Teknologihistorie
historien om mennesker, verktøy og teknikker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Teknologihistorie er historien om utviklingen av verktøy og teknikker, og er tilsvarende også historien om menneskeheten. Mennesker har fra tidlige tider oppfunnet ulike verktøy, dels ved å forbedre eksisterende naturlige verktøy og dels ved spesialisert kunnskap for å utvikle verktøy. Mange vitenskapelige bestrebelser har blitt mulig gjennom teknologier som har hjulpet mennesker til å reise til steder hvor vi ellers ikke har kunnet komme til, og undersøke verden langt mer detaljert enn hva våre naturlige sanser tillater.
Teknologiske gjenstander er produkter av en økonomi, en drivkraft for økonomisk vekst, og stor andel av alles hverdagsliv. Effekten av teknologiske innovasjoner og nyvinninger er påvirket av et samfunns kulturelle tradisjoner. De er også virkemidler for å utvikle og drive fram militær teknologi og makt.
Teknologihistorie er et fag under historiefaget som er opptatt av teknologiens utvikling og dens innflytelse på samfunnet. Faget vektlegger teknologi og mennesker, samfunn og natur fra antikken og fram til i dag. Typisk ligger fokuset på historiske vendepunkter som blant annet innføring av trykkpresse, naturvitenskapene, den industrielle revolusjon og datamaskinenes betydning i det moderne samfunn. I Norge blir det undervist i vitenskapshistorie og teknologihistorie hos blant annet NTNU og UiO. Teknologihistorie er også grunnlaget for Norsk Teknisk Museum i Oslo, et moderne museum for industri, vitenskap, teknologi og medisin.
Mange sosiologer og antropologer har fremmet sosiale teorier som oppholder seg ved den sosiale og kulturelle evolusjon. Noen, som eksempelvis Lewis H. Morgan, en pioner innen amerikansk antropologi; Leslie White, også antropolog og kjent for sine teorier om kulturell evolusjon, sosiokulturell evolusjon, og særlig nyevolusjonisme;[1] og sosiologen Gerhard Lenski, med sine bidrag om blant annet økologisk evolusjonsteori knyttet til kulturell evolusjon, har fremmet at det teknologiske framskritt er den fremste faktoren som har drevet fram utviklingen til den menneskelige sivilisasjon.
Morgan introduserte den kritiske forbindelsen mellom sosial framgang med teknologisk framgang. Morgans sammenheng av tre betydelige stadier av sosial evolusjon (villskap, barbari og sivilisasjon) kan bli inndelt ved teknologiske milepæler som eksempelvis ilden, buen, og keramikk i den ville tidsalder; domestisering av dyr, jordbruk og metallarbeid i den barbariske tidsalder; og alfabetet og skrivekunsten i den siviliserte tidsalder.[2]
Istedenfor særskilte oppfinnelser har White kommet fram til at målet for hvordan man kan bedømme kulturens evolusjon, er energi. For White er «kulturens primære funksjon å temme og kontrollere energi». White skiller mellom fem stadier i menneskelig utvikling: først benyttet mennesker energien i deres egne muskler; i den andre benyttet de energien til domestiserte dyr; i den tredje benyttet de energien til planter (jordbruksrevolusjonen); i den fjerde brukte de energien fra naturlige ressurser som kull, olje og gass; i den femte utnyttet de kjernefysisk energi.[3]
White introduserte formelen P=E*T, hvor E er et mål for konsumert energi per hode, og T er målet for nytteeffekten av den anvendte energi, mens P representerer graden av kulturell utvikling i henhold til de produkter som blir produsert.[4] Eller i hans egne ord, «Den kulturelle evolusjonens grunnleggende lov» er at «kultur utvikles som den mengde med energi som årlig blir utnyttet per hode er økende, eller som nyttevirkningen av de instrumentelle midlene av å la energi arbeide er økende.»[5]
Whites argument for teknologiens betydninger er:
- Teknologi er et forsøk på løse problemene med overlevelse.
- Dette forsøket betyr til sist å skape nok energi og fordele den for menneskelige behov.
- Samfunn som skaper mer energi og bruker den mer effektivt har en fordel over andre samfunn.
- Derfor er disse samfunnene mer avansert i en evolusjonær betydning.[5]
Lenski har tatt en mer moderne tilnærming i den forstand at han fokuserer på informasjonssamfunnet. Jo mer informasjon og kunnskap (særlig av det som gjør det mulig å endre det naturlige miljøet) et gitt samfunn har, jo mer avansert er det. Han identifiserer fire stadier for menneskelig utvikling basert på framveksten av kommunikasjonshistorie. I det første stadiet er informasjon formidlet via genene. I det andre oppnår mennesker sansebevissthet slik at de kan lære og formidle informasjon via erfaring. I det tredje begynner mennesker å benytte tegn og utvikler logikk. I det fjerde kan de skape symboler, utvikle språk og skrift. Framgang i informasjonsteknologi oversettes til framvekst i økonomiske og politiske system, fordeling av rikdom, sosial ulikhet og andre sfærer innenfor det sosiale livet. Han skiller også samfunn basert på deres ulike nivåer av teknologi, kommunikasjon og økonomi:
- Jegere og samlere
- Primitivt jordbruk (hortikultur eller hagekultur, mangler plog)
- Avansert jordbruk
- Industri
- Spesielle (som samfunn basert på fiske)
Lenski hevder at medlemmene i et samfunn er forent av en felles kultur, skjønt kulturelle mønstre blir mer mangfoldige etter hvert som et samfunn oppnår mer kompleks teknologi og informasjon.[6] Forholdet mellom befolkning og produksjon står sentralt i Lenskis tenkning. Befolkningsveksten er begrenset i menneskenes matproduksjon. Det er forholdene mellom befolkning, produksjon og miljø som driver den sosialkulturelle evolusjon.[7]
Til sist, har sosiologer og antropologer fra slutten av 1970-tallet skrevet om problemene vi skulle få med å takle de stadig hurtigere samfunnsforandringene i kjølvannet av ny teknologi. Blant disse er forfatteren og futuristen Alvin Toffler med Framtidssjokket (1970)[8]; sosiologen Daniel Bell, kjent for sine bidrag om post-industrialismen og ideologienes død; og John Naisbitt med sine framtidsstudier.
Felles er tilnærmingen til teorier om det postindustrielle samfunn, som argumenterer at den nåværende tidsalderen til de industrielle samfunn er kommet mot slutten, og at servicetjenester og informasjon er blitt mer viktig enn industri og varer. En av de mer ekstreme visjoner om det postindustrielle samfunn, særlig innenfor skjønn- og populærlitteraturen, er påfallende lik visjonene om et framtidssamfunn bestående av teknologisk singularitet, hvilket er en teoretisk framtid karakterisert av teknologisk framskritt uten motstykke, delvis forårsaket av maskinenes evne til forbedre seg selv gjennom kunstig intelligens.[9]