Menneske
art av store aper, art i familien Hominidae, og den eneste levende arten i slekten Homo / From Wikipedia, the free encyclopedia
Menneske (Homo sapiens)[2] er en art med tobeinte primater (Primates) i familien av store aper (Hominidae) og tilhører menneskeslekten (Homo).[3][4] Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det tenkende mennesket».[2] Nålevende mennesker tilhører underarten H. s. sapiens, alle tidligere underarter av vår art er dødd ut eller absorbert i den moderne befolkningen.[5] Menneske kan være både primærkonsument, sekundærkonsument, tertiærkonsument og toppkonsument i en næringskjede.
Menneske | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Homo sapiens L, 1758 | |||
Synonymi | |||
Homo sapiens sapiens | |||
Populærnavn | |||
menneske | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Primater | ||
Overfamilie | Menneskeaper | ||
Familie | Store aper | ||
Slekt | Menneskeslekten | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig (Bestandøkende) [1] | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig (Bestandøkende) | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | global | ||
Inndelt i | |||
Karakteristisk for mennesker er artens kombinasjon av å gå på to bein (tobeint), tilpasningsevne (som klær og verktøy), finmotorikk (hender og fingre), evne til å tenke abstrakt (å vise følelser og empati [medfølelse]), skjelne årsakssammenheng (kausalitet), tolke språk og symboler og eventuelt selvbevissthet. Ingen av disse egenskapene er egentlig unike for mennesker individuelt, men finnes også i ulike dyrearter – fra insekter til andre primater og hvaler. Sammen har de satt mennesket i stand til å utvikle samfunn, filosofi, religion, vitenskap, teknologi og kunst.
Mennesker har utviklet seg i forhold til andre arter og har over tid kommet til å dominere utviklingen på planeten Jorden. Som et sosialt vesen har dets strukturer for sivilisasjon og samfunn blitt styrt ved hjelp av politikk, dens kultur og oppfatning av omverdenen ved hjelp av fenomener som religion, filosofi og vitenskapelig utvikling. Gjennom språket har arten også kunnet dokumentere funn, oppdagelser, oppfinnelser og sin egen historie.
Studiet av mennesker er vanligvis delt inn i ulike fagområder. Studiet av mennesker kalles antropologi og studiet av menneskelig evolusjon kalles paleoantropologi. Studiet av menneskelig atferd kan gjøres innenfor psykologi og sosiologi, mens studiet basert på nøytrale etologiske perspektiver (atferdsbiologi) kalles humanetologi. Studiet av menneskelig språk kalles lingvistikk. Studiet av menneskers helse og mer kalles menneskelig medisin, og studiet av dens kropp kan beskrives i menneskelig anatomi og fysiologi. Menneskelig reproduksjon er relatert til både genetikk og seksualitet.