Freden i Westfalen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Freden i Westfalen omfatter to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden). Den 25. oktober 1648 ble fredsavtalene proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.

Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.
Bakgrunn og resultat
Freden i Westfalen er en fellesbetegnelse på to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).[1]
Sluttforhandlingene ble avholdt mellom 15. mai og 24. oktober 1648, og 25. oktober 1648 ble fredsavtalen proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.
Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.[1]
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.