Cremona

Cremona er en by i Lombardia i det nordlige Italia med 71 533 innbyggere (2004). Den er hovedstad i provinsen Cremona. Cremona ligger ca. 60 km fra Milano like ved stedet hvor elven Adda renner ut i Po.

Cremona
Land		Italia
Region		Lombardia
Provins		Provinsen Cremona
Status		Kommune
Innbyggernavn		cremonesi
Grunnlagt		400 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommuner		Bonemerse, Castelverde, Castelvetro Piacentino (PC), Gadesco-Pieve Delmona, Gerre de' Caprioli, Malagnino, Monticelli d'Ongina (PC), Persico Dosimo, Sesto ed Uniti, Spinadesco, Stagno Lombardo
Postnummer		26100
Retningsnummer		0372
Areal		70,49 km²[1]
Befolkning		70 637[2] (2023)
Bef.tetthet		1 002,09 innb./km²
Høyde o.h.		47 meter
ISTAT-nummer		019036
Cremona 45°08′00″N 10°01′29″Ø
Cremona på Commons http://www.comune.cremona.it

Byen er internasjonalt kjent som stedet hvor bygging av fiolin nådde sitt høydepunkt med familiene Amati, Guarneri og Stradivari.

Historie

Romertiden

Byen ble grunnlagt av romerne i 218 f.Kr. som Castrum, samtidig med byen Placentia (Piacenza), ved bredden av Po. I republikkens tid var Cremona et viktig senter i området omkring Po. I 69 ble byen ødelagt av troppene til Vespasian og siden gjenoppbygget av den samme keiseren. Den ser imidlertid ikke ut til å ha gjenvunnet sin posisjon, og forsvant ut av historien en lang periode.

Dikteren Vergil gikk på skole her.

Middelalderen

Da langobardene invaderte store deler av Italia i andre halvdel av det 6. århundre, var Cremona en del av det bysantinske eksarkatet Ravenna. Under langobardkongen Agilulfs erobring i 603 ble byen ødelagt nok en gang.

Byen ble en periode styrt av sin biskop. Denne ble en vasall av Det hellige romerske rike da Karl den store erobret Italia.

Cremona som fristat

Under Henrik IV nektet Cremona å betale skattene. Det frie Cremona inngikk i 1093 en allianse mot imperiet sammen med Lodi, Milano og Piacenza. Alliansen ble ledet av Mathilde av Canossa. Konflikten endte med at Henrik IV tapte og måtte gå til Canossa til pave Urban II i 1098. Området rundt Crema ble lagt til Cremona.

Det var kriger mellom Cremona og nabobyer om territorium. Cremona erobret Tortona i 1107, men tapte et slag fire år senere. Befolkningen var delt i to leire, Guelfi og Ghibellini. Guelfi hadde sin styrke i den nye byen, og bygget sitt eget kommunepalass, Palazzo Cittanova (den nye byens palass). Palasset står fremdeles.

Fredrik Barbarossa fikk støtte i Cremona, siden byen ønsket ham på sin side mot Crema, som hadde fått Milano på sin side. Seieren sammen med Fredrik Barbarossa ga Cremona rett til å utstede sine egne mynter.

I 1162 sto Cremona sammen med imperiet i et angrep på Milano, men i 1167 byttet byen side og gikk inn i Lega Lombarda. Cremonas hær var med da Barbarossa ble slått i slaget ved Legnano 29. mai 1176. Deltagelsen i Lega Lombarda var ikke langvarig. I 1213 beseiret Cremona en allianse av Milano, Lodi, Crema, Novara, Como og Brescia. I 1232 allierte Cremona seg med Fredrik II. Han forsøkte å reetablere imperiets herredømme i Nord-Italia. Ved slaget ved Cortenuova var Cremona på den seierrike siden. Fredrik var ofte i byen etter det med sitt hoff. Ghibelliniene tapte i slaget ved Parma og opp mot to tusen fra Cremona ble tatt til fange.

Cremona hevnet seg noen år senere ved å beseire Parmas hær. Flere hundre år hang fiendens bukser fra katedralens tak som et tegn på rivalens ydmykelse.

I denne perioden var Cremona en av de store byene i Europa, og befolkningen var på ca. 80 000. Til sammenligning var den ca. 69 000 i 2001.

I det 13. og 14. århundre ble mange bygninger reist eller restaurert. Blant disse var klokketårnet til Torrazzo, den romanske kirken San Francis, katedralens transept og Loggia dei Militi. Det ble bygget et nettverk av kanaler, og jordbruket ble derved forbedret. Byen kom etter hvert til å bli en del av hertugdømmet Milano.

Fremmed dominans

Fre 1499 til 1509 lå Cremona under Venezia. En kort periode under Milano fulgte før Frankrike og Spania tok over. Den spanske dominansen varte lenge og det var ingen god tid for Cremona. I 1707 overtok Østerrike. Fra da av faller Cremonas historie sammen men historien til Lombardia.

Befolkningsutvikling
År	Befolkning
1861	43.614
1871	43.109
1881	42.250
1901	49.191
1911	55.483
1921	58.450
1931	62.447
1936	64.019
1951	68.636
1961	73.902
1971	82.094
1981	80.929
1991	74.113

Økonomi

Cremonas økonomi er knyttet til jordbruket i distriktet rundt. Det er også tungindustri tilknyttet stål, olje og det er ett elektrisitetsverk. Det er en havn som er viktig for transporten på Po.

Musikk

Cremona har en betydelig musikalsk historie. I katedralen fra det 12. århundre var det sannsynligvis et organisert musikkliv fra middelalderen av. I det 16. århundre var byen blitt kjent som et musikalsk senter. Musikklivet er fortsatt viktig med betydelige renessanse- og barokkensembler. Det finner sted festivaler som bidrar til at Cremona idag er en av de viktigste byene i Italia musikalsk sett.

Komponisten Marc Antonio Ingegner underviste her. En av hans elever var Claudio Monteverdi. Biskopen av Cremona, Nicolò Sfondrato, ble pave Gregor XIV. Han støttet opp under musikklivet.

Fra det 16. århundre og fremover har Cremona vært kjent for sine musikkinstrumentmakere. Det startet med Amatifamilien, og fortsatte med Guarneri og Stradivari. Deres arbeider er fortsatt regnet som det ypperste i bygging av fioliner.

Domkirken med baptisterium

Muséer og monumenter

• Duomo di Cremona
• Torrazzo di Cremona
• Loggia dei Militi
• Palazzo Cittanova
• Palazzo Fodri
• Palazzo del Comune
• Chiesa di San Michele
• Chiesa di San Luca
• Chiesa di San Sigismondo
• Chiesa di Sant'Agostino
• Chiesa di Sant'Agata
• Chiesa di San Marcellino
• Chiesa di Santa Lucia
• Chiesa di Santa Rita
• Battistero di Cremona
• Teatro Ponchielli
• Museo Civico Ala Ponzone
• Museo Stradivariano
• Museo della Civiltà Contadina
• Museo Berenziano

Kjente personer

• Amilcare Ponchielli
• Antonio Stradivari
• Sofonisba Anguissola
• Ugo Tognazzi
• Sant'Omobono
• Nicolò Sfodrati (Pave Gregor XIV)
• Claudio Monteverdi
• Giulio Campi
• Arcangelo Ghisleri
• Aldo Protti
• Guido Grandi
• Luigi Voghera
• Anna Mina Mazzini

Referanser

1. «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
2. https://demo.istat.it/?l=it.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Cremona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Cremona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons