Sivilisasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.[1][2][3][4][5][6][7][8]
Sivilisasjoner er tett forbundet med andre sosial-politisk-økonomisk karakteristikker og ofte videre definert av disse. Dette inkluderer sentralisering, domestisering av både mennesker og andre organismer, arbeidsspesialisering, kulturelt dypt forankrede framskrittsideologier og overlegenhet, monumental arkitektur, skattlegging, samfunnsmessig avhengighet av jordbruk og ekspansjonisme.[2][3][4][6][7][8] Historisk sett var en sivilisasjon en såkalt «avansert» kultur i kontrast til angivelig mer primitive kulturer.[1][3][4][9] I denne brede forstand kontrasterer sivilisasjon ikke-sentraliserte stammesamfunn, inkludert kulturene til nomadiske pastoralister, neolittiske samfunn og jeger-sankere. Som et massesubstantiv refererer sivilisasjon også til prosessen hvori et samfunn utvikler seg til en sentralisert, urbanisert, stratifisert struktur. Sivilisasjoner er organisert i tettbefolkede bosetninger inndelt i hierarkiske samfunnsklasser med en herskerelite og underlagte urbane og rurale befolkninger, som driver intensiv jordbruk, gruvedrift, småskala produksjon og handel. En sivilisasjon konsentrerer makt og utvider menneskelig kontroll over naturen, inkludert over andre mennesker.[10]
Den tidligste framveksten av sivilisasjoner forbindes vanligvis med sluttfasene av den neolittiske revolusjonen, som kulminerte i den relativt hurtige prosessen av urban revolusjon og statsdannelse, en politisk utvikling forbundet med framveksten av en regjerende elite. Den tidligere neolittiske teknologi og livsstil ble først etablert i Midtøsten (for eksempel ved Göbekli Tepe, fra omtrent 9130 f.Kr.) og senere ved elvene Huang He og Yangtze i Kina (for eksempel Pengtoushan-kulturen fra 7500 f.Kr.), for så å spres. Lignende før-siviliserte «neolittiske revolusjoner» begynte også uavhengig fra 7000 f.Kr. i steder som nordvestre Sør-Amerika (Norte Chico-sivilisasjonen)[11] og Mesoamerika. Disse var blant de fem sivilisasjoner på tvers av verden som oppstod uavhengig av hverandre.[12] Mesopotamia er åsted for de tidligste utviklene av den neolittiske revolusjonen fra omtrent 10000 f.Kr., med sivilisasjoner utviklet fra 6500 år siden. Dette området har blitt identifisert som å ha «inspirert noen av de viktigste utviklingene i menneskets historie, inkludert oppfinnelsen av hjulet, utviklingen av kileskrift, matematikk, astronomi, og jordbruk.»[13]
Den siviliserte urbane revolusjon var avhengig av utviklingen av sedentisme, domestiseringen av korn og dyr, utviklingen av livsstiler som tilrettela for skalafordeler og oppsamlingen av overskuddsproduksjon av visse samfunnssektorer. Overgangen fra «avanserte kulturer» til «sivilisasjoner», dog fortsatt omstridt, virker å ha vært forbundet med utviklingen av statsstruktur, hvori makt videre var monopolisert av en herskerklasseelite[14] som praktiserte menneskeofring.[15] Mot slutten av den neolittiske tid begynte diverse elitistiske kobberalder-sivilisasjoner å vokse ut fra de forskjellige «vuggene» fra rundt 3300 f.Kr. Kobberalder-sivilisasjoner vokste også fram i det førkolumbiske Amerika og, tross en tidlig start i Egypt, Aksum og Kusj, mye senere i jernalderens subsahariske Afrika. Bronsealderens sammenbrudd ble etterfulgt av jernalderen rundt 1200 e.Kr., hvorgjennom en rekke nye sivilisasjoner vokste fram, som kulminerte i en periode fra det 8. til 3. århundre f.Kr. som den tyske psykiateren og filosofen Karl Jaspers døpte «aksetiden», og som han hevdet var en kritisk overgangsfase som førte til den klassiske sivilisasjonen. En storstilt teknologisk og kulturell overgang til moderniteten begynte omtrent 1500 e.Kr. i Vest-Europa, og fra denne starten spredte nye tilnærminger til vitenskap og rett seg raskt over verden, hvor den innlemmet tidligere kulturer inn i nåtidens industrielle og teknologiske sivilisasjon.[15][16]