Sunnmøre

Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i nordøst til Romsdal i samme fylke, i sør til Nordfjord i Vestland og i sørøst til Innlandet. Hornindal i Volda kommune hører tradisjonelt til Nordfjord og Sandøy i Ålesund kommune hører tradisjonelt til Romsdal. Distriktet omfatter 14 kommuner med til sammen 151 400 innbyggere^[1] og 5 180 km²^[2] som utgjør 55,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.

Sunnmøre
Land		Norge
Språk		Sunnmørsdialekt
Sunnmøre 62°09′N 6°20′Ø
Sunnmøre på Commons

Sunnmøre uthevet i rødt.

Kart over Fogderiet Sunnmøre fra 1762. Fogderigrensen tvers over Midøya («Mien») og over sørspissen av Harøya («Haröe») er inntegnet.

Navn

Navnet kommer av norrønt: Sunn-Mœri, hvor orddelen møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet». Sunnmøre (norrønt Sunnmǿri eller Sunnmœri) er den sørlige delen, mens Nordmøre (norrønt Norðmǿri) er den nordlige delen.^[3][4] På dansk ble det skrevet Søndmør.^[5][6]

Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983.

Geografi

Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 58 509 innbyggere^[1] er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer.^[7] Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Vatne, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.^[8][9][10]

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet.^{[11] [12]} Grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderi gikk over Harøya slik at den sørlige delen av øya hørte til Sunnmøre fogderi og Bjørgvin bispedømme (inntil 1983 da Møre bispedømme ble opprettet).^[13][14] Den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune til 1965 da den ble overført til Sandøy. Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden.^[15]

Landformer og natur

Geiranger med Geirangerfjorden, som står på UNESCOs verdensarvliste.

Vinterbilde fra Sunnmørsalpene.

Volda, som er kjent for sin høgskole.

Sunnmøre har et forgrenet nettverk av fjorder og sund, den midtre og indre delen er preget av til dels alpine fjell. Fjellene på indre strøk når nesten 2000 meter. Langs kysten er det en rekke større øyer med en stor del av bosetningen blant annet Ålesund by. De indre strøkene har lite jordbruksareal (1-2 % av totalarealet), litt produktiv skog (3-5 %) og består for det meste av fjell og annet areal. De midtre områdene har større andel jordbruksareal (5-10 %) og skog (10-15 %). På øyene Vigra og Giske er opp til en tredjedel av areal jordbruksland.^[16][17] Ved kysten har Sunnmøre en naturlig grense ved Stadlandet og mot nord ved Hustadvika.^[18] Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og fjellområder som Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden.^{[19][20][21][22][23]} Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje.

Kontinentalsokkelen går 70 km ut fra kysten og skråningen mot dyphavet utenfor kalles Storegga.^[16] Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Fjord kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund kommune) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund kommune) med 7,48 km².

Historie

Møre-kysten var et av de tidligste isfrie områdene etter siste istid. På Sunnmøre er det funnet bosetninger fra omtrent samme tid som Fosna-funnet på Nordmøre. Samtidig som det var bosetning på kysten fantes det reinjegere i innlandet og i fjellet. I Ålesund by og ved Drynjasundet i (øya Dryna i Misund) er det gjort funn fra 6000-7000 år f.Kr.. I Skjonghelleren på Valderøya er det funnet 30.000 år gamle bein av fugl, fisk og pattedyr, noe som tyder på at området var isfritt på den tiden.^[18]

Næringsliv

Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr.^[24][25] Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre.^[26] Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk.^[27]

Kommuner

Sunnmøre er inndelt i 13 kommuner, 14 fra 1. januar 2024:

Nr	Våpen	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Målform
1507	Ålesund kommune	Ålesund  Ålesund	Ålesund	632,42	Nynorsk
1511	Vanylven kommune	Vanylven  Vanylven	Fiskåbygd	385,20	Nynorsk
1514	Sande kommune	Sande (Møre og Romsdal)  Sande	Larsnes	93,21	Nynorsk
1515	Herøy kommune	Herøy (Møre og Romsdal)  Herøy	Fosnavåg	119,51	Nynorsk
1516	Ulstein kommune	Ulstein  Ulstein	Ulsteinvik	97,18	Nynorsk
1517	Hareid kommune	Hareid  Hareid	Hareid	82,25	Nynorsk
1520	Ørsta kommune	Ørsta  Ørsta	Ørsta	804,43	Nynorsk
1525	Stranda kommune	Stranda  Stranda	Stranda	865,87	Nynorsk
1528	Sykkylven kommune	Sykkylven  Sykkylven	Sykkylven	337,78	Nynorsk
1531	Sula kommune	Sula  Sula	Langevåg	58,50	Nynorsk
1532	Giske kommune	Giske  Giske	Valderøya	40,83	Nynorsk
1577	Volda kommune	Volda  Volda	Volda	876,87	Nynorsk
1578	Fjord kommune	Fjord Fjord	Sylte	1 190,58	Nynorsk
1580	Haram kommune	Haram  Haram	Brattvåg	261,19	Nynorsk

Endringer i 2020 og 2024

I 2020 ble flere kommuner slått sammen til større enheter:

• Ålesund ble slått sammen med Haram, Skodje og Ørskog på Sunnmøre og med Sandøy i Romsdal.^[28][29][13]
• Volda på Sunnmøre ble slått sammen med Hornindal i Nordfjord.^[30][31][32]
• Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord (kommune).^[33]

Den 1. januar 2024 ble Haram utskilt fra Ålesund.

Administrative inndelinger

Regionråd:

• Sunnmøre regionråd: Alle kommunene på Sunnmøre. I tillegg kommer Sandøy og Vestnes i Romsdal.

Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme:

• Søre Sunnmøre prosti: Vanylven, Sande, Herøy, Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein.
• Austre Sunnmøre prosti: Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.
• Nordre Sunnmøre prosti: Ålesund, Giske, Haram og Sula.

Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme:

• Søre Sunnmøre tingrett: Vanylven, Sande, Herøy, Volda og Ørsta.
• Sunnmøre tingrett: Hareid, Ulstein, Ålesund, Giske, Haram, Sula, Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.

Annet:

• Distriktet utgjorde det tidligere Søndmør fogderi.
• Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket.
• Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[34]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Giske	946	959	1 393	2 404	3 928	6 431
Haram	1 775	1 805	2 628	4 034	6 900	8 748
Hareid	686	663	864	1 458	3 114	4 784
Herøy	1 156	1 218	2 009	3 387	6 191	8 368
Norddal	1 539	1 373	1 895	2 397	2 485	1 902
Sande	787	829	1 369	2 264	2 982	2 639
Skodje	976	1 050	1 415	1 925	2 168	3 562
Stordal	396	426	575	782	881	1 031
Stranda	2 161	2 138	2 769	3 261	3 997	4 690
Sula	425	428	844	2 637	4 671	7 216
Sykkylven	1 218	1 356	1 858	2 734	4 164	7 433
Ulstein	747	723	955	1 613	3 128	6 650
Vanylven	1 471	1 621	2 389	3 404	4 222	3 899
Volda	2 006	2 054	2 752	4 556	6 418	8 338
Ørskog	618	665	896	1 219	1 373	2 090
Ørsta	2 690	2 776	3 588	5 163	8 097	10 237
Ålesund	2 337	2 351	4 636	14 486	25 659	39 386
Sunnmøre	21 934	22 435	32 835	57 724	90 378	127 404

Tettsteder

Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[35]

Ålesund er fylkets største by og kjent for sin arkitektur i jugendstil.

• Ålesund – 55 386 (Sula og Ålesund)
• Ørsta – 7 568 (Ørsta)
• Volda – 7 033 (Volda)
• Ulsteinvik – 6 164 (Ulstein)
• Sykkylven – 4 413 (Sykkylven)
• Nordstrand (Valderøy) – 4 316 (Giske)
• Fosnavåg – 3 524 (Herøy)
• Hareid – 3 502 (Hareid)
• Stranda – 2 849 (Stranda)
• Skodje – 2 489 (Ålesund)
• Vatne – 2 485 (Ålesund. 2024: Haram)
• Brattvåg – 2 455 (Ålesund. 2024: Haram)
• Sjøholt – 1 550 (Ålesund)

Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848.^{[trenger referanse]} Siden 1996 har det ikke vært noe skille mellom by- og landkommuner, og kommunen kan selv tildele bystatus til tettsteder.^[36] Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000.

Referanser

1. «Areal av land og ferskvatn». www.ssb.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2024.
2. Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
3. Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042.
4. Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440.
5. Aasen, Ivar (1851). Søndmørsk Grammatik, eller kortfattet Underretning om Bygdemaalet paa Søndmør. Eegsæt: Aarflot.
6. Strøm, Hans (1762–1766). Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge: oplyst med Landkort og Kobberstykker. Kiøbenhavn: Sælges i Rothes Enkes og Profts Boghandling.CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
7. «Tettsteder. Folkemengde og areal 1. januar 2017».
8. Kjøde, Lars (1975). Industriunderet på Sunnmøre: eit verkeleg under?. Oslo: Samlaget. ISBN 8252105041.
9. Sunnmøre: landskap og folkeliv. Ålesund: Nordvest. 1981. ISBN 8290330103.
10. Nilsen, Oddvar (1978). Industri med framtid: glimt fra industrien på Sunnmøre. Ålesund: Nordvest informasjon. ISBN 8299052904.
11. Norge. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202090059.
12. https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal
13. Os, Edvard (1961). Sandøy i Romsdal. Molde: Mindor Bolsø.
14. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 17. januar 2020.
15. Skrede, Lars Inge (25. august 2018). «Gode granner i grenseland». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 17. januar 2020. «Helt tilbake til 1100-tallet finnes det omtale av ei grense ved Midøya, som skilte Gulatingslagdømmet fra Trøndelag. I flere hundre år gikk her også grensa mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal - og mellom bispedømmene Bjørgvin og Nidaros.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 117 (hjelp)
16. Norge. Oslo: Cappelen. 1963.
17. Sunnmøre: landskap og folkeliv. [Ålesund]: Nordvest. 1981. ISBN 8290330103.
18. Sunnmøres forhistorie: fra de første fotefar. Ålesund: Sunnmørspostens forlag. 1984. ISBN 8299093732.
19. Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. ISBN 8279550208.
20. Tvinnereim, Jon (1992). Grotid i grenseland: 1835-1920. Oslo: Samlaget. ISBN 8252133991.
21. Thorseth, Harald (1999). Herøy og folket. [Fosnavåg]: Forl. landego. ISBN 8292055029.
22. Randers, Kristofer (1930). Sunnmøre: reisehåndbok. Ålesund: Ålesund-Sunnmøre turistforening.
23. Knudsen, Einar (1930). Ålesund og Sunnmøre. Oslo: Kjenn Ditt Land.
24. Hansen, Jens Christian (1999). Regional omstilling: strukturbestemt eller styrbar?. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200128466.
25. Thorson, Odd (1919-1973) (1948). Ålesund 1848-1948: økonomisk og kommunal historie. Oslo: [s.n].
26. https://snl.no/Møre_og_Romsdal#-Befolkning
27. «Dette er grunnene til at Tromsø er landets fiskerihovedstad – foran Ålesund og Båtsfjord». Fiskeribladet (på norsk). 25. april 2019. Besøkt 20. oktober 2019. «På stadig flere parametere er det klart at Tromsø rykker ifra i kampen om å være landets største fiskerikommune. Men enda landes det mest fisk i Ålesund.»
28. Harøy kyrkje 50 år : jubileumsskrift for Harøy kyrkje 50 år : 9. og 10. juni 1984. Sandøy: Soknerådet. 1984.
29. «Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. 20.12.2017. Besøkt 17. januar 2020. «§ 1.Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune slås sammen til én kommune fra 1. januar 2020. Navnet på kommunen er Ålesund kommune.»
30. https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2017-12-19-2165
31. Valgermo, Lise Kristin (28. april 2018). «– Hjertet vil fremdeles være i Sogn og Fjordane». NRK. Besøkt 5. januar 2020. «Fra 2020 skal Hornindal slås sammen med sunnmørskommunen Volda for å bli en del av Møre og Romsdal.»
32. Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936.
33. «Den nye kommunen av Stordal og Norddal skal hete Fjord». Regjeringen.no (på norsk). Kommunal-og moderniseringsdepartementet. 22. februar 2018. Besøkt 17. januar 2020. «Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestemt at Fjord blir navnet på den nye kommunen som vil bestå av Stordal og Norddal.»
34. SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
35. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
36. «bystatus». Store norske leksikon. 18. februar 2019. Besøkt 27. november 2020.

Litteratur

• Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust, red. (1994). I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Ålesund: Sunnmørsposten forlag. ISBN 8291450005.

Eksterne lenker

• Sunnmøre regionråd
• Turistinformasjon for Møre og Romsdal Arkivert 17. august 2013 hos Wayback Machine.
• Turistinformasjon for Hjørungfjorden