From Wikipedia, the free encyclopedia
Storhjelm (Aconitum napellus) er en høyreist flerårig plante i soleiefamilien. Storhjelm har en stiv opprett stengel som kan bli opptil 100-120 cm høy med flikete, blanke blader. Den blomstrer med dypblåfiolette blomster i juli til august. Den kan bli en del forgreinet og har ofte relativt lange blomsterstilker. Storhjelm liker jevn fuktighet og kan trives i sol eller lett skygge.
Storhjelm | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Aconitum napellus L. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Soleieordenen | ||
Familie | Soleiefamilien | ||
Slekt | Hjelmslekta | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[1] | |||
HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktig mark i skog, kratt og enger | ||
Utbredelse: | vestlige og sentrale Europa; forvillet i nordlige Europa og Vermont i USA |
Planten er svært hardfør og var tidligere en av de mest brukte hageplantene i Nord-Norge. Ulike navn har blitt benyttet om den eller nært beslektede kultivarer. Artsdatabankens navn på planten i norsk natur er storhjelm.[2] Hjelmen sikter til det kronbladlignende begerbladet som står på hodet over blomsten som en «hjelm».[3] Den er dunhåret og bredere enn høy hos storhjelm.[3] Planten kunne bli brukt som «fattigmannshekk» i gamle dager og har fått ulike navn på folkemunne. I Hornindal har den blitt kalt «fruens tøffel»,[trenger referanse] mens andre steder har den blitt kalt for «studenternæse», «duva» eller «venusvogn».[trenger referanse] Det antas at munkene innførte den som klosterhageplante, men det er ikke bevist.[3] Navnene munkehætte og monkshood bygger opp om antagelsen, men er også benyttet om planter i hele hjelmslekta.[3] I Norden er Storhjelm første gang beskrevet i Danmark i 1563, under navnet Napellenurt.[trenger referanse]
Denne planten er naturlig utbredt i vestlige og sentrale Europa. Den vokser på fuktige steder i skog, kratt, enger og langs elver. Arten er forvillet i nordlige Europa og i Vermont i USA. En mente tidligere at den fantes naturlig noen steder i Storbritannia, men alle bestander der regnes nå som innførte.[4][5][6]
Storhjelm kan ofte stå igjen på tuftene ved fraflyttede hus, og den blir svært gammel som hageplante. Den har effektiv spredning med frø i motsetning til den beslektede, men sterile prakthjelm. Storhjelm forvilles sjelden, men har nok en lang historie etter innføring, og finnes derfor mange steder i Norge. Storhjelm er en nær slektning av tyrihjelm som naturlig vokser vilt i Norge.
Storhjelm ble tidligere brukt i medisin, til bedøvelse og har blitt brukt som gift. Det finnes også rosa og hvite varianter av storhjelm, aconitum napellus Carneum, aconitum napellus Rubellum og aconitum napellus Album.
Hele planten er svært giftig. Akonitin, som blant annet finnes i storhjelm og noen andre planter i samme slekt, har en spesielt kraftig giftvirkning.[7] Siden disse alkaloidene hos hjelmslekta kan trenge gjennom huden i forbindelse med håndtering, anbefales det å bruke hansker.[7]
I 2014 døde en 33 år gammel gartner i Hampshire. Daily Mail, The Telegraph, BBC og andre mediehus rapporterte at det «var mer sannsynlig enn usannsynlig» at dødsfallet kunne skyldes «berøring av den dødelige planten».[8] Uttalelsene kom etter en foreløpig høring hos rettsmedisineren. Da høringen endelig var gjennomført i 2015 ble det derimot ikke trukket noen slutninger om hva som var årsaken til gartnerens organsvikt med dødelig utgang. Symptomene forut for dødsfallet var ikke ensbetydende med forgiftning av slike planter, og det var usikkert om han i det hele tatt hadde håndtert planten.[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.