norsk psykiater og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Astrid Nøklebye Heiberg (født 14. april 1936 i Oslo, død 2. april 2020[7]) var en norsk psykiater og politiker i partiet Høyre.
| Astrid Nøklebye Heiberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. apr. 1936[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 2. apr. 2020[3][4][5] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, psykiater, medisinprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.med. (1962) dr.med. (1980) | ||
| Utdannet ved | Det medisinske fakultet Oslo katedralskole | ||
| Ektefelle | Arvid Heiberg (1963–)[6] | ||
| Parti | Høyre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet | |||
| 16.oktober 2013 - 15.april 2016 | |||
| Statsråd | Bent Høie | ||
| 14.oktober 1981 - 10.oktober 1985 | |||
| Statsråd | Leif Arne Heløe | ||
| Norges Røde Kors' president | |||
| 1. oktober 1993–1. oktober 1999 | |||
| Forgjenger | Bjørn Bruland | ||
| Etterfølger | Thorvald Stoltenberg | ||
| Norges forbruker- og administrasjonsminister | |||
| 18. april 1986–9. mai 1986 | |||
| Regjering | Willoch | ||
| Forgjenger | Astrid Gjertsen | ||
| Etterfølger | Anne-Lise Bakken | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1985–30. september 1989 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Høyres 1. nestleder | |||
| 5. mai 1990–20. april 1991 | |||
| Forgjenger | Wenche Frogn Sellæg | ||
| Etterfølger | John G. Bernander | ||
| Høyrekvinners Landsforbunds leder | |||
| 10. mars 1985–5. mars 1989 | |||
| Forgjenger | Mona Røkke | ||
| Etterfølger | Siri Frost Sterri | ||
Heiberg var professor i psykiatri og hadde sentrale verv i Høyre i 1980- og 1990-årene som leder i Høyrekvinners Landsforbund og stortingsrepresentant 1985–1989, forbruker- og administrasjonsminister i 1986 og partiets 1. nestleder 1990–1991.
Heiberg var president i Norges Røde Kors 1993–1999. På 2010-tallet kom hun tilbake i politikken, og var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet 2013–2016. Fra januar 2018 var hun fast møtende vararepresentant på Stortinget for Nikolai Astrup. Hun var den eldste representanten på Stortinget og den eldste fast møtende noen gang.[8]
Astrid Nøklebye Heiberg var datter av teknisk direktør Andreas Nøklebye (1906–1972) og husmor Else Holt (1907–1991), og ble født i Oslo som den andre av tre søsken. Under den andre verdenskrig ble faren nødt til å rømme landet, og som seksåring måtte hun flykte til Sverige til fots.[9]
Hun fikk sin første skolegang i Småland og tok examen artium ved latinlinjen ved Oslo katedralskole i 1954. Hun tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1962. I 1963 giftet hun seg med senere avdelingsoverlege Arvid Heiberg (1937–), sønn av generaldirektør Edvard Heiberg (1911–2000) i NSB. I 1960-årene var hun turnuskandidat ved Halden sykehus og i Vågsøy legedistrikt samt assistentlege og reservelege i Fredrikstad.
Heiberg var reservelege, assisterende overlege, universitetslektor og dosent ved Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo 1969–1981. Hun ble spesialist i psykiatri i 1969. Som landets første kvinnelige psykiater tok hun doktorgraden i 1980 med avhandlingen Funksjonelle kjeveplager.[9] Hun var professor ved universitetet 1985–2006. Som psykiater forsket hun særlig på psykosomatikk.
Heiberg var feminist fra ungdommen av.[9] Ved Psykiatrisk Institutt ble hun kjent med professor Leo Eitinger, og støttet aktivt hans engasjement for humanisme og antirasisme.[9] Med sine mange tillitsverv i Norsk psykiatrisk forening arbeidet hun for å avskaffe homofili som sykdomsdiagnose, hvilket ble oppnådd i 1978.[9] Hun var også støttespiller for Det norske forbundet av 1948 og meldte seg ut av Den norske kirke i protest mot fremtredende representanters holdninger til homofili.[9]
Hun meldte seg ikke inn i noe politisk parti før dannelsen av Kåre Willochs rene Høyre-regjering høsten 1981, da Heiberg ble forespurt om å være statssekretær i Sosialdepartementet.[9] Etter fire år som statssekretær ble hun i 1985 valgt til leder i Høyrekvinners Landsforbund og innvalgt på Stortinget fra Oslo. På Stortinget var hun medlem av Stortingets finanskomité 1985–1987 og medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité 1987–1989, med unntak av en kort periode som statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet før Willoch-regjeringens avgang fra april til mai 1986. I 1989 frasa hun seg gjenvalg til ledervervet i Høyrekvinners Landsforbund og renominasjon til Stortinget,[9] men var 1. nestleder i Høyre 1990–1991, Oslo Høyres ordførerkandidat ved bystyrevalget i 1991 og medlem av Oslo bystyre 1992–1995.
Hun var president i Norges Røde Kors i 1993-1999.[9] og ble deretter utnevnt som ærespresident. Hun var president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 1997–2001.[10] I begge verv var hun den første kvinnen.[9]
Hun var også styreleder i Tanum bokhandel AS 1994–2004, styremedlem ved Rikshospitalet fra 1995, styremedlem i Helse Øst RHF 2003–2006, leder i Statens seniorråd 2002–2005, styreleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning fra 2003, leder i Den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO fra 2004 og styreleder i Selskabet for Oslo Byes Vel fra 2010.
Heiberg var Oslo Høyres fjerde vararepresentant på Stortinget i perioden 2013–2017.[11] Hun var statssekretær for Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet i Erna Solbergs regjering fra 16. oktober 2013 [12] til 15. april 2016.[13]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
