liste over tegn som brukes i et skriftsystem From Wikipedia, the free encyclopedia
Et alfabet er en samling eller en standard liste med alle bokstavene som brukes i et språk. Bokstaver er symboler som ca. representerer enkeltlydene i et språk, i motsetning til andre skriftsystemer som representerer større byggeklosser som: stavelser, hele ord, eller konsepter. I norsk og de fleste alfabeter er det også enkeltlyder som ikke har en bokstav, men har en kombinasjon av bokstaver som: ⟨sj⟩ eller ⟨skj⟩ for /ʃ/ lyden, eller ⟨ng⟩ for /ŋ/ lyden. Derfor er ikke mange alfabeter helt fonemiske eller fonetiske.
Ordet ‘alfabet’ kommer fra de to første bokstavene i det greske alfabetet: ⟨α⟩ og ⟨β⟩, kalt alfa og beta. Alle vesteuropeiske språk bruker varianter av det latinske alfabetet, som er det mest brukte alfabet i verden. For eksempel er det dansk-norske alfabetet latinsk siden det inkluderer det latiske alfabetet i tillegg til de modifiserte bokstavene: Æ, Ø, og Å.
Ved å ha en fast rekkefølge på bokstavene som alle kan, muliggjør det å organisere ord og navn i alfabetisk rekkefølge, alfabetisering, i for eksempel en ordbok. Før kunne bokstaver bli brukt som tall også som i det hebraiske alfabetet.
I enkelte sammenhenger brukes ordet også om tegnsett som omfatter andre skrifttegn enn bokstaver, for eksempel morsealfabetet. Som bruker byggeklosser mindre enn bokstaver for å bygge koder for bokstaver, tall, og andre tegn.
Alfabeter deles inn i tre typer, avhengig av hvordan de representerer vokaler: