Aleksandr Koltsjak
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak (russisk: Александр Васильевич Колчак, født 4. novemberjul./ 16. november 1874greg., død 7. februar 1920) var en polarutforsker og russisk admiral som gjorde seg mest kjent for sin rolle i den russiske borgerkrigen. Etter å ha kjempet i den japansk-russiske krig og den første verdenskrig etablerte Koltsjak en antikommunistisk regjering i Sibir - senere den provisoriske helrussiske regjering - og ble anerkjent som den «øverstkommanderende for de russiske land- og sjøstyrker» av de andre lederne i den hvite armé fra 1918 til 1920.[8] Hans regjering var basert i Omsk, sørvest i Sibir.
| Aleksandr Koltsjak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1874[1][2] Aleksandrovskoje[3][4] | ||
| Død | 7. feb. 1920[1][2][5][6] (45 år) Irkutsk[7][4] Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, oppdagelsesreisende, offiser, oseanograf, soldat, glasiolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sjøkadettkorpset St. Petersburg Naval Institute | ||
| Ektefelle | Sofja Koltsjak | ||
| Far | Vasilij Koltsjak | ||
| Parti | Den hvite armé | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Russian State Den russiske republikk | ||
| Utmerkelser | 20 oppføringer
Konstantin-medaljen (1906)
1. klasse med sverd av Sankta Annas orden (1917) 2. klasse av Sankta Annas orden (1910) 4. klasse av Sankta Annas orden (1904) 1. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1916) 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1905) 4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden (1903) 3. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1915) 3. klasse av St. Georgordenen (1919) 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1915) Gullsverd for tapperhet (1905) Medaljen for den russisk-japanske krig (1906) Medal "In memory of the 300th anniversary of Romanov dynasty" (1913) Minnemedaljen for Aleksander III (1896) Medaljen til minne om 200-året for slaget ved Hangöudd (1915) Port Arthur-korset (1914) Order of the Bath (1915) 4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden (1907) 4. klasse av Sankta Annas orden (1904) Offiser av Æreslegionen (1914) | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet, Den hvite armé, Den keiserlige russiske hær | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske flåte, Den russiske hær (1919), Den hvite flåte | ||
| Militær grad | Viseadmiral, admiral | ||
| Kommandoer | Det russiske keiserrikets Svartehavsflåte, Den hvite hær, «Pogranitsjnik», Det russiske keiserdømmet, kommanderende i Svartehavsflåten, Den russiske hær (1919), Den hvite flåte | ||
| Deltok i | Den russisk-japanske krig, Første verdenskrig, den russiske borgerkrigen | ||
| Signatur | |||
 | |||
I ett og ett halvt år var Koltsjak det internasjonalt anerkjente russiske statsoverhode. Han forsøkte å beseire bolsjevikene gjennom et diktatur, men hans regjering viste seg å være svak og lite effektiv. For eksempel mistet hans regjering oversikten over de keiserlige gullreservene, og mye av det forsvant. Han mislykkes også å forene de mange, men splittede, antibolsjevikstyrker. Han nektet også å vurdere selvstendighet eller selvstyre for etniske minoriteter, og nektet å samarbeide med den ikkebolsjevikiske venstresiden, samt var han sterkt avhengig av støtte fra utlandet. Mens hans hvite styrker kollapset ble han forrådt og fanget av selvstendige enheter, som videre ga han til lokale bolsjeviker. I deres fangenskap ble han henrettet.[9]
Koltsjak ble født i St. Petersburg, og ble utdannet til en karriere i marinen, i likhet med sin far. Han deltok i den russisk-japanske krig i 1904-05. Han spilte også en rolle i første verdenskrig, og ble viseadmiral i august 1916. De revolusjonen kom i 1917, mistet Koltsjak tittelen, og flyktet til USA.
I denne krigen var Aleksandr Koltsjak en av de fremste lederne for de hvite. Han oppholdt seg lenge i Omsk, før han endte sitt liv i Irkutsk i 1920. I dag står en statue av ham der.
