From Wikipedia, the free encyclopedia
Svangerskap (eller graviditet) hos mennesker varer 40 til 42 uker, ca. 280 dager, beregnet fra første dag av siste menstruasjon og frem til fødsel. Svangerskapet deles utviklingsmessig inn i tre trimestre. De første 12 ukene regnes som første trimester. I denne perioden vil fosterutviklingen danne kroppens grunnleggende struktur og de ulike organene. Dette er den perioden hvor det er størst risiko for spontanabort. Andre trimester varer frem til uke 28. I tredje trimester, som varer fra uke 29 og frem til fødselen, er alle organsystemer på plass og fosteret vil i all hovedsak bare vokse og legge på seg. Barn født i tredje trimester vil normalt overleve selv om det er for tidlig født.
Utdypende artikkel: Fosterutvikling
Generelt defineres graviditet fra det tidspunkt hvor kvinnens egg blir befruktet av mannens sæd, medisinsk defineres graviditeten enkelte ganger fra tidspunktet hvor embryoet fester seg i kvinnens livmor.
En gjennomsnittlig graviditets varighet er 283 dager (40 uker), regnet fra siste menstruasjons første dag, eller 38 uker regnet fra befruktningen, dvs. omkring 9 måneder eller 270 dager.
Graviditetsperioden deles i tre trimestre, der det første trimester er de første 12 ukene av graviditeten, andre trimester fra 12. til 28. uke, og det tredje trimester den resterende delen av graviditeten. De første åtte ukene av første trimester, hvor det snakkes om fosteranlegg eller embryoner, kalles også for "den embryoniske periode". I den embryoniske perioden vil alle de større organsystemer dannes. Den resterende graviditetsperioden kalles "den foetale periode". Inntil graviditeten kan detekteres ved hjelp av en scanner kalles graviditeten også for en "biokjemisk graviditet". Dersom kvinnen ikke kjenner til befruktningstidspunktet kan dette anslås ved hjelp av en måling av embryoets størrelse sett ved en ultralydskanning – en såkalt Crown-rump length.
Ukene i et svangerskap telles normalt fra siste menstruasjon. Uke 1 og 2 foregår derved før selve befruktningen finner sted. Dette kalles også «mors uker», i motsetning til «fosterets uker» som telles fra selve befruktningen, og er omtrent lik mors uker minus to. Eggløsningen skjer i slutten av uke 2 eller helt i begynnelsen av uke 3, og det er først da den egentlige graviditeten kan ta til.
Utdypende artikkel: Befruktning
Befruktningen av egget skjer som oftest 12 til 14 dager etter første dag av siste menstruasjon. Det befruktede egget vandrer gjennom egglederen til livmoren. Det som begynte som en eggcelle og en sædcelle, utvikler seg til mange ved at egget deler seg og blir en morula. Celledelingen fortsetter til egget har blitt en blastula, en hul ball av celler. Fra dag 6 til 8 fester det man nå kaller blastocysten, det blivende embryoet, seg til livmorveggen.
I celleklumpen utvikles lag, eller sjikt av celler som har bestemte egenskaper og som skal bli til forskjellige organer. Det hele ser ut som en flat skive, og over denne skiven dannes fostervannshulen. Dette blir til fosterets «oppholdsrom». Her skal barnet utvikles og modnes. Under skiven dannes det man kaller plommesekken, og her produseres de første blodcellene. Fosteret kalles nå embryo.
I tredje uke starter utviklingen fra den tynne skiven til et embryo, som er 2 mm langt på dette tidspunktet. Tre sjikt av celler – som kalles det ytre, midtre og indre kimblad – danner utgangspunkt for de forskjellige organene. Hjerteanlegget begynner å slå i slutten av tredje uke. Embryoet er nå knyttet til morkakeområdet med en liten stilk, som senere blir til navlestrengen.
Nå er fosteret omtrent 6 mm langt, og har tydelige anlegg til hjerne og ryggrad. Hjertet har så vidt begynt å pumpe hurtig. Embryoet ligner ikke særlig på et menneske ennå.
Anleggene til hender og føtter begynner så vidt å vises. Hodet vokser mye denne uken og hjernen begynner å utvikles. Lengden på embryoet er nå ca. 10 mm.
Embryoet er nå ca. 2,5 cm langt og veier 1 gram. Det vokser omtrent 1 mm om dagen. Armene og hendene utvikler seg, og man kan se antydninger til fingre. Føttene vokser til. Man ser også antydninger til ansikt, øynene er dekket av hud, som senere blir til øyelokk. Små hevelser på siden av hodet viser at anlegget til det ytre øret er på plass. Hjertet har begynt å slå, og man kan høre hjertelyd.
Embryoet er litt over 3 cm langt. Det har begynt å bevege seg forsiktig. På ultralyd kan man se hjertet banke rytmisk. Hodet er fortsatt veldig stort i forhold til resten av kroppen.
Fosteret er nå ca. 3,6 cm langt. Det begynner å ligne mer på et menneske, både øyne og ører er lett gjenkjennelige, og halen er borte. De fleste indre organer er nå anlagt.
Fosteret er nå ca. 4,0 cm langt. Det er fortsatt lite, men det ligner mer og mer på et menneske.
I andre trimester vokser uterus nok til at svangerskapet blir synlig.
Fosteret er omkring 80 mm. (8 cm.) og veier omkring 40 gram. Ribbeinene kan ses. Lemmene er lange og tynne. De øvrige kroppsdelene vil nå begynne å oppnå de endelige proporsjonene i forhold til resten av kroppen. Det produseres røde blodceller i leveren. De ytre kjønnsorganene er nå klart synlige og kjønnet kan bestemmes ved en ultralydskanning. Ansiktet er mer utviklet med tydelig nese og hake. Håret på hodet begynner å vokse frem. Munnen kan åpnes og lukkes og fosteret vil innimellom sutte på en finger. Fosteret åpner og lukker hendene til en knyttneve.
Berøring omkring munnen vil utløse "den brystsøkende refleksen", hvor fostret snur hodet mot berøringen. Dette skal hjelpe en nyfødt baby med å finne brystvorten under amming.
Fosteret vil i denne perioden nå en størrelse på omkring 15 cm, i starten av uke 14 vil fosteret veie omkring 125 gram. Huden er fortsatt gjennomsiktig. Knoklene tar opp kalsium og blir hardere ("ossifiserer"). Øynene har fått riktig plassering.
Fosteret vil gjøre suttebevegelser med munnen. Både armer og ben er ferdig utviklet og fosteret er mer aktivt. I denne periode vil moren kunne begynne å merke liv.
Fosteret kan etter den 12. fosteruke ikke lenger lovlig aborteres etter den norske abortlovgivningen fra 1975[5]. Frem til 24. fosteruke kan der fortsatt søkes om sen abort dersom det foreligger spesielle omstendigheter.
I uke 20 vil fosteret oppnå en størrelse på 20 cm, og veier i starten av uke 16 omkring 225 gram. Øyenbryn og øyenvipper blir synlige. Fosterets hjerteslag kan høres med et stetoskop. Fosteret begynner å følge døgnrytmen med natt og dag. Øresneglen er fullt utviklet og fosteret begynner å reagere på lyder.
Fosteret når i uke 24 en lengde på 28 cm og vil veie omkring 725 gram. Øynene, øyenbryn og øyenvipper er fullt utviklet. Lungene fylles med luftrom og begynner å fungere. Fosteret ligner nå et barn, om enn huden fortsatt er delvis gjennomsiktig så knokler og indre organer er synlige.
Fosteret griper om sine egne føtter. Omkring uke 24 åpner øynene seg igjen og fosteret vil nå reagere på skarpt lys, plutselige bevegelser eller høye lyder på refleks ved å blunke.
Fosteret vil i uke 27 bli omkring 34 cm og veie 1000-1100 gram. Fostrets hjerteslag kan nå høres med det blotte øre ved å legge det inntil magen. Øynenes pupiller blir lysfølsomme og tårekanalene begynner å produsere tårer. Lukt- og smakssansene er nå fullt utviklet og fosteret vil reagere på søtstoffer tillsatt fostervannet ved å drikke mer, og bittert stoff ved å gjøre grimaser og drikke mindre.
I tredje trimester vokser fosteret til en vekt som ofte er mellom 3 og 4 kilo. Mors organer i buken blir komprimert, noe som kan gi hyppig vannlating, problemer med fordøyelsen og belastning på ryggmuskulaturen.[6] Fra gammelt av ble det fra uke 34+4 (ca. 40 dager før barnet blir født), sagt at man var høygravid. Det finnes ingen eksakt definisjon på ordet "høygravid", men mange bruker det i 8. graviditetsmåned. [7]
Fosteret vokser til en lengde av 38 cm og en vekt på omkring 1,2 kg. Øyelokkene åpner og lukker. Lungene og åndedrettssystemet er nå tilstrekkelig utviklet til at et barn født i uke 28 har en sjanse til å være levedyktig.
Fosteret får en lengde på ca. 38–43 cm og en vekt på omkring 2 kg. Benmargen overtar oppgaven med å produsere røde blodlegemer fra leveren. Fettlaget omkring huden vokser hurtig og huden er ikke lenger så gjennomsiktig. Knoklene er fullt utviklet, men fortsatt myke og bøyelige. Barnet fyller godt ut i livmoren, så moren vil nå begynne å merke en del bevegelse og spark.
Fosteret får en lengde på ca. 40–48 cm og en vekt på omkring 2,5–3 kg. De fleste fostre vil snu seg med hodet nedover for å forberede fødselen.
En baby født i uke 36 har en stor sjanse for å overleve, men kan kreve medisinsk intervensjon.
I uke 37 vil fosteret typisk være omkring 48–53 cm. Fosteret anses som ferdig utviklet i den 39. graviditetsuke og veier mellom tre og fire kg.
Utdypende artikkel: Fødsel
Fødsel (også kalt forløsning) er prosessen der spedbarnet som avslutningen på graviditeten fødes; forlater morens kropp. I Norge foregår størstedelen av fødslene på sykehus, mens en mindre del foregår som hjemmefødsler. Som fødselshjelper er en jordmor, samt fødselslege hvis det oppstår komplikasjoner. De fleste fødsler foregår som vaginalfødsel uten komplikasjoner, men antallet keisersnitt har de siste årene vært stigende. I 2006 ble 16,3% av fødende i Norge forløst med keisersnitt, ett tall som har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, men er en kraftig økning fra midten av forrige århundre.[8][9]
Det nyfødte spedbarnet vil etter fødselen være sterkt påvirket av morens forhøyede hormonproduksjon fra slutten av graviditeten, noe som kan medføre forstørrede kjønnsorganer og en sparsom melkeproduksjon i brystkjertlene hos både gutte- og pikebarn – kalt "heksemelk". Dette vil raskt forsvinne.
Umiddelbart etter fødselen vil babyen ha en periode hvor det er meget våkent, her vil både baby og mor være hormonelt betinget til å skape følelsesmessige bånd gjennom produksjon av hormonet oxytocin – som også frigis under amming.
Dersom fosteret blir utsatt for alkohol, kan samtlige celler og organer hos barnet bli påvirket.[trenger referanse]
Hjernen er særlig sårbar, ettersom den og nervesystemet blir utviklet helt frem til fødselen.[trenger referanse]
Små mengder alkohol kan føre til økt risiko for spontanabort, at barnet fødes for tidlig eller får redusert vekst.[trenger referanse]
Det kan føre til forsinkelse av barnets mentale utvikling.
Utdypende artikkel: Abort
Abort er en avbrytelse av svangerskapet. Man skiller mellom spontanabort, også kalt naturlig abort, hvor organismen frastøter fosteret og på den måten avbryter svangerskapet, og fremprovosert abort, hvor man avbryter svangerskapet ved hjelp av legemidler eller kirurgiske inngrep.
Fremprovosert abort, også kalt abortus provocatus, fremkalt abort, svangerskapsavbrudd, fosterdrap og tilsiktet abort, kan foretas både før og etter fosteret er levedyktig utenfor moren. I det norske helsevesenet regnes grensen for skillet mellom abort og fødsel å gå ved den 22. svangerskapsuken.
Abort ble tillatt i Norge i 1964. Gravide kvinner kunne da søke en nemnd om å få gjennomført abort. Loven ble vedtatt den 11. november 1960, men trådte ikke i verk før 1. februar 1964.[10] 1. januar 1976 trådte en ny lov om svangerskapsavrudd i kraft.[5] Den tillot fra sin ikrafttredelse abort på bakgrunn av sosiale indikasjoner. Etter en endring av loven i 1978 ble grensen for selvbestemt abort satt til 12. svangerskapsuke.
Det ble i 2012 utført rundt 15 000 fremprovoserte aborter i Norge.[11]
I enkelte tilfeller vil fosteret bli unnfanget utenfor livmoren. Dette vil oppdages ved ultralyd, men i utviklingsland (og før ultralyd ble vanlig) kunne slike graviditeter medføre at en normal fødsel ikke var mulig, og fosteret, moren eller begge døde. I slike tilfeller vil en graviditet potensielt kunne bli livsvarig, ved at fosteret kapsels inn og forkalkes. I 1582 døde den 68 år gamle Colombe Chatri i Sens, etter å ha vært gravid i 28 år. Ved obduksjon fant legene et forstenet pikefoster. 1678 døde en 64 år gammel kvinne, Marguerite Mathieu, i Toulouse etter å ha vært gravid i 25 år.[12] Hun hadde i alle disse årene vært plaget med et underliv som var «oppsvulmet, hardt og verkende». I Sør-Kina «fødte» den 92 år gamle Huang Yijun et 60 år gammelt foster. Et slikt foster kalles et lithopedion («steinbarn» på gresk), og er vanligvis påbegynt som et svangerskap utenfor livmoren. Ifølge Journal of the Royal Society of Medicine fra 1996 er bare 290 tilfeller av lithopedion medisinsk dokumentert gjennom tidene. Colombe Chatris foster ble i 1653 kjøpt opp på vegne av Frederik III, og var lenge utstilt i kunstkammeret i København før det forsvant.
Ordet «svangerskap» kommer av tysk Schwangerschaft.[13] Opprinnelig betydde det tyske adjektivet schwanger noe tungt eller langsomt; på moderne tysk betyr det «gravid».
Ordet «graviditet» kommer av latin gravidus = «tynget».[14]
Graviditet og den gravide kvinnen omtales også med en lang rekke eufemismer og poetiske omskrivninger, fra det respektfulle eller poetiske («med barn», «i lykkelige omstendigheter», «venter seg») til det mer krasse («på tjukka», «i ulykka», «bolle i ovnen»).
I 2012 var det rundt 213 millioner graviditeter, hvorav 190 millioner fant sted i utviklingsland og 23 millioner i utviklede land.[15] Dette tilsvarer omtrent 133 graviditeter per 1000 kvinner i alderen 15 til 44 år. Omtrent 10-15% av oppdagede graviditeter ender i spontanabort. På verdensbasis er 44% av graviditetene uplanlagte. Mer enn halvparten (56%) av de uplanlagte graviditetene blir avbrutt. I land der abort er forbudt eller kun tillatt under omstendigheter der mors liv er truet, skjer 48% av de uplanlagte svangerskapsavbruddene ulovlig. Dette kan sammenlignes med en andel på 69% i land der abort er lovlig.[16]
Fruktbarhet og fekunditet er evnen til henholdsvis befruktning, å oppnå en klinisk graviditet og føde levende barn.[17][18] Infertilitet er en forstyrrelse av evnen til å oppnå en klinisk graviditet, mens sterilitet er en permanent manglende evne til å oppnå en klinisk graviditet.[19]
Gjennomsnittlig begynner fruktbarheten å avta i en alder av tretti til trettito år. Ved 30 års alder har en kvinne i gjennomsnitt rundt 20% sannsynlighet for å bli gravid månedlig.[20][21]
Graviditetens begynnelse kan oppdages enten basert på symptomer av kvinnen selv eller ved hjelp av graviditetstester. En viktig tilstand med alvorlige helsekonsekvenser som forekommer ganske ofte, er graviditetsbenektelse hos den gravide kvinnen. Omtrent 1 av 475 tilfeller varer frem til rundt 20. svangerskapsuke. Andelen tilfeller som fortsetter frem til fødselen, er omtrent 1 av 2500.[22] Omvendt er det noen ikke-gravide kvinner som er fast overbevist om at de er gravide, sammen med noen fysiske endringer. Denne tilstanden er kjent som falsk graviditet.
Befruktning (konsepsjon) brukes noen ganger som starten på en graviditet, med den avledede alderen kalt befruktningsalder.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
