dagen ble markert den 21. mars 2006. Datoen henspiller på kromosompar 21, som ved Downs syndrom har et ekstra tillegg. Det var de to organisasjonene Downsyndrome International og European Downsyndrome Association (EDSA) som sto bak stiftelsen av denne datoen som internasjonal dag for mennesker med trisomi 21. Internasjonalt er datoen blitt en innarbeidet dag for feiring, med en rekke arrangementer som blant annet maratonløp, prisutdelinger, konferanser, og så videre. I Norge laget Norsk nettverk for Downs syndrom (NNDS) en postkortkampanje i anledning dagen den 21. mars 2008, under mottoet «Vi vil også være med!». NNDS ønsker å videreutvikle dagen med flere arrangementer i påfølgende år.
Den 21. desember 2011 erklærte FNs generalforsamling i en resolusjon at 21. mars skal være den internasjonale Verdensdagen for Downs syndrom.[8]
I 2000 ble den første Landskonferansen om Downs syndrom arrangert på Hamar. Siden har konferansen blitt et viktig møtested for oppdatert forskning, erfaring og kunnskapsutveksling om Downs syndrom. Konferansen holdes annethvert år, og den holdes på ulike steder i landet. I 2002 var det Sandefjord som var vertskapsby, i 2004 var det Kristiansund, og deretter Tromsø i 2006. Stavanger avholdt konferansen i 2008. Da deltok 450 deltakere fra hele landet, både familier og fagfolk. Konferansen varer i 3 dager, og bygges rundt en rekke forelesninger, foredrag og kurs, som favner mange sider ved det å ha Downs syndrom. Konferansen arrangeres i samarbeid med Habiliteringstjenesten, NNDS, Ups&Downs med flere.
Når et barn med Downs syndrom er født, er det en rekke støtteordninger og ytelser som kan hjelpe familien. Disse ytelsene og støtteordningene er ikke forbeholdt mennesker med Downs syndrom, men tilfaller alle som er i ulike pleie- og omsorgssituasjoner som utløser denne hjelpen. Men siden Downs syndrom er en fastsatt diagnose, vil det være et tydeligere behov enn om det var en usikker diagnose, og det er også ulike rundsskriv som fastsetter visse krav på grunn av diagnosen Downs syndrom. Feks er det rett til hjelpestønad fra babystadiet av, når diagnosen er Downs syndrom.
Pleiepenger, omsorgspenger (med utvidet rett til dekningen av fravær fra jobb på grunn av funksjonshemmet barn) og opplæringspenger til foreldre etter folketrygdloven kapittel 9, grunn- og hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til barnet etter kapittel 6, hjelpemidler etter kapittel 10, stønad til aleneforeldre med funksjonshemmede barn (inntil barnet er 18 år) etter kapittel 15 mv. Etter sosialtjenesteloven § 4-2, kan det blant annet ytes tjenester som avlastning, støttekontakt og omsorgslønn.
Det foreligger også en rett til spesialpedagogisk hjelp fra før opplæringspliktig alder i henhold til opplæringsloven § 5-7. Dette er gjerne knyttet til barnehagestart, men bør begynne før. Det er svært viktig at både barnet og foreldrene får tidligst mulig hjelp. I prinsippet kan tidlig innsats initieres og søkes om fra sykehuset. Slik kan foreldrene også spares for en del søknader og byråkrati. Tiden som brukes på spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal trekkes fra foreldrebetalingen. Dette skal tilsvare det faktiske timeantall som er gitt til slik opplæring, noe som kommer fram av sakkyndig utredning og vedtak fra kommunen/barnehagen.
Det er også rett til spesialundervisning i henhold til opplæringsloven § 5-1 fra skolestart. I tillegg skal det utarbeides en individuell plan, som fanger opp hvilke mål det er for det enkelte barnet, og hvem som har ansvar for at målene nås. Det skal også være et samarbeid med PPT, og etter behov skal det tilbys fysioterapi, logoped og andre hjelpetiltak som feks ernæringsteam ved Barnehabiliteringstjenesten, munnmotoriskteam (ved trening av muskler rundt munnen), mv. En annen viktig samarbeidsinstans i Norge er Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Statped kan bistå kommunen/fylkeskommunen (eks PPT) og foreldre i utredning, i kompetanseutvikling, veiledning m.m. for å sikre et best mulig opplæringstilbud i hjemmeskolen. Det kan også foreligge rett til ortopediske tilpasset såler og sko. Man får sko og såler, og betaler kun en egenandel. Til barn kan det ytes flere enn 2 par sko/støvler per år, ettersom behovet tilsier det.
I Norge som i andre land har det vært debatt om både muligheten til å fastsette diagnosen Downs syndrom ved fostervannsprøve eller ved andre metoder, og muligheten til å fjerne fostre på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen.
Hjemmel til å velge bort et foster med Downs syndrom gis i abortloven § 2.[11] Der fastsettes det blant annet at provosert abort etter 12. svangerskapsuke kan foretas når det «er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».
I hovedsak er mennesker med Downs syndrom, foreldre, foreldreforeninger og interesseforeninger for mennesker med Downs syndrom, og funksjonshemmede generelt, sterkt imot muligheten til å fjerne fostre når de har en funksjonshemning som Downs syndrom.[trenger referanse]
Argumentene går blant annet ut på at det er diskriminerende at det finnes to ulike lovvern når det gjelder provosert abort; ett for «friske» fostre (abortmulighet inntil 12. svangerskapsuke, begrunnet i hensynet til fosteret), og et annet når det gjelder fostre med blant annet Downs syndrom (abortmulighet utover 12.uke, uten hensyn til fosteret). Dette synet bygger på at alle mennesker har lik verdi, og at menneskeverdet må settes høyere enn i dag, og at en selektiv abortmulighet rangerer menneskers egenverdi og strider i mot menneskeverd.
Videre er argumentene mot muligheten til selektiv abort at mennesker med Downs syndrom i hovedsak ikke lider. Downs syndrom er ikke forbundet med en smertefull eller livstruende tilværelse, og mennesker med Downs syndrom lever stort sett gode liv, også om de har ulike fysiske plager tilknyttet syndromet.
Det er også argumenter som går ut på at foreldre i en valgsituasjon ikke får nok informasjon og kunnskap til å foreta reelle valg, når de får beskjed om at barnet de venter har Downs syndrom. Mye av informasjonen er basert på utrangert kunnskap, eller blir gitt av mennesker som ikke har god nok innsikt i hva det vil si å vokse opp med Downs syndrom, eller være foreldre til barn med Downs syndrom. I Oslo har foreldreforeningen Ups&Downs tilbudt seg å gi informasjon til gravide som venter et barn med Downs syndrom, ved å dele sine erfaringer om familiestituasjonen.
Mennesker med Downs syndrom har også uttrykt sterk følelse av diskriminering i denne forbindelsen. I situasjoner der en debatt om dette temaet raser i media, får ulike foreninger og politikere mange henvendelser fra mennesker med syndromet, som oppfatter denne debatten dit hen at de føler seg uønsket i samfunnet generelt.
Et argument for muligheten til selektiv abort er i kvinners rett til valg over eget liv, og at det kan medføre en ekstra belastning å følge opp et barn med Downs syndrom. Disse argumentene settes da igjen opp mot at samfunnet ønsker å bistå familiene gjennom et godt regelverk som skal ivareta behovene gjennom ytelser og hjelp.[klargjør]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
