Abortloven

Abortloven eller Lov om svangerskapsavbrudd er en norsk lov fra 1975 som regulerer adgangen til svangerskapsavbrudd (abort).^[1]

Abortloven
Virkeområde		Norge
Myndighet		Stortinget
Vedtatt		13. juni 1975
I kraft		1. januar 1976
Formål		abort i Norge
Nettside		lovdata.no

Loven slår fast at samfunnet så langt råd er skal sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst, og at samfunnet som et ledd i dette arbeidet skal sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antall aborter blir lavest mulig.^[2]

Loven gir kvinner rett til selvbestemt abort såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke.^[3] Etter dette kan abort bare gjennomføres etter tillatelse fra en nemnd som består av to leger, og på visse vilkår i loven.

Dersom fosteret er levedyktig, kan tillatelse til abort ikke gis. I dag er det en grense på uke 21 pluss 6 (22 svangerskapsuke) i abortforskriften.

Ved fare for kvinnens liv kan abort gjennomføres på et hvilket som helst tidspunkt i svangerskapet.

Loven har også bestemmelser om abortnemnder og Abortklagenemnda, og om at abort kun kan utføres på sykehus av lege.

Abortloven gir "helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep" tillatelse til å få fritak fra å utføre aborter eller assistere ved aborter.^[4]

Historie

Abortloven ble vedtatt 13. juni 1975, og trådte i kraft 1. januar 1976. Den erstattet Lov om svangerskapsavbrott i visse høve av 1960.

Loven har vært kontroversiell og gjenstand for debatt. Da loven ble vedtatt gikk Per Lønning av som biskop, og presten Børre Knudsen satte i gang en rekke aksjoner. De mente at abort var uetisk fordi fosteret representerte et menneskeliv.^[5] Kvinnebevegelsen argumenterte for selvbestemt abort, og viste til at retten til å bestemme over sin egen kropp var en menneskerettighet.^[6]

I 2018 ble lovens § 2c og fosterantallsreduksjon diskutert.^[7][8] Paragraf 2c tillater abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har en alvorlig sykdom. Paragraf 2c ble kalt «Downs-paragrafen» av aksjonsgruppa Menneskeverd, fordi fostre med kromosomfeil tillates abortert. Fosterreduksjon er når man avslutter livet til et eller flere av flere fostre og at svangerskapet fortsetter med et eller flere fostre.^[6][9] Motstanderne mot dette mener at dette skaper et sorteringssamfunn. De mente at det er uetisk ta abort basert på handikap og å fjerne et friskt foster dersom en gravid kvinne ønsker å beholde kun ett av flere fostre. Ap, Sv og andre partier er uenige fordi de mener at det strider mot kvinnens frihet til å bestemme over sin egen kropp og familieplanlegging.^[6][10]