Daily Mail
britisk avis From Wikipedia, the free encyclopedia
Daily Mail er en britisk morgenavis som utgis i London.
| Daily Mail | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Daily Mail utgave 5. august 1914 | |||
| Land | Storbritannia[1] | ||
| Type | Morgenavis | ||
| Format | Tabloid | ||
| Frekvens | 1 dag | ||
| Grunnlagt | 4. mai 1896; 128 år siden | ||
| Eier(e) | Daily Mail and General Trust Jonathan Harmsworth | ||
| Grunnlegger(e) | Alfred Harmsworth, Harold Harmsworth | ||
| Utgiver | DMG Media | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Ideologi | Konservatisme | ||
| Opplag | 770 185 (1. mai 2023)[2] | ||
| Hovedkontor | London | ||
| ISSN | 0307-7578 | ||
| OCLC | 16310567 | ||
| Nettsted | www.dailymail.co.uk (en) | ||
Avisen utgis nå i tabloidformat. Med et opplag på over 1,8 millioner daglige eksemplarer, er Daily Mail den nest største avisen i Storbritannia, etter The Sun.
Historikk (utvalg)
Avisprofil 1896–1920-tallet
Daily Mail ble grunnlagt i 1896 av Alfred Harmsworth. Avisen var preget av moderne trykkteknikk og nyhetsjournalistikk og ble på 1920-tallet Storbritannias største morgenavis. Redaksjonen i avisen har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformats avis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen.
1924: publisering av falskt dokument
Avisen offentliggjorde under parlamentsvalgkampen i oktober 1924 et angivelig brev fra Sinovjev rettet til Storbritannias kommunistiske parti og som oppfordret til væpnet opprør. Dette utløste stor oppmerksomhet og bestyrtelse.[3] Fire dager etter led Liberal Party store tilbakeslag, mens de konservative opplevde et valgskred og kunne avløse Labours regjering under Ramsay MacDonald. Sinovjevbrevet ble senere avdekket som en forfalskning.[4]
1930-tallet: støtte til Nazi-Tyskland
I begynnelsen av 1930-årene støttet avisen United Empire Party, som var stiftet av blant andre avisens eier lord Rothermere[5] (1868-1940).[6] Rothermere sympatiserte den gang med Hitler og Mussolini, og øvet innflytelse på avisens redaksjonelle linje i denne retning.[7][8] Tidvis støttet Daily Mail i sine kommentarer også Oswald Mosleys British Union of Fascists (BUF), men tok avstand fra dem etter voldsutøvelse ved en BUF-manifestasjon i 1934.[9]
Sympatien med Nazi-Tyskland holdt seg derimot i flere år etter,[10] og lord Rothermere gratulerte Hitler med okkupasjonen av rest-Tsjekkoslovakia i 1939, i et brev skrevet av ham personlig.[11]
Etter to års diskusjon oppnådde brukerne på engelsk Wikipedia i 2017 enighet om at Daily Mail ikke tillates som kilde, fordi brukerne bedømte avisens journalistikk som «stort sett upålitelig».[12]
Spalteplass til antisemitt og konspirasjonsteoretiker
Det hjalp ikke på avisens troverdighet at William Comyns Beaumont (1873–1955) i en årrekke var fast skribent. Beaumont slapp ikke sin overbevisning om at et jødisk komplott søkte å velte det britiske imperiet. Han mente også at det hellige land i virkeligheten var Storbritannia og deler av Skandinavia. Det tapte Atlantis var etter hans syn en av de britiske øyer, og derfra hadde arierne befolket jorden. London var i virkeligheten Damaskus; Lincoln var Antiokia; York var Babylon; Glastonbury var Edens hage; men da jorden ble truffet av en stor meteor i nærheten av Edinburgh - eller Jerusalem som det etter hans oppfatning het på den tiden - utløste dette syndfloden, slik at Storbritannia tapte sitt subtropiske klima, og i stedet ble kaldt og fuktig.[13] I årene 1946–1949 «avdekket» Beaumont videre at Jesus ble korsfestet utenfor Edinburgh; at de gamle egyptere kom fra Irland; at helvete ligger i det vestlige Skottland, og antikkens Athen var i virkeligheten Bath i England. Homers helt Akhilles vokste opp på Skye. Senere virket Konstantin den store aktivt for å utbre den ondsinnede konspirasjonsteorien at det hellige land ikke ligger i Storbritannia, men et sted i Midtøsten; han klarte til og med å lure sin mor Helena, i Beaumonts verdensbilde en datter av sagnkongen Cole (old King Cole). Beaumont trodde også på kjempene som beskrives i britiske sagn, og argumenterte for at Francis Bacon var opphavsmann til Shakespeares skuespill.[14]
1997: innvirkning på drapssak
Daily Mails forside 13. februar 1997 var likevel utslagsgivende for at to drapsmenn ble dømt for det rasistisk motiverte angrepet på den 18 år gamle arkitektstudenten Stephen Lawrence, som ble drept da han stod og ventet på bussen i Eltham i sørøst-London en aprilkveld i 1993. To uker senere hadde politiet arrestert flere gjengmedlemmer, men det skulle ta 18 år å få drapsmennene for retten. Først i januar 2012 ble David Norris og Gary Dobson dømt for drapet, som the Times hevdet ville kvalifisert som lynsjing om det hadde hendt i sørstatene i mellomkrigstiden. På et tidspunkt var samtlige fem mistenkte drapsanklaget, men fellende bevis manglet. I 1997 satte Daily Mail bilder av de fem på sin forside under overskriften MURDERERS: if we are wrong, sue us. The Guardian mente denne forsiden hadde gjort det umulig å overse saken, og Daily Mails journalistikk bidro til å endre den 800 år gamle loven om at en person ikke kunne anklages to ganger for samme forbrytelse. Denne reformen gjorde det mulig å få dømt Lawrences mordere.[15] Daily Mail-journalisten Stephen Wright mottok en journalistikkpris for arbeidet som førte til at drapssaken ble oppklart og gjerningsmennene domfelt.[16]
Mail Online
I desember 2012 ble Daily Mails nettside Mail Online den mest besøkte engelskspråklige nettavisen i global målestokk, da den passerte The New York Times i antall unike brukere per måned. I desember 2012 hadde Mail Online 45,3 millioner besøkende mens nytimes.com hadde 44,8 millioner.[17] I mai 2013 hadde Mail Online 50,2 millioner unike brukere.[18]
Bidragsytere
Notable jevnlige bidragsytere
|
Journalister
|
|
|
Tegnere
Fotografer
|
Tidligere skribenter
- Paul Callan
- Edgar Wallace (Krigskorrespondent fra boerkrigen)
- William Comyns Beaumont (forlot avisen i 1930 for å grunnlegge The Bystander)
- Anthony Cave Brown
- Nigel Dempster
- Simon Heffer
- Paul Johnson
- Linda Lee Potter
- William Le Queux
- Valentine Williams (1883–1946)
- Ian Wooldridge
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.