Sekularisering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Sekulær er et ord som betyr verdslig (jordlig/ikke-kirkelig) eller timelig, altså det som hører til verden og det verdslige samfunn. En sekulær stat er derfor en stat uten statsreligion.
Sekularisering er betegnelsen på den prosessen hvor religionens rolle blir mindre viktig i et samfunn. Historisk har dette betydd at de religiøse institusjonenes eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner. Ordet kan oversettes med det norske ordet verdsliggjøring. Siden 1920-årene er sekularisering brukt som betegnelse på enkeltmenneskets, kulturens og samfunnslivets frigjøring fra religiøse autoriteter og normer.
Sosiologisk sett har sekulariseringen to hoveddimensjoner:
- Den offentlige og institusjonelle dimensjon
- Den private dimensjon