Jürgen Habermas

Jürgen Habermas (født 1929) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen. I 1962 ble han kjent for sin fremstilling av hvordan den borgerlige offentligheten har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Da hans hovedverk Theorie des kommunikativen Handelns på nesten 1 200 sider utkom i 1981 ble førsteopplaget utsolgt i Vest-Tyskland i løpet av en uke.^[34]

Jürgen Habermas
Født		18. juni 1929[1][2][3][4] (95 år) Düsseldorf
Beskjeftigelse		Sosiolog, filosof, universitetslærer
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Philipps-Universität Marburg[5] Georg-August-Universität Göttingen Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität[5] Universitetet i Zürich
Doktorgrads- veileder		Erich Rothacker (arbeidsområde: filosofi)[5] Oskar Becker (arbeidsområde: filosofi)[6][5] Wolfgang Abendroth (arbeidsområde: statsvitenskap)[5]
Ektefelle		Ute Habermas-Wesselhoeft[7][8]
Far		Ernst Habermas[7]
Barn		Rebekka Habermas[7] Tilmann Habermas[7]
Nasjonalitet		Tyskland[7][9]
Medlem av		7 oppføringer Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1988–; utanlandsk medlem)[10] Academia Europaea (1989–; tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)[11] Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi British Academy
Utmerkelser		26 oppføringer Søsknene Scholls pris (1985)[12] Wilhelm Leuschner-medaljen (1985) Erasmusprisen (2013)[13][14] Holbergprisen (2005)[15] Theodor-W.-Adorno-prisen (1980) De tyske bokhandlernes fredspris (2001; taler: Jan Philipp Reemtsma)[16] Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2003)[17][18] Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2006)[19][20] Karl-Jaspers-prisen (1995) Hegel-prisen (1973) Helmholtz-medaljen (2000)[21] Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1986) Klugeprisen (2015)[22] Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1976)[23] Viktor Frankl-prisen (2011)[24] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2001) Theodor Heuss-prisen (1999)[25] Den fransk-tyske journalistikkprisen (2018)[26] Kyotoprisen for kunst og filosofi (2004)[27] Fellow of the British Academy (1994)[28] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1984)[29] Heinrich Heine-prisen (2012)[30] Das Glas der Vernunft (2013)[31] Georg-August-Zinn-Preis (2012) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2022) Æresdoktor ved Université Paris-VIII (1997)[32][33]
Æra		20. århundre
Region		Vestlig filosofi
Hovedinteresser		Sosialfilosofi, erkjennelsesteori, politisk filosofi, erkjennelsesteori, pragmatikk
Ideer		offentlighet, formalpragmatikk, kommunikativ handling, deliberativt demokrati, diskursetikk
Påvirket av		Weber · Durkheim · Mead · Marx · Dilthey · Parsons · Kant · Heidegger · Piaget · Horkheimer · Adorno · Marcuse · Arendt · Wittgenstein · Peirce · Austin  · Scholem · Nietzsche
Påvirket hvem		Benhabib · Forst · Fraser · Honneth Mockus · Hoppe · Feenberg · Wingert  · Georg Henrik von Wright
Signatur
Jürgen Habermas på Commons

Biografi

Habermas vokste opp i Gummersbach 50 km øst for Köln i 1930-tallets Nazi-Tyskland, og kom fra en besteborgerlig og strengt protestantisk familie. Bestefaren hadde vært leder for et presteseminar i Gummersbach og faren Ernst Habermas var direktør for handelskammeret i Köln. Faren var ifølge sønnen sympatisk innstilt til det nasjonalsosialistiske styret.

Som gutt var Habermas med i Hitlerjugend, og som femtenåring ble han innkalt til å delta i tyskernes krigføring ved vestfronten. Nürnbergprosessene skulle bli avgjørende for hans modning, og retningsgivende for hele hans senere forfatterskap.^[34] Han forsto gjennom oppgjøret etter krigen hvilket moralsk og politisk feilgrep nasjonalsosialismen var for Tyskland.

Han studerte i Göttingen, Zürich og Bonn, og tok doktorgrad i Bonn i 1954 med et arbeid over Schelling. Den unge Habermas ble rasende da Martin Heidegger i 1953 utga sitt foredrag fra 1935, «Innføring i Metafysikken», på nytt. Her snakket Heidegger blant annet om «bevegelsens indre sannet og storhet». Og «bevegelsen» det her dreide seg om, var åpenbart nasjonalsosialismen. Habermas skriver følgelig en refsende artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung hvor han kritiserer at Heideggers anerkjennelse av nasjonalsosialismen synes å være like stor 20 år etter Hitlers maktovertakelse. Fra denne dag ble Heidegger en av Habermas' viktigste motstandere.^[34]

Habermas fikk habilitasjon i 1961 ved universitetet i Marburg med verket Borgerlig offentlighet (tysk Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft). Deretter fikk han et professorat i filosofi ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg, som han hadde frem til 1964.

Habermas var professor ved Goethe-universitetet i Frankfurt fra 1964 til 1971, en periode preget av studentopprør. Han støttet studentenes kritikk av mediemakt, elitisme i utdanningssystemet og vestlig imperialisme, men avviste voldelige metoder. Han beskrev enkelte radikale strømninger som «venstrefascistiske» og fremhevet rasjonell debatt og demokratisk deltakelse. Etter uenigheter med studentbevegelsen forlot han Frankfurt og ble direktør ved Max-Planck instituttet. I 1981 publiserte han Theorie des kommunikativen Handelns og vendte tilbake til Frankfurt i 1983 som professor i filosofi.^[34]

Vitenskapshistorie

Hans arbeid, som av noen^[hvem?] blir kalt nymarxistisk, spenner over flere emner. Det fokuserer på grunnleggelsen av sosialfilosofi og epistemologi, analysen av det avanserte kapitalistiske, industrielle samfunn samt demokrati og lovgiving i en kontekst av kritisk sosialevolusjon og samtidens (især tysk) politikk.

Han er mest kjent for sitt arbeid med begrepet den offentlige sfære. Han har utviklet et teoretisk system for å undersøke argumentasjon, frigjørelse og rasjonell-kritisk kommunikasjon innenfor moderne liberale institusjoner og de menneskelige muligheter for å kommunisere og forfølge rasjonelle interesser.

Han startet som elev av Theodor W. Adorno og blir ansett som den siste store representant for Frankfurterskolen og dens kritiske teori.^{[trenger referanse]}

Teori

Habermas' teoridannelse innen sosial teori og filosofi er gjort med bidrag fra ulike retninger:

• Den tyske filisofiske tanke fra Immanuel Kant, Friedrich Schelling, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl og Hans-Georg Gadamer.
• Den marxistiske tradisjon – både Karl Marx' egen teori, så vel som den kritiske ny-marxistiske teori fra Frankfurterskolen (dvs. Max Horkheimer, Theodor Adorno og Herbert Marcuse).
• De sosiologiske teorier av Max Weber, Émile Durkheim og George Herbert Mead.
• Den lingvistiske filosofi og talehandlingens filosofi av Ludwig Wittgenstein, J.L. Austin og John Searle.
• Den amerikanske pragmatiske tradisjon av Charles Sanders Peirce og John Dewey samt den sosiologiske systemteori av Talcott Parsons og Niklas Luhmann.
• Den ny-kantianske tankegang.

Habermas' teori om kommunikativ rasjonalitet plasserer rasjonalitet i språklig samhandling fremfor i kosmiske eller subjektive strukturer. Teorien søker menneskelig frigjøring innen en universalistisk, moralsk ramme basert på universell pragmatikk—ideen om at all språkbruk har et mål om gjensidig forståelse. Habermas bygget på talehandlingsteori (Wittgenstein, Austin, Searle), sosiologi (Mead), moralutviklingsteori (Piaget, Kohlberg) og diskursetikken til Karl-Otto Apel.^{[trenger referanse]}

Priser

• 2006 – Bruno Kreiskys menneskerettspris

• 2005 – Holbergprisen
• 2001 – De tyske bokhandleres fredspris
• 1987 – Sonningprisen

Se også

• Borgerlig offentlighet
• Formalpragmatikk

Bibliografi (utvalg)

• (no) Publikasjoner av Jürgen Habermas i BIBSYS
• Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken (doktoravhandling), Bonn 1954.
• Student und Politik. Eine soziologische Untersuchung zum politischen Bewußtsein Frankfurter Studenten (med L. v. Friedburg, Ch. Oehler og F. Weltz), Neuwied 1961.
• Borgerlig offentlighet: dens framvekst og forfall henimot en teori om det borgerlige samfunn oversatt til norsk av Elling Schwabe-Hansen, Helge Høibraaten og Jon Øien, innledning ved Helge Høibraaten 1971 ISBN 87-557-0237-6 Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft (habil.), Neuwied 1962
• Erkenntnis und Interesse, Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-06731-1
• Vitenskap som ideologi oversatt av Thomas Krogh og Helge Vold, 1969 ISBN 82-05-06026-6 Technik und Wissenschaft als 'Ideologie', Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-10287-7
• Protestbewegung und Hochschulreform, Frankfurt a.M. 1969.
• Zur Logik der Sozialwissenschaften, Tübingen 1970 (utvidet utg. 1982). ISBN 3-518-28117-8
• Theorie der Gesellschaft oder Sozialtechnologie. Was leistet die Systemforschung? (med Niklas Luhmann), Frankfurt a.M. 1971.
• Legitimationsprobleme im Spätkapitalismus, Frankfurt a.M. 1973. ISBN 3-518-10623-6
• Zur Rekonstruktion des Historischen Materialismus, Frankfurt a.M. 1976. ISBN 3-518-27754-5
• Kommunikasjon, handling, moral og rett 190-siders utdrag av tysk original Theorie des kommunikativen Handelns oversatt av Jon-Alfred Smith og Jon-Hjalmar Smith ISBN 82-518-3697-2 (Bd.1: Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung, Bd. 2: Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft), Frankfurt a.M. 1981. ISBN 3-518-28775-3
• Moralbewußtsein und kommunikatives Handeln, Frankfurt a.M. 1983. ISBN 3-518-28022-8
• Die neue Unübersichtlichkeit. Kleine Politische Schriften V, Frankfurt a.M. 1985. ISBN 3-518-11321-6
• Faktizität und Geltung. Beiträge zur Diskurstheorie des Rechts und des demokratischen Rechtsstaates, Frankfurt a.M. 1992. ISBN 3-518-28961-6
• Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie, Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4
• Vom sinnlichen Eindruck zum symbolischen Ausdruck. Philosophische Essays, Frankfurt a.M. 1997. ISBN 3-518-22233-3
• Den menneskelige naturs fremtid: bidrag til den etiske debatten om genteknologi oversatt av Lars Holm-Hansen og Øystein Skar; innledning ved Arne Johan Vetlesen 2003 ISBN 978-82-04-08624-2 Die Zukunft der menschlichen Natur: auf dem Weg zu einer liberalen Eugenik 2001
• Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion av Jürgen Habermas og Joseph Ratzinger, redaksjon og forord av Florian Schuller, oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen og Anne Krohn ISBN 978-82-7024-209-2 Dialektik der Säkularisierung