norsk politisk parti From Wikipedia, the free encyclopedia
Konservativt (KON), tidligere Partiet De Kristne (PDK),[4] er et verdikonservativt politisk mikroparti i Norge,[5][6][7] som oppgir å ha en ideologi dypt forankret i Bibelen og det judeo-kristne verdensbildet.[8]
Konservativt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Erik Selle | ||
| Partisekretær | Knut Nilsen | ||
| Grunnlagt | 24. februar 2011 | ||
| Hovedkvarter | Oslo | ||
| Ungdomsorg. | Unge Konservative | ||
| Donasjoner | 643 400 norsk krone (2021)[1] | ||
| Antall medlemmer | 2 476[2] (2023) | ||
| Ideologi | Kristenkonservatisme[3] | ||
| Politisk posisjon | Borgerlig | ||
| Farge | Mørkblå | ||
| Slagord | «Frihet og trygghet for alle» | ||
| Nettsted | konservativt.no (no) | ||
| Stortinget | 0 / 169
| ||
| Ordførere | 1 / 357
| ||
| Kommunestyrer | 14 / 9 122
| ||
| Fylkesting | 1 / 664
| ||
| Sametinget | 0 / 39
| ||
Partiet ble stiftet i 2011 og har hatt lav oppslutning ved valg.[9][10][11] Ved stortingsvalget 2021 fikk partiet i overkant av 10 448 stemmer, som tilsvarte 0,4 % av samtlige avgitte stemmer.[12]
Konservativt Ungdomslag (KUL) er partiets ungdomsorganisasjon.
Konservativt beskriver seg som et verdikonservativt og nasjonalkonservativt kristent parti. Det ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper» da man gav opp bekjennelsesplikten.[8][13][14][15]
Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.
Partiets nettside.
Viktige kampsaker for partiet er en innstramning av dagens abortlov og en grunnlovfesting av retten til liv fra unnfangelsen,[16] forbud mot likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten.[17]
Partiets vedtekter slår fast at ingen kan velges eller oppnevnes til verv «uten å være bekjennende kristne som er enige i partiets grunnsyn».[18]
Partiet har blitt beskrevet som kristenfundamentalistisk[19], kristenkonservativt[20] eller med høyrepopulistiske trekk.[21][22] Avisen Dagen skriver at partiet lefler med konspirasjonsteorier.[23] Partiets nestleder Tomas Moltu fremholdt etter det amerikanske presidentvalget i 2020 at han "vet at det har vært valgfusk".[24] Religionsforsker Torkel Brekke ved OsloMet hevder at det i miljøet rundt Konservativt finnes en religiøs variant av konspirasjonsteori omkring innvandring som en muslimsk «overtakelse» på bekostning av tradisjonelle kristne verdier.[25]
Journalist og forfatter Øyvind Strømmen, som forsker på høyreekstreme miljøer og konspirasjonsteorier, mener partiet har bidratt til å spre konspirasjonsteorier blant annet om smittevern.[26] Ifølge medieviter John Færseth har partiets representanter delt konspirasjonsteorier om at koronapandemien var planlagt.[27]
Partiet har i flere sammenhenger stått for en anti-vestlig retorikk. Vesten kritiseres for hedonisme og åndelig-moralsk forfall, mens det blir uttrykt beundring over det man ser som en åndelig og kulturell «renessanse» for kristendommen i Putins Russland.[28][29][30][trenger bedre kilde]
Konservativt er kritisk til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og hevder at den bilaterale forsvarsavtalen med USA er et brudd på norsk militærbasepolitikk.[31][32][trenger bedre kilde]
Partileder Erik Selle presenterte 7. desember 2021 et felles politisk manifest[33] sammen med partileder Geir Ugland Jacobsen i Norgesdemokratene.[34] Begrunnelsen var at de to partiene har «stor grad av overlappende holdninger til politikken».[35] Det er blitt lansert forslag om sammenslåing av de to mikropartiene.[36]
I forbindelse med at Konservativt gjorde kamp mot «rosa kompetanse» dvs. kunnskap om kjønnsmangfold, i skoleverket[klargjør] til en av sine kjernesaker i valgkampen for kommune- og fylkestingsvalget i 2023 har Foreningen FRI rettet sterk kritikk mot partiet for å anklage «rosa kompetanse» for å ha «nazistiske» og «pedofile» trekk.[37][38][trenger bedre kilde]
Partiet er blitt kritisert for manglende inkludering av kvinner blant tillitsvalgte.[39] Pr. januar 2024 var to av sentralstyrets ni medlemmer kvinner.[40]
Partiet ble stiftet som bygdeliste 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Terje Simonsen (1960–2015), redaktør i TV Haugaland, konsertarrangør og fotballagent, regnes som partiets grunnlegger.[41] Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. I det valget stilte PDK partiliste kun i Bømlo kommune, der partiet fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter inn i Bømlo kommunestyre. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.
Partiet ble innført i Partiregisteret 7. januar 2013.[42] På landsmøtet i 2013 ble Erik Selle (født 1966) valgt til ny leder i partiet. Han har bakgrunn som pinsepastor og har vært med i Heimevernet. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6 %, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet, og minst oppslutning i Oslo, Akershus og Trøndelag.[9]
Partiet fusjonerte i 2015 med Kristent Samlingsparti, som igjen var en fusjon fra 1998 mellom to andre mikropartier, Samlingspartiet Ny Fremtid og Kristent Konservativt Parti. Sistnevnte ble dannet i 1965, og hadde i årenes løp en rekke ulike navn.[trenger referanse]
Per 2023 driver partileder Erik Selle og Tom Andre Henriksen podkasten Henriksen og Selle.[43]
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har Vebjørn Selbekk hevdet at partiet formidlet russisk propaganda som legitimerer invasjonen.[44] Konservativt mener at sanksjonene mot Russland må oppheves.[45] Partileder Erik Selle har tatt til orde for at Russland skal få beholde de annekterte ukrainske regionene Krim, Donetsk og Luhansk.[46] I et intervju med iNyheter 12. januar 2024 bekreftet Selle at han mener Vesten har en stor del av ansvaret for at Russland angrep Ukraina.[47] Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst Norge har holdt foredrag om Russland i interne partifora og gitt uttrykk for at han støtter Konservativt.[48][49][50] Diesen opptrer jevnlig på den russiske statskontrollerte mediakanalen Russia Today (RT), og er av kritikere blitt anklaget for å målbære argumenter som støtter russiske myndigheter, og være en brikke i russisk krigspropaganda.[51][52][53][54]
Partiet het fra stiftelsen i 2011 De Kristne.[42] Den 20. januar 2015 endret det navn til Partiet De Kristne.[42][55] Den 5. november 2022 endret partiet navn til Konservativt.[4]
Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet hadde styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering.[56] Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6 %) og kom ikke inn på Stortinget. De fikk flest stemmer i fylkene Vest-Agder (2,0 %), Aust-Agder (1,4 %) og Møre og Romsdal (1,1 %). Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker.[57] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
Til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner[20] og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3 %) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5 %).[11] Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner.[58] Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant, da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter.[59] Han meldte seg senere ut igjen. Også i Gjøvik og Froland meldte kommunestyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, overgang til PDK.
Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.[58]
Partiet stilte liste i alle fylker ved stortingsvalget 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 8 700 stemmer (0,3 %) ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker.[60] Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3 %. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2 % oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy.[61] Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5 % av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting.[61] Partiet fikk totalt 10 523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14 508 stemmer og 0,6 % oppslutning ved fylkestingsvalget.[62]
Partiet stilte igjen liste i alle fylker ved stortingsvalget 2021. Oppslutningen ble litt høyere enn i 2017, med 10 448 stemmer (0,4 %).[10] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk partiet en oppslutning på henholdsvis 0,5 % og 0,7 % og fikk 13 mandater i 11 kommuner og ett mandat i Agder fylkesting. Størst oppslutning var i Froland kommune, med 8,3 % som ga to representanter, fulgt av Vennesla kommune med 5,4 % og to representanter. Partiet beholdt mandatet i Bømlo, hvor det har hatt representasjon siden 2011. I Kristiansand fikk partiet en oppslutning på 1,6 %, en tilbakegang på 0,2 % i forhold til kommunestyrevalget i 2019, og beholdt sitt ene mandat.[63]
| Navn | Periode |
|---|---|
| Erik Selle | 2013–d.d. |
1. Nestleder
2. Nestleder
Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy i 2015, Josef M. Nilsen, meldte seg ut av partiet etter kort tid på grunn av uenighet med partileder Erik Selles beundring for Russland.[64] Han møtte siden som uavhengig representant.[65]
Partiets nestleder Trine Overå Hansen gikk ut av partiet i 2016 i protest mot lederstil og partikultur.[66]
Lill May Vestly (født 1975) ble i 2019 valgt inn både i kommunestyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest-Agder. I januar 2021 meldte hun seg ut av partiet og begrunnet dette med ukultur i partiet.[67]
I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu (født 1968) seg i mars 2018 ut av KrF,[68] og i august 2018 meldte hun seg inn i Partiet De Kristne.[69] Hun er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som også har byttet parti fra KrF til PDK. Han ble senere nestleder i Partiet De Kristne. Også Elisabeth Leirgul (født 1969) som var valgt inn for KrF i Bergen, forlot KrF til fordel for PDK i 2018.
Ingelinn Lossius-Skeie som var 1. kandidat for PDK i Agder og hadde bakgrunn som FrP-politiker, meldte seg ut av partiet i mai 2022 samtidig som hun kom med kritikk av partiledelsen for kameraderi og manglende inkludering av kvinner. [70]
Lokallagsleder i PDK Kristiansand Odd Terje Høyland meldte seg ut av partiet i juni 2022. Han mente partiet fremstod som umodent og kaotisk og at det var behov for fornyelse i partiledelsen. [71]
Sentralstyremedlem og tidligere fylkesleder i Østfold, Inger Marit Sverresen og fylkesleder i Vestfold og Telemark, Maren Anne Krüger meldte seg begge ut av partiet i september 2022 under henvisning til kameraderi og ukultur.[72]
KrF-politiker Simon Friis Larsen meldte i 2022 overgang til Konservativt under henvisning til partiets politikk når det gjelder klima, kjønn og korona.[73]
19. august 2024 meldte tidligere KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus seg inn i Konservativt og begrunnet dette med at han ønsker å være en del av et lag hvor ledelsen setter pris på hans engasjement.[74]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
