![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Steiner_um_1905.jpg/640px-Steiner_um_1905.jpg&w=640&q=50)
Rudolf Steiner
østerriksk filosof, kunstner og dramatiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rudolf Steiner (født 27. februar 1861[10] i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goethe-forsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. I 1913 grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.
Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.[11]
Den unge Steiner gikk inn for en form for etisk individualisme, som han senere gav et mer eksplisitt spirituelt innhold. Hans epistemologi var basert på Goethes verdensbilde der «tenkning er et sanseorgan i samme grad som øyet og øret. Slik som øyet oppfatter farger og øret lyder, slik oppfatter tenkning idéer».[12] En rød tråd fra hans tidligste filosofiske fase til hans senere spirituelle orientering er målet om å vise at det i prinsippet ikke er noen faste begrensninger for den menneskelige erkjennelse.[13] Albert Schweitzer skrev i sin biografi Aus meinem Leben und Denken at han og Rudolf Steiner hadde det til felles at de begge arbeidet for å skape «en sann kultur levendegjort av humanistiske idealer, og til å oppmuntre mennesker til å bli virkelig tenkende individer».[14]