Anton Denikin

Anton Ivanovitsj Denikin (russisk: Анто́н Ива́нович Дени́кин, født 16. desember 1872 i Szpetal dolny, en forstad til Wloclawek, død 8. august 1947 i Ann Arbor i Michigan i USA) var en russisk general og en av lederne i den antibolsjevikiske hvite garde under den russiske borgerkrig. Senere forfattet sine memoarer og skrev en rekke journalistiske artikler.^[10]

Anton Denikin
Født		16. des. 1872[1][2][3][4] Szpetal (Kongress-Polen, Det russiske keiserdømmet)[5]
Død		8. aug. 1947[6][2][3][4] (74 år) Ann Arbor[7]
Beskjeftigelse		Offiser, skribent, politiker
Embete		Armed Forces of South Russia
Utdannet ved		Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker Military Institute of Telecommunications and Informatization
Ektefelle		Xenia Denikina
Far		Ivan Efimovich Denikin
Mor		Elizaveta Fyodorovna Denikin
Barn		Marina Grey
Parti		Den hvite armé
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Donskoj-gravlunden Donskoj kloster
Utmerkelser		17 oppføringer Croix de guerre 1914–1918 (1917) Kommandørridder av Order of the Bath (1919) 2. klasse med sverd av Sankta Annas orden (1905)[8] 3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden (1904)[8] 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1904) 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1909) 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1902) 3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1914) Mikael den tapres orden (1917) 3. klasse av St. Georgordenen (1915) 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1915) Medalje for første Kubankampanjen (1918) Gullsverd for tapperhet (1915)[9] Medal "In memory of the 300th anniversary of Romanov dynasty" (1913) Medalje til minne om 100-års jubileet for krigen i 1812 (1912) 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen Æresborger i det russiske keiserdømme (–1917) (avslutningsårsak: Den russiske revolusjon)
Anton Denikin på Commons

Denikin ble offiser ved infanteriet i 1892 og deltok som kompani- og bataljonssjef i den russisk-japanske krig.^[11] Han ble oberst i 1905 og regimentssjef i 1910.

Under første verdenskrig ble Denikin raskt forfremmet til generalløytnant og fikk i mai 1917 befal over vestfronten.^[10] Han ble tatt til fange av Aleksandr Kerenskij på høsten samme år, men klarte å flykte til Rostov og stilte seg til rådighet for Mikhail Aleksejev.

Etter Lavr Kornilovs død 31. mars 1918 overtok han kommandoen over hans armé og klarte etter hvert å erobre størstedelen av Sør-Russland.^[12] I 1919 forsøkte han å samvirke med Aleksandr Koltsjak, men etter dennes nederlag i november samme år ble Denikin tvunget til retrett.^[13] Hans armé begynte å gå i oppløsning og 4. april 1920 overlot han kommandoen til Pjotr Wrangel og begav seg til Storbritannia.

Fra 1926 bodde han i Frankrike og fra 1945 til sin død i USA.

Verker

• The Career of a Tsarist Officer: Memoirs, 1872-1916. University of Minnesota Press, Minneapolis 1975, ISBN 0-8166-0698-6
• The Russian Turmoil, Memoirs, Military, Social and Political. Hutchinson, London 1920
• The White Army. Cape, London 1930
• World Events and the Russian Problem. Imprimerie rapide C.T., Paris 1939
• The Russian Problem. o.O. 1940