norsk aksjeselskap From Wikipedia, the free encyclopedia
Aktieselskapet Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent, deriblant vin, brennevin og sterkøl.
| Vinmonopolet | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Bongard tegnet logoen i 1956. | |||
 Inngangspartiet på Vinmonopolets anlegg på Hasle, trolig tidlig på 1930-tallet. | |||
| Offisielt navn | Aktieselskapet Vinmonopolet | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 817209882 | ||
| Bransje | Alkoholutsalg | ||
| Etablert | 30. november 1922[1][2] | ||
| Eier(e) | Helse- og omsorgsdepartementet | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Adresse | Dronning Eufemias gate 11 0150 OSLO | ||
| Produkt(er) | alkoholholdig drikke | ||
| Grunnlegger(e) | Stortinget | ||
| Styreleder | Åsne Havnelid (2022) | ||
| Adm.dir. | Elisabeth Hunter (19. september 2019)[3][4] | ||
| Antall ansatte | 2 711[5] (2019) | ||
| Salgsinntekter | 14 000 000 000 NOK (2010) | ||
| Omsetning | 25 000 000 000 NOK (2010) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en) | ||
Det er aldersgrense på 18 år for kjøp av varer med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. For varer med 22 volumprosent eller høyere alkoholinnhold er aldersgrensen 20 år.[6]
Vinmonopolet utgir kundemagasinet Vinbladet.
Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922. Etableringen skjedde som en konsekvens av reglene i den norske forbudstiden (brennevinsforbudet), og navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge.
Etter hvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.
I 1938 overtok Vinmonopolet all aktiva og passiva i de norske samlagene, og har siden hatt enerett på salg av vin og brennevin over disk.
Under andre verdenskrig ble Vinmonopolets varer rasjonert. Importen av alkohol var sterkt begrenset, og myndighetene forsøkte å dele ut det som var. Hadde Vinmonopolet fått inn bedre varer, ble det køer som strakte seg rundt kvartalet. Velstående folk betalte andre for å stå i kø for seg, hvilket vakte så mye forargelse at det kom forbud mot å handle på fullmakt. De velstående omgikk dette ved å betale noen for å holde plass i køen, slik at kjøperen etter noen timer kunne overta stedfortrederens plass. Også denne praksisen vakte slik forargelse at det kom forbud mot å stille seg i kø foran Polet før kl 7:30.[7] Etter hvert ble det bestemt at importerte originalvarer bare skulle selges på torsdager, og køene begynte allerede i tretiden om morgenen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde derimot sine egne kvoter og egne skjenkesteder unntatt norske lover og regler.[8]
I 1999 startet Vinmonopolet med selvbetjente butikker og i 2011 er det åpnet for at Vinmonopolet også skal få starte med vinauksjoner.
I 1960 var det 59 vinmonopolutsalg (hvorav 3 var rene vinutsalg) i 33 byer og i 1993 var det 110 butikker i 76 kommuner. Og mens det i 1960 var 1 785 steder hvor det enten ble skjenket brennevin, vin eller øl, var tallet i 1993 steget til 4 793. I 1993 var det 26 kommuner uten noe salg av øl, vin eller brennevin, og i disse 26 kommunene bodde bare 3,1 prosent av befolkningen. Det samme året var det bare 18 kommuner hvor det ikke ble skjenket alkohol, og i disse kommunene bodde 1,5 prosent av det norske folk.[9] I 1991 fikk det siste polløse fylket, Sogn og Fjordane, 3 polutsalg. Etter det har alle fylker i Norge hatt egne polutsalg.[10]
| By - tettsted | 1930 | 1950 | 1960 | 1970 | 1980 |
|---|---|---|---|---|---|
| Oslo | 14 | 14 | 14 | 19 | 21 |
| Bergen | 6 | 6 | 6 | 5 | 6 |
| Trondheim | 4 | 4 | 4 | 4 | 5 |
| Tromsø | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| Gjøvik | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Drammen | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 |
| Kongsberg | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 |
| Horten | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Moss | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Fredrikstad | - | 3 | 2 | 2 | 2 |
| Hamar | - | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Tønsberg | - | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Larvik | - | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Arendal | - | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Kristiansand | - | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Sarpsborg | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Lillehammer | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Hønefoss | - | 1 | 1 | - | 1 |
| Sandefjord | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Skien | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Stavanger | - | - | 2 | 2 | 3 |
| Kristiansund | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Namsos | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Mo i Rana | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Bodø | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Narvik | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Harstad | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Hammerfest | - | - | 1 | 1 | 1 |
| Bærum | - | - | - | 2 | 4 |
| Andre | - | - | 1 | 7 | 39 |
| SUM | 32 | 41 | 54 | 65 | 106 |
Etter at EØS-avtalen tok til å gjelde 1. januar 1994, ble det klart at den norske monopolordningen var i strid med EFTAs regler. EFTAs overvåkingsorgan ESA slo fast at import- og engrosmonopolet til Vinmonopolet var i strid med EØS-avtalen. Resultatet var at disse delene av monopolordningen ble opphevet 1. januar 1996. Fra denne dato ble det åpnet for private importører og grossister. Samtidig ble Vinmonopolet delt og det statlige aksjeselskapet Arcus stiftet. Arcus AS overtok all import- og grossistvirksomhet som Vinmonopolet hadde hatt, i tillegg til eneretten til brennevinsproduksjon og tapping på flasker. Produksjonsvirksomheten som Vinmonopolet hadde på det tidspunkt ble overdradd til Arcus produksjonsanlegg i Oslo, Bergen, Trondheim og på Hamar. Vinmonopolet ble etter dette et rendyrket detaljsalgsmonopol.
I 1997 ble det slått fast at vinmonopolordningen slik den er i dag, ikke strider mot EØS-avtalen.[trenger referanse]
Vinmonopolet hadde pr. 7. juni 2012, 270 butikker. Butikkene deles inn i 6 ulike kategorier, fra 1-6, med vareutvalg basert på foregående års salgstall. Kategori 6-butikkene er de største og fører om lag 1 800 produkter, mens kategori 1-butikkene fører om lag 300 produkter.[12] Bedriften hadde ved utgangen av 2015, 2606[13] fast ansatte.
I 1999 startet en ordning med selvbetjente utsalg. Vinmonopolet på Grünerløkka i Oslo var det siste som gikk over fra salg over disk til selvbetjening i 2011.[14]
Vinmonopolet har et svært godt og variert vareutvalg, sammenlignet med andre innkjøpskjeder for alkoholholdige varer, som Systembolaget samt større europeiske vinhus.[trenger referanse] Vareutvalget (inkludert bestillingsutvalg – 2018):
Vareutvalget er i kontinuerlig utvikling.
Dysthesaken i 1930 avslørte store mangler ved innkjøpsrutinene til Vinmonopolet, og ordningen ble gjennomgått. Ledelsen i Vinmonopolet fikk en dom mot seg for å blande private og selskapets interesser sammen. Innkjøpsprosedyrene ble forandret, slik at enkeltpersoner fikk mindre makt og innvirkning. Selskapet ble underlagt en egen lov av 19. juni 1931 (vinmonopolloven).[15]
Ekjordsaken som ble avdekket i 2005 brakte igjen alvorlige påstander om smøring mot ansatte og butikksjefer i Vinmonopolet. Dette resulterte i en gransking ledet av Erling Grimstad. Granskingen avdekket at bl.a. leverandøren Ekjord A/S gjennom en årrekke hadde sponset noen av Vinmonopolets butikksjefer ved å arrangere utenlandsturer og tilstelninger for å prøve å påvirke innkjøp og vareplassering i butikkene. Mange av butikksjefene innrømmet også å ha mottatt viner og andre fordeler fra firmaet. Seks av Vinmonopolets butikksjefer fikk oppsigelse fra sine stillinger og det etiske regelverket ble endret.
Saken startet med at en ansatt hos Ekjord A/S fikk oppsigelse. Han reiste arbeidsrettssak for å få tilbake stillingen. I rettssaken som fulgte ble det klart at det hadde vært en omfattende «smørekultur» i firmaet Ekjord A/S.[16][17] Den ansatte vant arbeidsrettssaken og ble tilkjent en større erstatning fra Ekjord.
Etter denne saken ble firmaets relasjon med Vinmonopolet satt under ISO-sertifisering styrt av Det Norske Veritas. Firmaets omsetning falt fra 283 mill. i 2007[trenger referanse] til 23,7 mill i 2014.[18] Formannen i Vin- og Brennevinleverandørenes Forening (VBF) Pål Atle Skjervengen sa i Oslo tingrett (2005) at saken mot Ekjord har kostet bransjen flerfoldige millioner kroner, og at det er alle andre som har tapt i denne saken, ikke Ekjord selv.[19] Ekjord har etter affæren mistet alle sine agenturer, Torres, Black Tower, Jabuolet og fra 2012 J.P Chenet.[20]
2005 har vært et krevende år for Vinmonopolets styre, ledelse og ansatte. Ekjord-saken og granskingen som fulgte i kjølvannet av denne, har preget organisasjonen og medført store belastninger både internt og eksternt. Saken er nå i hovedsak avsluttet, og det er fra styrets side grunn til å understreke at granskingen som ble gjennomført i 2005 ikke avdekket noen generell ukultur blant selskapets ansatte. Det ble imidlertid funnet grunnlag for å iverksette reaksjoner overfor enkelte medarbeidere samt overfor leverandøren Ekjord AS. I tillegg er det iverksatt tiltak for å sikre uavhengighet og objektivitet i forbindelse med enkelte utsatte forretningsprosesser. Datatilsynets pålegg knyttet til behandling av personopplysninger er oppfylt, mens Datatilsynets politianmeldelse med påstand om brudd på personopplysningsloven er uavklart.
Styreleder Harald Arnkværn valgte å fratre i slutten av oktober 2005, og Siri B. Hatlen ble utnevnt til ny styreleder den 4. november 2005. Administrerende direktør Knut Grøholt besluttet deretter å fratre sin stilling ved årsskiftet.
Vinmonopolets årsberetning for 2005[21]
Vinmonopolets handleposer ble innført på 1970-tallet og kjennetegnes ved en distinkt formgivning. Det var under sosialminister Bergfrid Fjose (KrF) at posen ble innført for å gi kundene som hadde handlet alkohol en anonym pose, derav fikk posen de første årene det folkelige tilnavnet «Fjosepose».[22] Fjoseposen var ensfarget grå, uten logo eller markeringer av noe slag. Hensikten ved valget av utformingen var at den skulle være minst mulig iøynefallende (grå regnes som en nøytral farge). Imidlertid tok man ikke i betraktning at gråfargen var en svært uvanlig farge på handleposer, og den ble derfor godt synlig i gatebildet.
Generelt har posene siden vært heldekkende ensfarget, med logoen til Vinmonopolet fraværende, eller diskret.
I 2006 endret Vinmonopolet grafisk profil, og dermed også pose. Den nye posen var brun med svarte smale streker, og skilte seg ganske mye fra de tidligere ensfargede. Posen hadde Vinmonopolets logo og internettadresse preget på.
Våren 2006 meldte Dagens Næringsliv at det var mulig å få den tidligere blå polposen i innvandrerbutikker i London.[23]
Høsten 2009 fikk Vinmonopolet nye, mindre miljøskadelige poser. Posene var ensfarget lyse og gjennomskinnelige, til motsetning fra tidligere poser. Posene hadde stadig logo og nettadresse preget på. Posene var laget av minimum 50 prosent gjenvunnet norsk plast samlet inn gjennom Grønt punkt-systemet.
Etter dette har man hatt poser i flere varianter, blant annet svarte, røde og grønne.
Vinmonopolet hadde pr. 16. januar 2010 avtale med 250 grossister. De seks største (etter totalt salg i 2008):
Tall i x1000 liter
Utviklingen viser at nye importører tar markedsandeler fra etablerte, basert på bedre produkter og kompetanse om markedet. Markedet har også flere firmaer som har samme hovedeier med internasjonale/nordiske bånd. Feks har firmaet Ekjord AS hatt en salgsnedgang på ca. 1,6 millioner liter (40%) fra 2006. Dette skyldes i all hovedsak salgssvikten i varemerket J.P. Chenet og leverandøravtaler som er endret. I samme periode har andre importører hatt vekst, både organisk og med økning i salg av enkeltprodukter.
Den mest solgte vinen i 2010 var Doppio Passo Salento Primitivo fra Italia, fulgt av «J.P. Chenet Cabernet-Syrah» fra Frankrike med 1,3 mill. liter. Sistnevnte har hatt nedgang siden toppåret 2006 (1,89 mill. liter.). Trender viser at toppselgere har kortere og kortere levetid på Vinmonopolet i Norge. Eksempelvis var merket Gato Negro på topp i 2001, 2002 og siden vært på 3.-4.-plass. 1 halvår 2010 erobret rødvinen Doppio Passo Salento Primitivo førsteplassen som den mest solgte svakvinen i Norge.
Det mest solgte brennevinsmerket i 2010 var «Kalinka vodka» med ca. 641 434 liter.
Den norske avgiftspolitikken baserer seg på teorien om at høye avgifter fører til redusert forbruk. Avgiftene fører til at Norge (sammen med Island) har de høyeste prisene på alkoholholdige drikkevarer i Europa.[24] Vinmonopolets avanser er regulert til å ligge mellom fire og 90 kroner per enhet, mens snittet gikk opp med åtti øre til 7,80 fra 1. mai 2010.[25] Forrige gang avansen ble oppjustert var i 1996, med nedjusteringer både i 1999 og 2008.[26]
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
Utdypende artikkel: Vinbladet
Fire ganger i året gir Vinmonopolet ut magasinet Vinbladet. Magasinet er gratis tilgjengelig i deres butikker, som nedlastbar fil på deres nettsider og kan abonneres på vederlagsfritt.[63] Per 2023[oppdater] er magasinet i sin 36. årgang.
Magasinet innerholder lederartikkel skrevet av administrerende direktør, intervjuer med fagfolk, fagartikler om mat og drikke, oppskrifter, m.m.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
