Herbert Marcuse

Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk-amerikansk marxistisk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen. Hans bok Der eindimensionale Mensch (norsk tittel: Det endimensjonale menneske) fra 1964 fikk en betydelig innflytelse i Europa og USA i studentopprøret i slutten av 1960-årene.

Herbert Marcuse
Født		19. juli 1898[1][2][3][4] Berlin[5][6][7]
Død		29. juli 1979[1][2][3][4] (81 år) Starnberg[6]
Beskjeftigelse		Filosof, sosiolog, politisk teoretiker, universitetslærer, statsviter
Akademisk grad		Doktorgrad
Utdannet ved		Harvard University Columbia University Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität
Doktorgrads- veileder		Martin Heidegger
Ektefelle		Sophie Wertheim Inge Neumann Erica Sherover-Marcuse
Barn		Peter Marcuse[6]
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet		Weimarrepublikken USA Vest-Tyskland Tyskland[6][8] Sveits[6]
Gravlagt		Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Signatur
Herbert Marcuse på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Herbert Marcuse var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Pommern. I 1916, etter sitt «Notabitur» (fritt oversatt: nødsabitur, eller -artium), en forenklet for for examen artium som var blitt innført under første verdenskrig, ble han innkalt til den tyske keiserlige hær. I 1917 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Etter Tysklands militære sammenbrudd ble han i 1918 valgt inn i et Soldatenrat i Reinickendorf. Han trådte etter egen fremstilling ut av dette fordi også tidligere generaler ble innvalgt.^[9]

Studieår

I 1918 begynte Marcuse på studier i germanistikk og nyere tysk litteratur som hovedfag, og filosofi og nasjonaløkonomi som bifag, først fire semester i Berlin, så fire semester i Freiburg. Etter mordene på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg forlot Marcuse SPD i 1919. Han promoverte i 1922 og arbeidet en tid i en forlagsbokhandel i Berlin.^[10]

Forfatterskap

Marcuse var i en periode elev av filosofen Martin Heidegger. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han nødt å flykte fra Tyskland. Sammen med blant annet Max Horkheimer, Friedrich Pollock og Erich Fromm dro han til Columbia-universitetet i New York, der han skrev flere bøker som vakte oppmerksomhet. Under krigen var Marcuse ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet. I 1950 kom han tilbake til Columbia som lektor i statsvitenskap før han i 1952 ble ansatt ved Brandeis universitetet i Massachusetts.^[10]

I 1955 skrev han Eros og sivilisasjonen – en sivilisasjonskritisk studie som tok utgangspunkt i Sigmund Freuds psykoanalytiske teori. Han argumenterte i boken blant annet for seksuell frigjøring. Hans bok Der eindimensionale Mensch fra 1964 spilte en rolle i USA og Europa for studentopprørene på slutten av 1960-årene. Det fremvoksende vesterlandske konsumsamfunnet utøvet en myk, lite synlig manipulativ makt over menneskene, mente han. Han argumenterte i dette skrift blant annet for at arbeiderklassen hadde tapt sin samfunnsendrende, revolusjonære rolle i de moderne vestlige velferdsstatene.^[10]