Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger

Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) (noen ganger kalt Røde Kors-ligaen) er en sammenslutning av alle nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger. Forbundet driver generelt med nødhjelpsarbeid og hjelpearbeid ved katastrofer. Det ble stiftet i 1919 av Henry Pomeroy Davison som da var presidenten for Røde Kors i USA. Erfaringene som Røde Kors fikk under første verdenskrig gjorde at Røde Kors bestemte seg for å samarbeide tettere selv om det ikke var krig.

Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger
Offisielt navn		International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies (november 1991–) (IFRC, IFRC, ikr)
Stiftet		1919[1][2] (Paris)
Land		Sveits
Hovedkontor		Genève[3]
Adresse		Chemin des Crêts 17, 1209 Genève
Generalsekretær		Jagan Chapagain
Styreleder		Kate Forbes (desember 2023)
Formål		Hjelpearbeid
Utmerkelser		Nobels fredspris (1963) (sammen med: Den internasjonale Røde Kors-komiteen)[4][5] Nansenprisen (1957)
Grunnlegger(e)		Henry Pomeroy Davison
Donasjoner		1 850 000 euro (2019)
Omsetning		1 895 000 euro (2019)
Nettsted		www.ifrc.org (en, es, fr, ar)
Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 46°13′18″N 6°07′32″Ø

Henry Pomeroy Davison, en av grunnleggerne av IFRC

Nobels fredspris 1963

Den første oppgaven som ligaen hadde foran seg var å drive med hjelpearbeid i de landene som befolkningen hadde lidd mest som følge av krigen. Etter hvert har organisasjonens oppgaver blitt flere og de hjelper også til der naturkatastrofer som tørke, jordskjelv og flom har ført til store tap av menneskeliv og stor sosial nød.

Gruppen fikk Nobels fredspris i 1963 sammen med Det internasjonale Røde Kors.

I 1991 ble organisasjonens navn forandret til The International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies (IFRC).