Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wilhelm Dilthey (født 19. november 1833 i Biebrich i Tyskland, død 1. oktober 1911 i Seis am Schlern i Südtirol) var en tysk filosof, historiker, psykolog, og sosiolog.
Wilhelm Dilthey | |||
---|---|---|---|
Født | Wilhelm Christian Ludwig Dilthey 19. nov. 1833[1][2][3][4] Wiesbaden-Biebrich (Det tyske forbund, Storhertugdømmet Hessen)[5] | ||
Død | 1. okt. 1911[1][2][3][4] (77 år) Seis am Schlern (Østerrike-Ungarn, Gefürstete Grafschaft Tirol)[5] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, historiker, psykolog, teolog, pedagog, sosiolog, universitetslærer, litteraturkritiker, lærer | ||
Akademisk grad | Doktor nauk | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Ektefelle | Katharina Dilthey | ||
Søsken | Karl Dilthey Lilly Usener Marie Dilthey | ||
Barn | Clara Misch[6] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[7][8] | ||
Gravlagt | Wiesbaden-Biebrich | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Dilthey studerte for Kuno Fischer ved universitetet i Heidelberg, og for blant andre Leopold von Ranke ved universitetet i Berlin der han promovertes 1864. Dilthey var professor i filosofi i Basel (1866), Kiel (1868), Breslau (1871) og 1882-1905 i Berlin. I Friedrich Schleiermachers ånd var han en talsmann for hermeneutikken, men gjorde ved siden av teorien også bidrag til metafysikken, etikken, filosofiens historie, idéhistorien og epistemologien. Dilthey ble gift 1874 med Katharina (født Püttmann), og sammen med broren Karl Dilthey oppholdt han seg sommeren 1889 i Gossensass, hvor de ble kjent med Henrik Ibsen.
Hans hovedverk er Leben Scheiermachers (1870) og Einleitung in die Geisteswissenschaften (1883). Til sitt studium av Schleiermacher myntet han termen "den hermeneutiske sirkel". Han utgikk fra historiske studier, og gjorde det til sin hovedoppgave å innen den filosofiske tankebygningen skaffe de humanistiske vitenskapene deres rett i forhold til den samtidige ensidig naturvitenskaplige bygningsretningen. Dilthey regnes ofte som opphavsmannen bak den moderne sondring mellom de naturvitenskapelige og humanistiske vitenskaper. Mens naturvitenskap beskjeftiger seg med forklaring av materielle objekters opptreden i verden, søker menneskevitenskapene å forstå menneskets erfaring av verden.
Filosofiens grundvalg er, mener Dilthey, "selvbevisstheten", hvorigjennom mennesket kommer til bevissthet om sitt enhetlige vesen. Dette kommer til uttrykk i de ulike livssfærene og historiens hendelser. Psykologien blir dermed filosofiens grunndisiplin. Humanioras kunnskapsart skiller seg fra naturvitenskapenes gjennom at det primært gitte innen dets område, er enheten og sammenhengen, ikke det mekaniske mangfoldet. Han har et ambivalent forhold til Descartes, vars bevissthetsfilosofi han deler, men blander dette med teorier som bygger på historisme, det språklig begrepslige, kulturelle og sosiale, hvorigjennom han legger fram en egenartet "livsfilosofi" som kom til å få innflytelse for dannelsen av fenomenologien, gjennom Martin Heidegger, og den senere eksistensfilosofien. Blant øvrige tenkere som er inspirert av ham finner vi blant annetMax Weber, Karl Jaspers, Otto Friedrich Bollnow, Jürgen Habermas; den siste kjempet såsom hans efterfølger i den såkalte "Positivismeusstreit" som utspilte seg i Tyskland på 1960-tallet.
Dilthey ledet utgivningen av den første fullstendige utgaven av Immanuel Kants skrifter, som ble bestilt av vitenskapsakademiet i Berlin.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.