De osmansk-habsburgske krigene

De osmansk-habsburgske krigene er en benevnelse på en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og Habsburgmonarkiet i Østerrike og Spania, og i perioder inkluderte dette også Det tysk-romerske rike og Kongedømmet Ungarn. Krigene ble dominert av felttog i Ungarn og dagens Kroatia. Innledningsvis erobret osmanene store landområder gjennom en avgjørende seier i slaget ved Mohács i 1526 og reduserte slik en tredel av kongeriket Ungarn til et osmansk lydrike.^[4]

De osmansk-habsburgske krigene
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
Med klokken: Det østerrikske våpen, en osmansk mamelukk, spanske tropper i kamp, Det osmanske flagget
Dato 1526 (Slaget ved Mohács) - 1791 (Freden i Svisjtov) Sted Ungarn, Middelhavet, Balkan, Nord-Afrika, Malta Resultat Nedgang både for Habsburgerne og Det osmanske rike
Stridende parter
Habsburgdynastiet Det tysk-romerske rike * Habsburgmonarkiet ** Erkehertugdømmet Østerrike ** Kongeriket Böhmen ** Kongedømmet Ungarn ** Kongedømmet Kroatia ** Habsburgske Spania Allierte Fyrstedømmet Moldavia[1] Transilvania Valakia Tsar-Russland[2] Det kosakkiske hetmanatet[3] Den hellige liga Polen-Litauen Republikken Venezia	Det osmanske rike Vasaller: Fyrstedømmet Moldavia[1] Transilvania Valakia Barbareskstater Det kosakkiske hetmanatet[3] Krim-khanatet

I løpet av 1500-tallet ble osmanene en alvorlig trussel mot Europa, hvor osmanske fartøyer ødela venetianske besittelser i Egeerhavet og i Jonia. Både den protestantiske reformasjonen, stridigheter mellom Frankrike og Habsburgerne og en rekke andre sivile konflikter innen Det tysk-romerske rike reduserte evnen til å yte osmanene tilstrekkelig motstand. Samtidig utkjempet også osmanene en rekke stridigheter mot andre motstandere, særlig det persiske safaviddynastiet og en periode mot Mamelukk-sultanatet, til dette ble nedkjempet og inkorporert i Det osmanske rike.

Senere styrket freden i Westfalen og den spanske arvefølgekrigen på 1600- og 1700-tallet Habsburgerne i Østerrike. Videre gjorde både våpenteknologien og utviklingen av militær strategi at europeerne fikk et overtak over osmanene og deres elitestyrker janitsjarene, og det lyktes å gjenerobre Ungarn. Den store tyrkiske krig endte med avgjørende seire for Den hellige liga i slaget ved Wien, ved Mohács og ved Zenta. Krigene endte med freden i Svisjtov som avsluttet Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791), og fiendskapet mellom Østerrike og Det osmanske rike endte formelt da begge land gikk inn i Sentralmaktene med Det tyske keiserrike i forkant av første verdenskrig. Nederlaget i denne førte til at Det osmanske rike ble oppløst gjennom freden i Sèvres og Huset Habsburg fjernet fra makten i Østerrike.

Større militære aksjoner

• Slaget ved Mohács (1526)
• Beleiringen av Wien 27. september – 14. oktober 1529
• Sjøslaget ved Preveza, 28. september 1538
• Den lille krigen i Ungarn, 1530 - 1552
  • Beleiringen av Eger i 1552
• Den store beleiringen av Malta, 18. mai - 11. september 1565
• Beleiringen av Szigetvár 6. august – 8. september 1566
• Den osmansk-venetianske krigen (1570–73)
• Slaget ved Lepanto, 7. oktober 1571
• Den lange osmanske krigen (1591–1606)
• Beleiringen av Candia, 1. mai 1648 - 27. september 1669
• Den store tyrkiske krig, 1667 - 1699
  • Slaget ved Wien, 12. september 1683
  • Slaget ved Mohács (1687)
• Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739)
• Den østerriksk-tyrkiske krig (1787–1791)

Referanser

1. Moldavia, Valakia og Transilvania deltok i en rekke av krigene mellom Habsbrugerne og Det osmanske riket, men var på ulike sider
2. Russland deltok i en rekke kriger mot Det osmanske rike, og noen av disse ble utkjempet samtidig med Habsburgerne
3. Ulike fraksjoner
4. Cross and Crecent

Autoritetsdata